Svein, som alle visste at helt sikkert skulle til topps, og antakelig sterkest av alle, dro på seg noen virusgreier, og hadde dessverre ingen mulighet denne gangen. Skikkelig kjipt, men sånn kan det være av og til.
Resten av oss sto med hevede armer på Europas tak i går formiddag. Selv gikk jeg sammen med Anita, som med enorm viljestyrke, kjempet seg til topps litt etter hopen. Vi hang litt med nebbet da vi forsto at vi ikke ville rekke gondolbanen med fra tønnene til Azau der de andre bælmet øl og så fotball-VM. Men vi fikk unasett kanskje den aller fineste kvelden og morgenen på fjellet, som i dag bød på stekende sol og total vindstillhet.
Nå gjenstår badstu på russisk vis (selvsagt har vi bjørkeris), avslutningsfest her og en verdig rundreise i den undervurderte verdensmetropolen Moskva.
Om litt møter Anita og jeg resten av gruppa til lunsj. Det blir nok et par røverhistorier :)
