Dagbøker

Lovet egentlig å skrive en dagbok i går, men du verden, øynene blir fort tunge etter et toppstøt. Her kommer den: En fantastisk natt og morgenkvist ble avløst av noen nokså friske snøbyger med 15 sekundmeter i trynet - man våkner i alle fall.

Det ble en tøff natt med mye vær - både vind, snø + diverse, som Erling uttrykte det. Men en besluttsom gjeng skulle til topps! Svein, sterkeste mann i gruppa, har dratt på seg et virus, og måtte snu på rundt 5000 meter. Omsider kom Marie Kristin, Gaute, Tormod, Knut Jostein, Anita og Erling til topps, og er nå på vei ned. Erling sender en mer utfyllende rapport senere. Følg med!

Endelig ser det ut som høytrykket er her. Vi regner med toppstøt i natt. Alle er friske og sterke, og særdeles klare etter å ha lest ut bøker, spist uendelige supper og nesten pådratt oss liggesår. Det kan være litt ulidelig å vente, men den som venter på noe godt... En del vind men klar himmel over Elbrus nå. I tankene er vi der allerede

I dag har vært en spent dag. Slappe av, småmekke litt utstyr, spise og drikke godt. Det har ikke vært lov å tenke på toppstøtet før i dag, men nå setter den sitrende spenningen inn. Den sitter i veggene. Alt utstyr ligger klart, i petimetrisk orden. Men vi er veldig usikre på været.

Været på Elbrus er av det lunefulle slaget om dagen. Meteorologene sier strålende sol, snøen pisker og loklaguidene himler med øynene.  Gårsdagen begynte med vått snøvær og utsettelser, gikk over i tett tåke og endte i solnedgang og til slutt en fantastisk stjernehimmel over Elbrus.

Erling rapporterer: Oppe i base camp, de til dels beryktede tønnene, er livet ganske lett å leve. Javel, så er vi høyt over havets overflate, men problemene vi må ta stilling til begrenser seg stort sett til soving, spising, rusling i fjellet og trivelig samvær.

Nå er vi i gang. I dag har vi tuslet opp til tønnene, utgangspunktet og base camp for Elbrus, som vi kommer til å bli veldig godt kjent med de neste dagene. Vi flytter dit i morgen. Ett skritt av gangen. Marie rynket riktignok kraftig på nesen over dofasilitetene, men bare før erling overbeviste alle om at dette bare er et kulturelt uttrykk, ja faktisk en uvurderlig kulturskatt, som vi bare må nyte mens vi kan... Alle er forøvrig friske og raske, og vi smiler fra øre til øre
 

Kort referat fra frokostbrief - rom 101: Hannibal og Fantomet melder om bisarre leker på kveldstid. Fantomet våknet av at han klamret seg til isøksen. Vi vurderer å tilkalle Anita, som har erfaring som løvetemmer..

Hannibal Lecter, Fantomet og Davy Crocett er på frifot!

Vi har vært velsignet med dårlig mobildekning et par dager, og hadde vi brukt satelittelefon her nede, hadde moskva plukket opp signalene, og etterlyst oss som georgiske terrorister, så etter kort rådslaging måtte dagboka vike. Beklager. Fra nå av er vi på nett igjen!

Liten mellomlanding i Moskva igår. Nå sitter vi i minibussen ut mot flyplassen og gnir oss søvndrukne i øynene og hører på herlige, russiske kjærlighetsballader. Klokka er halv seks om morgenen russiks tid, halv fire hos dere, og det er bare litt over 6 timer siden vi med nød og neppe fikk skvist oss gjennom passkontrollboden til den trivelige dama med militærlue stor som et telt og smilehull som en hyenehund. Men nå er vi  på vei. Kaukasus synger om oss.