Peak Lenin

Sovjet-klatrernes storslåtte lekegrind har endelig satt døra på gløtt for alle oss andre. På grensa mellom Kirgisistan og Tajikistan, i Trans-Alay Range, Pamir, ligger det mange kaller verdens mest tilgjengelige sjutusenmeter. Ikke fordi den er lett. Men fordi den er oppnåelig om formen er bra og været stemmer. Og 7134 moh er høyt, virkelig høyt!

I Kirgisistan lever gjeter- og nomadetradisjonene fra Silkeveiens tid fremdeles. Kirgisistan er hestenes rike. Dette vil vi oppleve, og på vei inn til Pamir besøker vi disse gjeterne, bor i tradisjonelle filttelt, tar del i gjeternes daglige virke, rir og drikker leskende hoppemelk. Her blir vi godt kjent med hverandre, og refleksjonene om storbymaset sitter løst. Gjeterne holder til i høyden, så vi drar maks utbytte av den tynne lufta som en del av akklimatiseringen vi trenger på fjellet.

Etter noen dager forlater vi gjeterne, og begir oss opp på fjellet. Nå starter jobbinga. Vi beveger oss etappevis, og erfarer hvordan vi puster lettere og lettere ettersom vi gir kroppen tid til å hente seg inn. I fjellet er det ikke rå styrke som gjelder - her er det kløkt og tålmodighet som er resepten. "Her oppe i høyden er frihet og Gud", sa Henrik Ibsen. Friheten gir god mat, livlige samtaler og ærlige venner. Gud sørger for en svimlende utsikt fra Sentral-Asias tak.

Etter toppen får vi noen dager til å oppleve en bykultur som er preget av brytningen mellom sovjetisk "ryddighet" og nomadens frihetstrang. Små gaterestauranter, bazarer, folkemusikk eller avslapning på hotellet er kjærkomment og velkomment før vi reiser hjem til en ganske annen, norsk verden.

Liten gruppe fra Norge med håndplukket, norsk, erfaren ekspedisjonsleder fra Hvitserk.