Alle er målrettet og fokuserte. Det gjelder å sette en fot foran den andre og puste for harde livet. Men det er tungt og krevende terreng, så denne natten vil ingen glemme. Vi tar pauser med jevne mellomrom, men det er ikke lett å få ned hverken seigmenn eller nøtter. Noen er i god form, noen er svimle, andre litt kvalme, men ingen klager, bare biter tennene sammen og henter krefter de ikke visste de hadde. Bente, som har slitt med høyden i flere dager, men som ellers er i svært god form, må snu på rundt 5000m. Det er et valg som ikke er lett å ta, men kroppen vil ikke, og hun returnerer til campen sammen med guiden Beatus. Vi andre strever oss videre, og i mørket virker det langt og bratt, men når det lysner av dag får vi nye krefter og blir belønnet med den vakre soloppgangen rett før kraterkanten ved Stella Point. Nå er vi temmelig nær, men de siste 200 meterne er utrolig slitsomme. Pusten går og bena skjelver, men opp og frem skal vi. Kl.08.10 kan vi slippe jubelen løs, gledestårene strømmer og vi kan være temmelig stolte over oss selv.
25.09.10 - RAPPORT FRA TOPPSTØTET DEL 1
På vår vei mot toppen går vi forbi flere store breer (foto Erling)
(foto Erling)
"STJERNELAGETS" toppstot mot Uhuru Peak.
Etter mange dager pa vandring, føler vi oss klare når vi legger avgårde mot toppen.Det endelige målet for turen vår. Vi har lagt grunnlaget opp alle motbakkene, der vi har sanket høydemetre og aklimatisert oss godt for de store høyder.
Nå er endelig dagen her.Eller det vil si natten! Klokken er 23.30 i det vi tenner hodelyktene og setter ut av campen i pole pole (sakte sakte) tempo. Det er minus 6 grader, vindstille og over oss lyser fullmånen. Bedre enn det kan det ikke bli.
