Beste Camp: Shira
Beste alene tur: Barafu Camp-Millenium Camp Night Walk (Bente)
Beste tur: Breakfeast Wall - Karanga
Betse overraskelse: Knekkebrød og kaviar
Beste suppe: Gresskar og gulrot
Beste gryterett: Green banana stew
Beste tid på døgnet: AT med spekemat (AT=After Trek)
Beste replikk: "Could you please lower your voice". Sagt kl.19.30 i første camp.
Beste Yatzi vinnere: Anne Kari og Katrine (hm...vi spilte bare en gang)
Beste Teltkamerat: Kari og Kristin (ikke Bente, pust og pes) (ikke Anne Kari, snorkequeen)
Beste pratmaker: Jeanette og Bente. Er det mulig?

STØRSTE OPPLEVELSE:
Uhuru Peak
Fullmåne
Soloppgang, solnedgang
Det evige fine været
Utedoen som manglet en vegg og dermed hadde fantastisk utsikt til Mt.Meru og solnedgangen.
Guidenes hjelp og tilstedeværelse toppnatten
Stemningen i gruppen.
Avsluttningsfesten hvor nesten alle deltagerne ble gift, og noen kanskje aldri fikk lagt seg.

Til alle dere i Stjernelaget- tusen takk for en fantastisk tur. Det har vært en opplevelse for meg å dele dette, med nettopp dere!

Og til alle dere andre, bli med på tur da vel!
Glad hilsen fra Katrine.

Den lokale øl: Kilimanjaro Premium Lager (foto Kristian)

Nå skjønner alle at å nå Afrikas tak koster krefter, og at dette er en opplevelse som gir minner for livet.

Fra 5895m skal vi ned til Millenium Camp på 3100m, men først innom Barafu for å pakke bager og få oss noe mat. Det er 13 timer siden sist! Noen smugsover nok også litt, men det er ikke så bra for hodepinen, og de blir fort vekket igjen. Vi tar et siste kraftak, kommer oss på bena og går de siste timene ned mot campen. Her blir det Kilimanjaro øl og popkorn i solen. Gjett om vi føler det er velfortjent??!!
Neste morgen er det ned til parkutgangen, lunsj, farvel til alle bærerne våre og tilbake til hotellet.
Vi er i strålende humør, så det gjør ikke så mye om det er kaldt vann eller bare varmt vann som kommer ut av dusjen, hvis det da kommer noe vann i det hele tatt. Vi kjenner hverandre neste ikke igjen når vi møtes til middag. En ukes støv og skitt er ute av håret, vi er solbrune og litt medtatte, og kanskje bitte litt melankolske. Dette er siste natten med gjengen - LA OSS FEIRE!
Det blir taler og skåling, og planlegging av nye reiser. Ja, for en ting er sikkert, dette blir ikke siste tur, for nå vil:
alle pa onsdagstrening, Jeanette vil telte i Nordmarka, Bente skal på dikevandring i Nederland, eller til Aconcagua, Svein Erik, Kari, Leif Rune og Hanne vil til Peru, Alexander vil kjøre ski ned fra Elbrus, Anne Kari kommer seg kanskje til Everest Base Camp og tar med seg sine gode venner Kristin og Marit. Marianne og Odd Arild snuser også på nye reisemål.
Blir du med?

Katrine har levert en kort rapport nå rett før startskuddet. "Barafu Hut. Nå står vi på startstreken, så spente så spente. Har vi på den riktige stilongsen, er seigmenn godt på toppen, kommer jeg til å fryse, er det veldig bratt og kommer jeg til å klare det? Jo, spørsmålene er mange og spenningen stor, men med en slik herlig gjeng vil vi få en flott tur i måneskinnet i natt. Tenk på oss nå! Dere hører garantert fra oss når vi er vel nede med en kald øl hånden. Høyfjellshilsen fra Katrine og gjengen.

Vi her hjemme kan legge til at de nok kommer til å starte rundt midnatt eller rett før, og derfra går det rett oppover og oppover før de forhåpentligvis vil stå på kraterkanten rundt 08 tiden i morgen tidlig (fredag). Toppstøtet er tungt, langt og veldig tøft, og det krever absolutt sin mann og kvinne. I mørket snegler man seg oppover med hodelykt på en lang lang rekke. Man tar rikelig med pauser, men man kan heller ikke ta for mange, da fryser en fort. Men så snart solstrålene dukker opp kommer også de ekstra kreftene. Og da er de ikke langt unna toppen. Fra kraterkanten tar det ca. 45 minutter bort til skiltet, det kjente symbolet som mange forbinder med Kilimanjaro.

Vi krysser fingrene i spenning og venter på full rapport fra toppstøtet!

En bratt start på dagen, men en fin og variert etappe. Solen skinner og vi smiler bredt. Vi spiser seigmenn, drikker vann, skravler, fotograferer og nyter naturen. For en herlig gjeng! Alle har strålende humør og byr på det beste av seg selv.
Etter lunsj i Karanga camp er det ut på ettermiddagstur til en høyde over campen. Nå er det virkelig føling med fjellet vi snart skal bestige, vi er nærme nå. Vi kan se over til den siste campen og målet vårt for morgendagen. Spenningen stiger, det er en skrekkblandet fryd i gruppen. Snart skal vi igang med toppbestigningen. Vi kjenner oss klare nå. Solen går ned over Mt.Meru, og månen kommer opp over byen Arusha langt der nede. Det er vakkert, og Jeanette er meget begeistret.

Hilsner:

Jeanette hilser til alle venner som heier på henne. Nå gjelder det!
Bente hilser til Hedda, Vilde og vissvass...ja ja også Per da.
Hanne hilser til alle som følger henne på turen .Alt bra her.
Alexander hilser til familie og venner. Jeg storkoser meg blandt mange flotte jenter og nydelig natur
Kristin hilser turgjengen, kollegaer og venner. Dette er virkelig toppen!
Leif hilser hjem til Laksegutane med ønske om fremdeles høge laksepriser. Dere skulle ha smakt fisken her dere!
Mamma Kari og pappa hilser til Caroline og Anders. Neste gang må dere bli med på tur, vi spanderer!
Inger Marit hilser til Henning og Daniel og familien i "Vællers" (Valdres). Her er fjellene virkelig høye!
Marianne hilser til Kjersti, Sissa, Lene og resten av løpejentene. Hilser også til Lillesand Sparebank. Her skulle dere vært!
Odd hilser til familie, venner og ABBL. Gled dere til å se bilder!
Anne Kari hilser til Victoria, kollegaer og heiagjengen i KAXA. Tenk på meg nå!
Svein Erik hilser til Prinsesse Martha og Ari. Hilser også til Sportsnett. Utstyret funker, når er julebordet?
Katrine hilser til Line og alle lekekameratene. Savner dere!

Ingenting kan måle seg med å ta en tur ut av teltet midt på natten. For en stjernehimmel, for en vakker måne! Som Kristin sa " det kan jo ikke være plass til flere stjerner her nå!" Vi er fulle av glede og begeistring når vi pusser tennene i soloppgangen kl. 07 om morgenen, og sola varmer i ryggen.  Vi har en lang dag foran oss. Turen går nemlig opp Lava Tower på 4200 m.oh Det er fint turvær, og selv om noen kjenner høyden og plages litt, er det ikke verre enn at humøret er godt og fremdriften bra. De fleste synes faktisk at turen ned til Barranco er tyngre enn veien opp til Lava Tower. Ettersom dette er en tung etappe blir det nok ingen yatzy i kveld etter middag. Tipset er nok at det blir tidlig ned i soveposen.

Det ble en meget lang dag fra Shira camp til Barranco camp. 9 timer på vandring kjennes både på beina og i hodet. Fra Barranco har de nydelig utsikt både til snøen og breene på Kilimanjaro, mens også til lysene som skinner fra landsbyene langt nede i dalen. Katrine melder om fortsatt godt humør, selv om noen nå sliter litt mer enn andre. Men til tross for en slitsom dag kunne vi se Alexander i bar overkropp mens han møysommelig barberte seg i det de siste solstrålene kom ned over campen. Han hadde godt selskap av flere av damene som hadde fotbad mens de filte neglene sine. Ja ja, noen slutter aldri å være forfengelige :-) Alexander går forøvrig under kallenavnet "guttungen".
Rimet har lagt seg på teltet alt, månen skinner og det summer fra alle som ligger og småprater rundt i teltene. De lurer nok på hvordan det blir opp Breakfast Wall i morgen..Jeg kan forsikre om at alle har det bra og gjerne skulle ha sendt hilsner hjem..hadde det ikke vært for at alle har sovnet. Bare Arild synger en vakker bursdagssang for sin kjære kone som har bursdag i dag. Vi stemmer i og gratulerer med dagen. Lala salama fra Katrine.

De startet ut i friske motbakker som kan gjøre selv to bergensere tause, eller hva Kari og Leif? Det var visstnok litt trafikkaos denne dagen, ettersom  det var endel andre grupper som også var ute og gikk.
Fra Shira Camp har de strålende utsikt rett mot fjellet og de kan også skue rett på Mt. Meru, nabofjellet. Det er fortsatt noen som kjenner høyden men med rett tempo og mye drikking håper vi at det går over i løpet av dagen.
Vi fikk også en lang rekke med hilsner til dere der hjemme, men grunnet dårlig satelittdekning fikk vi ikke med oss alle navnene og hvem som hilste til hvem. Derfor sier vi at hele gruppen sender gode tanker hjem til familie, venner og kollegaer. Det hersker ingen tvil om at de koser seg på tur sammen ihvertfall!

Etter en god natts søvn og frokost var gjengen endelig klar for å legge i vei mot Afrikas topp. Her følger en kort rapport fra turleder Katrine: "små skritt tar oss sakte mot store høyder. Vi er vel fremme i første camp (Machame camp, 3000 moh.) etter en munter tur gjennom regnskogen. Med dette humøret skal vi ha det fint på tur. Vi diskuterer alt fra drikking, tissing, sex og samliv...ja dette lover godt! Noen føler høyden, men alle er ved godt mot og gleder seg til å få et glimt av fjellet i morgen. Alle hilser hjem il sine kjære. Jobben ofrer vi ikke en tanke, vi nyter bare det frie livet!"