Mandagen ble, oppskriftsmessig etter Lonely Planet, en prøvelse i grensepasseringer og tålmodighet, men til slutt våknet den skadefro grensevakta, gned seg i de blytunge øynene, hevet armen dovent, og slapp armen med stempelet ned på de nødvendige tillatelsene. Takk skal du ha. Sov godt! Vi var inne.
Dagen etter tok vi endelig de første stegene inn i den mektige, Kaukasiske fjellheimen, som ifølge bergenseren vår kan sammenlignes med byfjellene. Storslått. Dessuten vrimler det av unger (!) her - vi holder til like ved en sommercamp for russiske skolebarn, som konverserer livlig med Anita og prøver å sjekke opp Marie. De tror vi kommer fra planeten Pluto.
En lang, herlig bretur opp mot Gumashitoppen var neste steg i akklimatiseringen og mestringen - vi måtte riktignok snu litt under målet, fordi en haikjeft av en bre skapte problemer vi ikke ville utfordre, men det ga til gjengjeld rikelig med tid til å trene utsklidning og bruk av isøks (les:base i snøen).
Vi er nede i dalen nå. Noen som synes dusj og en pils høres fristende ut? Tror det!
Vi høres
