mot toppen
vi klarte det! naa sitter vi alle i abc, slikker sol, titter mot den turkise gudinne og kjenner tilfredshetens og stolthetens sodme fylle de moerbannkede kroppene vaare. naa skal vi bare fullfoere det logistiske, selvangivelseslignende knuten det er aa flytte et hjem, abc, og legge inn aarene. tjukklufta venter, og vi gleder oss som kalver foer vaarsleppet.
turen til topps var toeff. spennende dager med skarpe vurderinger av foere, vaer og form ble kronet med hell, umaatelig hell. vi kunne knapt truffet vinduet bedre, vaeret, som man er saa prisgitt i verdens ytterste (oeverste) kanter, viste naade!
det er en moeysommelig prosess aa naa helt opp - selv om kroppen er ferdig akklimatisert for c1 og c2, er den sliten etter saa lang belastning. tre dager med knallhard jobbing, og vi var i c3, 7500 moh. pusten gaar som en utdatert aircondition, alle bevegelser svir som om man har vaert for lenge under vann. mat er det siste man tenker paa, men det maa ned, selv om maten river i ganen - vannet koker pa noen og seksti grader..og saa kommer oksygenflaskene. aaa, saa godt. tre timer med oksygen foer avmarsj, soevn, nye krefter, nytt haap. ved midnatt staar vi klare, stjerneklart, maaneskinn, sherpaer som sjekker og dobbeltsjekker, evige tau mot himmelen, dundresser og kuldegys. vi er klare!
det gar moysommeig mot toppen. det eneste man ser er en lang slange av lys, oppover gaar det, det er moerkt og kaldt, pauser er det ingen som tenker paa. 35 minusgrader klistrer seg paa hansker og skjegg. sherpaene gjoer en fantastisk jobb, de gir ro i denne naadeloese verdenen.. saa kommer sola. vi klatrer oestveggen, saa den dukker opp bak fjellet. skyggen fjellet kaster mot horisonten er trolsk og ubeskrivelig vakker. hoeyere enn alt annet. naar vi bikker over plataaet.
endelig kommer vi opp paa plataaet. vi vet det er langt igjen, vi er over 8000 meter, det er tungt som f.., lufta river i lungene, men sola smiler og minner oss om at vi kommer til aa bli latterlig brente, for hvem har husket aa smoere seg i den beksvarte, iskallde natta, og hvem orker tenke paa det naa..? men vi vet vi har klart det! paa dette store plataaet vet du at du er paa toppen naar du ser everest, vi ser bort paa everest! ser henne rett inn i oeynene! vi jubler saaa hoeyt vi orker. det blir noen klynk. retrett. speed is safety. hodet er ikke helt med, vi gaar paa andre gir, beina lystrer ikke helt. uendelige rapeller, det er naa konsentrasjonen ikke maa svikte. vi maa til c2, og vi kommer dit. suksess! takk for turen! takk for livet! dette kommer vi aldri til aa glemme!
erling
Hilsener
Rita -- kjaere familie og venner hjemme. jeg vil oenske min bror frank aarseth, gratulererer med dagen 1.okt. jeg savner dere hjemme veldig naa, og gleder meg til aa komme hjem! ringer saa fort jeg har mobilkontakt. klem rita. ps - victoria, takk for hilsen. hvordan gaar det med hestene? blir det spektrum?
Danske Birgitte takker familie og venner for hilsener. jeg kom sgu til tops! det var haardt...og flot! jeg skriver email saa snart vi er online. knus til alle.
birgitte fn blev taareglad for rikkes gode nyhed. er stolt af dig! kh.
Frank-Jakob; tommy nilsen - ringer fra ktm soendag eller mandag, naar mobildekning. FJS
Siv hilser familie og venner, utsikten fra toppen er ubeskrivelig! toeff, men bra tur! stor klem fra siv
Odd hilser bursdagsgutta oppi langhaugan
Birgitte hilser til daniel, hannah, og david nicolai. savner dere og gleder meg til aa se dere snart
Petter - tusen takk for mange hyggelige meldinger. de har vaert til god hjelp for aa naa toppen
Siste dagbok vil komme fra Kathmandu (en gang mellom 4. og 6. oktober).
Til dere der hjemme:
Birgitte GT, Erling og Birgitte FN følger opprinnelig plan og kommer hjem til tidligere, avtalt tid.
Espen, Rita, Siv, Petter, Haavard, Odd og Frank-Jakob har endret billettene sine, og kommer til Gardermoen torsdag 8. oktober.
