Denne ekspedisjonen må sies å ha vært meget vellykket, både målt i toppresultat og turopplevelse. Istedenfor å oppsummere selv, kommer det her noen oppsummeringer fra våre ekspedisjonsdeltakere.
Turhilsen på vegne av ekspedisjonen og Hvitserk & Eventyrreiser - Haavard Gjerdset, Vina Del Mar 21. januar 2010.

NÅR NETTENE BLIR LANGE....
3 flotte dager i Chile, med akklimatisering rundt en spøkelsesby med tomme hoteller overalt. Sommervarmt med sol og t-skjorte på 3333 moh og utsikt over Santiago. Det toppet seg med god mat og drikke på nyttårsaften og vi var ute i det nye året og fikk sett all fyrverkeriet over 7 millioners byen. Så var dagen der, med fly fra Santiago til Mendoza i Argentina. Vi fløy over Andesfjellene og fikk et glimt av bla. Aconcagua. I Mendoza måte guidene jobbe litt med innkjøp av mat osv, mens vi turistene fikk sett oss litt om i sportsbutikker og testet fortausrestauranter og argentinsk rødvin…

Dagen etter var tillatelsene for fjellet klare og det ble busstransport til Andesfjellene. Så startet alvoret. De første 42 kilometerne inn til BC, skulle gjøres unna på 3 dager. Haavard og Odd disket opp med biff og potet til middag på campene, noe som vi satte stor pris på. Det ble tidlig og fort kaldt når solen gikk ned, og når teltkameraten snorker etter 4 sekunder på puta, blir nettene litt lange for en som normalt sover 5 – 6 timer pr. natt. Opp til BC kom vi og ble tatt godt vare på av våre venner fra Hvitserk & Eventyrreisers lokale samarbeidspartner Grajales.

Etter en hviledag, startet vi programmet oppover i fjellet med bæring og akklimatisering til høydecampene. Alt gikk etter planen og med nye oppdaterte værprognoser valgte sjefen med sin erfaring og sin vurdering og utsette toppstøtet med 1 dag, så vi fikk en ekstra hviledag i camp 1. Så var dagen der og vi flyttet opp til mellomcamp med en overnatting. Så flyttet vi opp til Camp 2 og selve toppstøtet startet klokken 04:00. For min egen del gikk det bra opp til ca. 6200 – 6300 moh. Da ble det for lite luft og kroppen ble for svak. Litt kjipt å se resten av gjengen dundre i vei opp lia, men alt må klaffe på en slik dag. Jeg kloret meg opp til ca. 6650 moh (Canaletaen) og da var klokken så mye at videre forsøk var håpløst. Jeg ventet en stund og tok imot resten da de kom ned fra toppen og vi gikk stort sett samlet ned til Camp 2 igjen. Der sovnet vel de fleste umiddelbart.

Dagen derpå ble også veldig tung, da alt utstyr skulle bæres ned til BC. Vel nede i BC smakte det godt med biff og en øl. Siste dag i fjellet – 42 kilometer i ett jafs ut! Nå står Chile, sol, bading etc. for tur. Alt i alt en fantastisk tur, som absolutt kan anbefales. Hilser til alle kjente som har fulgt med dagboka. Hilser spesielt til Gunn og til Louise, Fredrik og til Hanne – gratulerer med 11 års dagen den 22! PS: Hold av et kakestykke til meg…
Hilsen Jan Olav Haarsaker.

LYKKE
Hei alle hjemme i Norge! Når jeg nå skal oppsummere mine opplevelser etter denne turen vil jeg starte med å si at det har vært en fantastisk tur. Det å reise fra vinter i Norge til sol og sommer i Chile, møte nye reisekamerater, se mektige fjell på rekke og rad, spise gigantisk biff i Mendoza, vandre inn Vacasdalen, slite seg opp fjellsiden for så stå på toppen av målet – det er lykke! Å være på tur med 12 kjempehyggelige gutter, ligge 15 netter i telt, kulde, sterk sol, såre lepper, veldig solbrent, såre bein/tær – alt er verdt det! Her har opplevelsene stått i kø og nå venter 2 dager med sol ved Stillehavskysten. Bare en grenseovergang som må passeres først – en opplevelse i seg selv… Takk til Haavard og Odd som har guidet oss gjennom dette, alle i gruppa som sammen har gjort dette så bra, alle som har sendt hilsener – det er hyggelig og det varmer å kjenne støtten fra de hjemme.
Med beste hilsen Linda Valldal
PS! Gutta lurer litt på rangeringen – de står på topp alle sammen!

TOPP!
Hilsen Leif Haugen
PS! Cowboyen har nå leid toppsuiten i Vina Del Mar – for å få plass til muldyret sitt!

Takk for følget!
Vi vil med dette avslutte dagboken og takke for følget på denne spennende ekspedisjonen. Gruppen har hjemreise fra Santiago fredag 22. januar og lander i Oslo lørdag 23. januar klokken 14:50. Vi regner med at familie, venner og kollegaer møter opp på Gardermoen med flagg, champagne og hornmusikk. Og at helgen settes av til fotmassasje, skryt og hemningsløs beundring av våre Aconcagua-farere.

Er du en av dem som drømmer om å bestige Sør-Amerikas høyeste fjell? Vår neste har avreise 03. januar 2011, og du kan lese mer om turen her. 
Vi har allerede en god gjeng som har meldt sin interesse så vår anbefaling er at du tar kontakt med oss. Enten for å sende inn en påmelding eller for å reservere plass. Har du spørsmål om turen er det selvfølgelig bare å ta kontakt for en tuprat.

Nå er det din Tur! 
 

I Penitentes så er egentlig programmet slutt og folk kan velge litt hva de ønsker. I denne gjengen så velger samtlige å reise til kysten for å ha to netter på hotellet på Viña Del Mar. Det blir avslapping, rødvin og badeferie. Det er etterlengtet – og fortjent. Haavard forteller at de har begynt å oppsummere turen og at han skal sende dette på e-post til oss så fort han får tid. Det betyr at dagboken ikke blir helt avsluttet enda, så følg med.

Ved lunsjtider på fredag er de tilbake i Santiago for å sette kursen nordover til Norge igjen.

Haavard ringte inn nå i kveld og forteller at turen ned har gått fint. Det har snødd en del og er tåkete, så det har vært litt kjølig og ikke så hyggelig. De gikk via Camp 2 og Camp 1 for å ta med seg alt utstyret nedover igjen. Gjengen er slitne, men veldig happye. Nå gjenstår pakking av Basecamp før de skal ut av fjellet i morgen. Haavard lover en lenger rapport fra toppstøtet via e-post så fort som mulig. Så vi får smøre oss med tålmodighet til da!

Helt til slutt sender Ragnar en hilsen hjem til sin storesøster som har bursdag i dag. –Hipp, hipp – Hurra!

Hilsener:
Det har ikke blitt sendt noen hilsener til gjengen siden torsdag kveld, grunnet toppstøtet. Redaksjonen har mottatt mange e-poster, men vi ber om forståelse for at disse ikke har blitt sendt videre fordi vi ikke ønsket å sprenge kapasiteten på satellittelefonen. Hilsener som har kommet etter toppstøtet vil heller ikke bli sendt videre, med unntak av bursdagsmeldinger til Linda i dag. Gruppen har mobildekning igjen innen noen dager, så vi avslutter med dette muligheten for å sende hilsener via redaksjonen. Det har vært en enorm respons på muligheten til å sende hilsener og det varmer på en slik lang fjelltur. Takk for det!
 

Det er nydelig vær i camp, men natt til i dag kom det ca 15 cm med snø. Dagens etappe fra Mellomcamp til Camp 2 tok ca 3 timer, og underveis så hadde de mye vind og fokksnø, og det var veldig vanskelig å sette opp teltene i leiren. Når alle teltene var slått opp stilnet vinden og nå er det klart og flott. De har nytt et måltid med Real Turmat og er spente for nattens ferd. Haavard melder om at de starter klokken 04:00 natt til søndag, lokal tid. Da regner de med å stå på toppen klokken 12:00, lokal tid.

Helt på slutten har Pål en kort hilsen til venner og bekjente i Tromsø: -Er det noen som kan hjelpe meg med en rimelig sokkelleilighet i Tromsø, da min kjære kone har kastet meg ut fra vårt felles hjem grunnet feil navn i en tidligere hilsenen hjem?
(Redaksjonen må kanskje ta skylden for dette, det er mulig at en hilsen som Pål sendte hjem skulle gå til Sissel og ikke til Gunn.)

Resten av gjengen savner dere andre der hjemme, dog ikke så mye – avslutter Haavard med en kjapp latter som tyder på at dette var ironi.

Følg med!

Turen til Mellomcamp gikk fint. De brukte ca 2 timer, og alle kom opp. Det var en fin tur og folk har overskudd. Det trenger man for dagen i morgen. Selvfølgelig er det noen som sliter med litt rask i magen, men det er sånt som hører med når man er på en slik tur i høyden. Om det er høyden, det å være spent, hygiene eller maten som gjør det er usikkert, men det er sikkert at det ikke er noe farlig slik ting er nå.

I morgen starter de å gå ved 10-11 tiden. Da flytter de seg til C2 hvor de skal lade litt før toppstøtet starter på natten. Følg med!

John Arne og Haavard kom opp igjen fra Basecamp hvor Haavard har ordnet med diverse og John Arne har ladet batteriene. John Arne tok med seg litt etterlengtet smågodt som Cola og annet diverse. Deilig.

Einar er fremdeles litt småuggen i magen, men han spiser grøt til den store gullmedaljen og er optimist. Trond var oppe mellom Mellomcamp og C2 i dag. Formen han er relativt bra og det ser lovende ut.

Ellers så har gruppa bare tatt det rolig. De bygger overskudd og tar turen til Mellomcamp i morgen. Så er det toppen som er neste mål, natt til søndag. Følg med!

Helt til slutt så hilser Haavard til Robert og gratulerer han med dagen.

Hilsener
Vi kommer IKKE til å sende hilsener til noen deltakere mellom onsdag kveld og mandag morning. Dette fordi vi ikke ønsker å sperre mottaket på satellittelefonen. Alle hilsener som kommer i denne perioden vil dessverre bli oversett, og vi ber om forståelse for dette!

- John Arne og jeg er nå i Basecamp for å ordne med logistikken. Vi har utsatt toppstøtet en dag og må derfor gjøre litt om på planene med bærehjelp for returen til lavlandet. Toppstøtet er satt til natt til søndag. Da er det meldt bra vær. Litt snø, men lite vind. Det blir bra, sier Haavard på satellittelefonen fra Basecamp.

I Camp 1 er stemningen god. Påls lager sine egne vitser, og det hender at folk ler av dem. I morgen har de nok en hviledag i Camp 1 før de starter opprullingen til toppnatten. Trond har lenge forsøkt å bekjempe mageproblemene med antiback og god hygiene, men nå har han gått over til Imodium i håp om at det skal hjelpe. Han holder humøret oppe og alle krysser fingrene. Gruppen hilser hjem og takker for alle hilsener – de varmer.
 

Turen opp til Camp 2 gikk veldig bra. Gruppa er sprek og selv om det var tøft så klarte alle seg fint. Trond som har slitt litt med vond mage de siste dagene valgte å bli igjen i Camp 1, mens Einar føler seg mye bedre og ble med opp til Camp 2. Sterkt!

På Camp 2 var det ingen andre, men når de kom ned igjen til Camp 1 så hadde det kommet flere andre grupper dit. På kvelden/ettermiddagen var det mest mulig avslapping som gjaldt + mentale forberedelser for toppstøtet. De har nå begynt å telle dager og studere værmeldinger. Planen er toppstøt natt til lørdag eller natt til søndag..

Onsdagen er det hviledag i Camp 1, og hvis de ikke starter toppstøtet før natt til søndag så blir det hviledag i Camp 1 på torsdag også. Haavard og Odd lover å holde oss oppdaterte. Følg med!
 

Vi tok turen fra Camp 1 til Mellomcamp i dag og det var tøft. Det har blåst veldig mye og gruppen var veldig slitne. Vi sleit oss oppover lia, og det gikk treigt og tungt. Einar og Trond ble ikke med hele veien til mellomcamp, men returnerte og gikk tilbake til Camp 1. De sliter litt med magen, men vi satser på at de er klare til dyst igjen i morgen.

Det var en herjet gjeng som kom tilbake til leiren i ettermiddag, og det var ikke noe lettere med middagen. Mat, utstyr og annet fløy fra oss og det var et strev. Vi håper og tror at vinden vil gi seg og at vi får en ny flott dag i morgen. Da er det flyttedag og etablering av leir i Camp 2 som er målet. Vi har begynt vår ferd mot toppen!

Det er tydelig at det er mange i gamlelandet som følger ekspedisjonen og det er veldig hyggelig. Vi minner om muligheten til å sende hilsener til deltakerne, MEN: Meldingen kan ikke være mer enn 120 tegn totalt. Dette må inkludere navnet til den du ønsker å sende meldingen til. Grunnet stor pågang av hilsener så er det fint om den begrenses til å være en hilsen ”uten datostempling”. Meldingene sendes som sms til satellittelefonen og det hender de blir køet og ikke kan mottas samme dag. Da er det eventuelt dumt om meldingen er ferskvare. Din hilsen kan du sende til tonje@hvitserk-eventyrreiser.no. Merk meldingen med Aconcagua + deltakerns navn.

Haavard har i de siste dagene snakket mye om været, og det er helt naturlig når man begynner å nærme seg toppstøtet. Vi her hjemme sender daglige værmeldinger ned. Det er ikke alltid de stemmer, selvfølgelig, men det kan være en god pekepinn. Ønsker du å se værmeldingen fra Aconcagua kan du trykke her. Velg 6-dagers info og trykk på Top: 6960 eller Mid: 5894. Det er i dette området de befinner seg nå.

Hilsener:
Haavard hilser tilbake til sin kjære søster Solvor.
Leif hilser sine der hjemme og takker for hilsenen.
 

Vi har gått fra basecamp til Camp 1 i dag. Det er ca 800 høydemeter og vi brukte 4 – 4,5 timer på turen. Vi gikk i et flott, jevnt tempo og gikk forbi flere andre grupper. Det har aldri skjedd før i Hvitserks historie, men det føles veldig riktig. I camp nå så er gruppen veldig slække og avventende. Men i morgen er det full fart. Da skal vi opp til mellomcamp på 5200-5300 moh. De neste dagene er det meldt mye vind, med ca 100 km/t på toppen. Hos oss blåser det 50 km/t og solen skinner. Vi tar dagene som det kommer og vil se an forholdene hver dag. Planen er nå å opprettholde den gode humoren og holde oss friske. Vi storkoser oss på tur!

Underveis så langt så har vi stort sett spist godt og kost oss veldig. Det er gode retter både til frokost, lunsj og middag. Til middag i kveld var det krydret kylling med ris og fersk ananas med smeltet sjokolade til dessert. Flere av oss begynner å bli litt småfeite, men vi tar det nok av oss igjen i neste uke. Hehe. I fjellet har det vært gode forhold med litt snø som dekker over det verste støvet. Det har nok også gjort sitt til at alle er i så god form. Det er passe mye folk i fjellet og vi har blitt kjent med flere grupper. Det er mange som kjente Rolf Bae, så det er tydelig at denne flotte mannen også satte sine spor på Aconcagua.

Hilsener:
Linda hilser til mamma og pappa, Therese og gjesten av gjengen: -Jeg håper dere har det bra, det har jeg! Glad i dere. PS: Ingeborg og Oline; dere må være med på neste tur. Og Marianne; takk for sist!
Haavard hilser Elin, Tinka, venner og turkamerater, og spesielt til Lars Ebbesen: -Tusen takk for omtanken på min bursdag. Det varmet at du tok kontakt med min kjære kone Elin på denne dagen.

Ragnar hilser til mamma og pappa: -Formen er meget bra. Bæringen av fellesutstyret gikk fint.
Hilsen fra pappa til Håkon, Silje & Eivind.
Håkon hilser til Odne og resten av rampen på Bjerke, og selvfølgelig til Grillforeningen: -Alt er helt topp!
(Red anm: Det bråker litt på linja når Haavard sier dette og vi er derfor usikre på om Bjerke er riktig. Vi fikk heller ikke med oss hele navnet på Grillforeningen).
Trond hilser til familie og arbeidskollegaer: -Jeg har det veldig bra!
Einar hilser alle venner, og kommer med en liten korreksjon: -Barnebarnet heter Elias!
John Arne hilser til paps og gratulerer med dagen søndag 10. januar.
Pål hilser til alle, men spesielt til Gunn. (Her er linjen også noe skurrete, og vi tar forbehold om riktig navn. Håper noen kjenner seg igjen..)
Linda hilser hjem til mamma, pappa og Therese.

Helt på slutten blir meldingen avbrutt med en hilsen fra Armin til Selma og Martine i Trondheim og Sarah og Salto i Molde. Vi tar gjerne imot korreksjoner på hvem dette er fra. Dette kan sendes til tonje@hvitserk-eventyrreiser.no.
 

Haavard og Odd ringer klokken 11:00 på formiddagen. Da sitter de i solveggen og pakker utstyret for morgendagens bæredag til Camp 1. Haavard har bursdag og har blitt invitert til feiring i kveld. Det er deltakerne som inviterer til feiring så de er usikre på hva det innebærer. Men hyggelig, det blir det! Planen for dagen er klar; spise, kose, pakke og nyte.

(PS: Bildet av Haavard er fra Ama Dablam ekspedisjonen 2007)

Klokken er 17:30 lokaltid og gjengen har brukt 6 timer og 45 minutter på dagens etappe fra Pampa De Lenas. Det er 1 time og 15 minutter mindre enn optimal tid. Odd begrunner dette med mye vind og et behov for å komme i camp fort. –Alle i gruppa vet at dette ikke er noe vi skal fortsette med resten av turen, men i dag var det nødvendig å gå så fort. Vi jekker ned mange hakk i mårra og glir da inn i et rolig tempo igjen, sier Odd. –Alle er i god form og koser seg på tur. Folk er flinke til å slappe av i pausene og det er ikke noe stressing. Nå skal vi snart nyte en bedre biffmiddag med pasta og oliven.

Hilsener:
Jan Olav hilser til sin tålmodige kone, Gunn. Han hilser også til alle kjente der hjemme og til onkelbarna Louise, Hanne og Fredrik: - Onkel koser seg på tur!
 

Dette er vår første natt i fjellet og vi kom frem til leir ved 15:30 tiden i ettermiddag. Været er strålende og det er stille i camp. Det er lite andre folk i camp, og vi har en veldig god stemning i vår gruppe. Vi går jevnt og godt, og har blitt veldig samkjørte. Gjengen virker veldig sterk. Nå holder Odd og jeg på å lage middag, mens resten slapper av rundt om her. Det står biff, grønnsaker og rødvin på kveldens meny.

I morgen skal vi gå en lang og tung etappe til Casa de Piedra, 3200 moh. Det er kun 400 høydemeter stigning, men det er kanskje turens lengste og seigeste etappe og vi kommer nok til å bruke litt over 8 timer. Vi hilser hjem og gleder oss til resten av turen.

Hilsen fra Aconcagua

Hilsener:
Ønsker du å sende en kort hilsen til deltakerne på Aconcagua? Send en e-post til tonje@hvitserk-eventyrreiser.no. Merk e-posten med Aconcagua. Hilsen til (din venns navn).
Hilsenen kan ikke være lengre enn 120 tegn. Vi forbeholder oss retten til å redigere eller korte ned hilsener.
 

Etter hyggelig samvær der, går vi nok som alltid innom Esso-stasjonen for en siste pils før den Gode nattesøvn!

Vi forlot Farallones klokken 05.30 i dag tidlig. 43 hårnålssvinger lengre nede og 20 kilometer lengre nord, ankom vi igjen flyplassen i Santiago. Så å si alle måtte sende håndbagasjen sammen med den andre bagasjen – vi slapp utrolig nok fra det uten å betale for noe overvekt! Så inntok vi frokost og entret flyet til Mendoza, Argentina. Noen sov de få minuttene over Andesfjellene, mens de som satt på venstre side nok fikk med seg synet av Aconcagua!

Vel fremme ble vi som vanlig tatt vel imot av en lokal guide, som ikke kunne et eneste ord engelsk – men det tok vi med stoisk ro. Etter noen minutter på bussen, ankom vi El Portal – som er vårt suitehotel – siste følelse av luksus på MANGE dager! Alle dro etter innsjekk på byen og gjorde seg kjent med gatene i Mendoza. Odd og Haavard var i banken og vekslet store summer fra USD til Argentinske Pesos – alle permiter til fjellet koster. Så dro de videre til et supermarked og handlet i over 3 timer – da var halvparten av handlelisten unnagjort for fjellet. Resten handles inn i morgen.

Einar mistet en plombe på flyplassen i Santiago, så han måtte med god hjelp av John Arne, få akuttbehandling av en kvinnelig tannlege her i Mendoza – nå er tannen bra igjen!

I morgen skal vi hente permits klokken 09.00 lokal tid, så gjøre siste innkjøp, før vi busser opp til Andes og Penitentes. Da har vi som skrevet ikke mobilkontakt lengre. Der venter MYE orging/pakking/repakking og snakk om fjellet, før vi går til sengs for siste gang på 15 – 17 netter: Da ligger vi på liggeunderlag.

Ønsk oss lykke til!
Haavard Gjerdset, Mendoza 2.januar 2009.

Vi er alle samstemte om at dagen i dag og dagene her på Farallones har vært supre/hyggelige og nyttige.

I morgen venter den store biffmiddagen i Mendoza – Babybeef – dvs. 600 gram ren filet, sammen med en god temperert rødvin fra Mendoza. Vi skal også skaffe tilveie Permit for Aconcagua, samt gjøre siste innkjøp av ting og tang. En STOR handledag også med andre ord.

Vi hadde en noe stille og tung frokost i dag, kanskje pga. nyttårsaften. Men da vi gikk ut døra for dagens turmål, smilte livet igjen – blå himmel, høy sol og vakker og vill natur. Vi var alle oppe på La Parva ca. 13.30. La Parva er et vakkert fjell på 4050 moh og har en unik utsikt mot Andesfjellene. Vi småsov i stekende sol på toppen i halvannen time, før vi gikk de 1600 høydemeterne og 10 kiliometrene ned til lodgen vår igjen. ALLE hadde en stor dag, med frafall av alle symptomer på høydesyke. Så var det selvsagt mer spa i boblebadet og en strekk på senga.

Bare så det er sagt klart og tydelig: Einar ble IKKE stoppet i tollen pga. et eple, men pga. flere mandariner som kona visstnok hadde lagt i jakkelomma hans. Jon Arne og en ikke navngitt person kjøpte forøvrig dagens dyreste rødvin – 750 kroner for ei flaske rødvin i Chile – slå den!

Ny dagbok fra Mendoza følger i morgen – skrevet på PC – så vil alle dagbøker fra søndag gå fra satellitt-telefon. Dvs. at alle dere hjemme, som har telefonkontakt med oss, ikke har det så mye lengre. Fra midt på dagen søndag, har vi ikke dekning på mobil, før tidligst 19. januar igjen. Men send gjerne inn hilsener via kontoret så blir den videresendt via satelitt til oss.

Ingen vil sende hilsener på dagboken i kveld, de venter til vi er ute av mobildekning. Derfor benytter Haavard anledningen til å sende nok en (lang)hilsen:
Lars Ebbesen med familie – takk for alt hyggelig samkvem i 2009 – ser virkelig frem til hyggelige stunder i det nye året. Vi må få til årets tur til Kenya/Tanzania i april/mai!
Elin – ønsker deg og Tinka en riktig fin tur på Gulfjellet lørdag! Unner dere alt godt og er kjempeglad i dere begge!
Per Ivar Larsen – ser virkelig frem til å komme på besøk til deg etter Acon lørdag 23. januar. Gleder meg til badstue og evt. et utendørs boblebad med utsikt mot Trysilfjellet!

Så kommer en hilsen til faktisk – denne er fra Ragnar:
Hilser til Gruppen med STOR G – Har det aldeles utmerket blant flotte fjell. Henger ofte litt etter gruppa, pga. nytelse av natur og dokumentasjon av dette i form av MANGE bilder!

Da ønsker vi dere alle en STOR lørdag – vi skal i alle fall nyte dagen i fulle drag!

Haavard Gjerdset, Farallones 1. januar 2010.

I går kveld, gikk alle i til køys tidlig (i halvsvime) – dvs. ca.22 30 lokal tid – en lang reise med påfølgende aktiviteter gjorde sitt. Vi sov i over 9 timer og våknet til en nydelig blå himmel med solen lysende over Andesfjellene! Klokken 09 00 presis gikk alle med solkrem og godt humør oppover mot dagens turmål – El Colorado – 3333 moh.

Vi fikk følge av noen snille og trofaste lokale hunder. Solen tok straks tak i våre bleke huder og fikk oss i alt annet enn julestemning. Humøret og skrønene satt løst og vi gikk i et respektabelt tempo, ispedd gode og avslappende pauser underveis. Vi ankom toppen før tidsskjema, noe som medførte ”nakenbading” i sola et par timer oppe på toppen. Noen sovnet, andre tenkte dypt, mens de fleste bare koste seg uten videre tankevirksomhet. Alle følte velbehag og akklimatiseringen var gjort. Høydepunktet var da Trond serverte lokalt produsert sjokolade fra Valdres med påfølgende gode historier om bakgrunnen.

Turen ned igjen gikk i rasende tempo og vi var i enda bedre humør – hvis mulig. Pål begynte å mase om kaldt øl, før vi var nede på lodgen igjen. Da vi ankom vårt ”hjem” ca. 16 00, ble det hundeslagsmål og en del kalde pils, ispedd mer sol steking på røde huder – og selvsagt noe rødvin som matchet huden vår. Leif var småhissig da han ankom lodgen, fordi den kalde ølen ikke ble servert umiddelbart, men nå er han veldig lykkelig og snill som et lam. Når smerten av tørr og brent hud ble påtagende, gikk de fleste av oss i boblebadet – en umiddelbar smerte på magen – ble veldig raskt avløst av en meget behagelig spafølelse, som spredte seg over hele systemet.

Nå forberedes middagen med hudkrem, godlukt og rene klær – samt en kald pils med tanker om det året som er gått. Vi har en klar avtale om at ingen skal gå til sengs før det nye året – det bor tross alt over 7 millioner mennesker nede i lia her – i en by kalt Santiago.

Vi vil alle utbringe en skål for alle dere eksakt ved midnatt – da er klokken 04 00 hos dere!

Med dette sender vi alle enn ærbødigst og ydmyk hilsen om et hjertelig godt nytt år til ”all of You”!

Før hilsener strømmer på, må vi referere til en pågående diskusjon – satt i gang – av Leif: Hva er øst/vest/nord/sør og hvorfor er ”alt” motsatt her? Solen går ned i øst, men det er egentlig vest? Hva er opp ned og er jorden egentlig rund? Selv de enkleste ting som at Santiago ligger ca. sør for oss her vi er nå, er blitt umulig for Leif å skjønne. Alt har på en måte snudd livet opp/ned for Leif. God rødvin, har plutselig blitt dårlig…

Haavard sender en inderlig og oppriktig god hilsen, som han har hatt gleden av å ha vært på tur med i løpet av 2009: Kilimanjaro, Mount Kenya, Romsdalen, Stetind, Cho Oyu, Island, Nairobi, samt mange andre fine småturer med kjempetrivelige turkamerater og venner. En ydmyk og varm hilsen går til kjære Elin i Bergen – takk igjen for tålmodighet og toleranse – jeg elsker deg! En varm hilsen til ”The Solbakkers”, Larsen, Børre, Erling, Bjørn, samt familie og andre venner.

Mikkel ønsker alle kollegaer og elever ved Rjukan VGS et riktig godt nytt år! Til mamma, pappa og Bjørn: - Jeg har det fantastisk fint her nede i Andesfjellene! (Til opplysning har Mikkel vært på Ojos Del Salado – 6 893 moh når vi andre traff han i Santiago!) Håper dere har en bra feiring der hjemme. Takk for det gamle året, og et riktig godt nytt år ønskes dere!

John Arne hilser ubarbert til: Je, LaLe, familie og venner. Vi skal oppleve mye nytt og spennende sammen i 2010! Vi er stjernestøv – ”No space between us!”

Einar helser sin eldste sønn Are Mauricio og Tone med barna Nora og Jens. Helser ellers alle på Sandane – ”Gløppen er tøppen!”

Pål sender en dyp og kjærlig 50 –års hilsen til sin gode venn Svein DM.

Jan Olav sender bursdagshilsen til sin 9-årge nevø, Fredrik. Gratulerer med dagen!

Haavard, Chile 31.desember 2009.
 

Gruppa har allerede rukket å legge en plan for turen: -Vi skal tasse rolig opp på toppen for så å returnere til Vina del Mar for å bade.

Men først skal de via Paris, høye biffer i Santiago og akklimatisering Farellones (Chile). I Santiago venter Mikkel som har returnert etter et vellykket forsøk på å nå toppen av Ojos del Salado, verdens høyeste vulkan - 6891 moh. Vi gratulerer med bragden, og gruppa gleder seg til å se deg. –Vi er glade for at Mikkel har toppet Ojos del Salado. Da er han godt akklimatisert og kan bære tyngst av oss alle på fjellet. Meget bra, spøker Haavard.

Haavard og Odd lover å ta kontakt så fort de lander i Santiago. Etter det blir dagboken oppdatert så ofte som mulig, men kanskje med noen forsinkelser grunnet nyttårsferie for oss kontorrotter i Norge (som håper på en skitur eller to i helgen).