Katrine har levert en kort rapport nå rett før startskuddet. "Barafu Hut. Nå står vi på startstreken, så spente så spente. Har vi på den riktige stilongsen, er seigmenn godt på toppen, kommer jeg til å fryse, er det veldig bratt og kommer jeg til å klare det? Jo, spørsmålene er mange og spenningen stor, men med en slik herlig gjeng vil vi få en flott tur i måneskinnet i natt. Tenk på oss nå! Dere hører garantert fra oss når vi er vel nede med en kald øl hånden. Høyfjellshilsen fra Katrine og gjengen.
Vi her hjemme kan legge til at de nok kommer til å starte rundt midnatt eller rett før, og derfra går det rett oppover og oppover før de forhåpentligvis vil stå på kraterkanten rundt 08 tiden i morgen tidlig (fredag). Toppstøtet er tungt, langt og veldig tøft, og det krever absolutt sin mann og kvinne. I mørket snegler man seg oppover med hodelykt på en lang lang rekke. Man tar rikelig med pauser, men man kan heller ikke ta for mange, da fryser en fort. Men så snart solstrålene dukker opp kommer også de ekstra kreftene. Og da er de ikke langt unna toppen. Fra kraterkanten tar det ca. 45 minutter bort til skiltet, det kjente symbolet som mange forbinder med Kilimanjaro.
Vi krysser fingrene i spenning og venter på full rapport fra toppstøtet!
23.09.10 - NÅ GJELDER DET!
(foto Erling)
Da er det bare å ta ett skritt av gangen. Toppen nærmer seg (foto Erling)
Ja, folkens nå gjelder det. Hele gruppen er nå samlet i Barafu camp, den aller siste campen før toppen. Om ikke mange timene setter de endelig igang med toppstøtet. Det kommer til å bli fryktelig spennende!
