Historie
De aller fleste ha hørt om Kilimanjaro og Mt. Kenya. Derimot har de færreste kjennskap til Rwenzori, eller Månefjellene om du vil. Dette er det en grunn for. Kilden til Nilen har lenge opptatt menneskene og det var antikkens tenkere som først ivret etter å få svar på dette. Hvor kom alt vannet i Nilen fra? Herodotus refererte til sjøer dypt inne i kontinentet og Aristotles snakket om fjell av sølv. Teoriene var mange men forble hengende i luften. For nesten 2000 år siden satt den greske geografen Claudius Ptolomy i biblioteket i Alexandria og studerte de gamle skriftene til tidligere eventyrere og reisende. Ut fra dette tegnet Ptolomy historiens første kart over Afrika. Dypt inne i kontinentets indre markerte han det som skulle bli en besettelse for vår tids oppdagelsesreisende: "Lunae Montes finis Orientalis"; Månefjellene.
På slutten av 1800-tallet dukket Henry Morton Stanley opp i verdensbildet. Mye kan sies om Stanley, og det meste er ikke rosenrødt. Men en ting skal han ha: Han var sta som et esel og gjennomførte en rekke halsbrekkende ekspedisjoner på kryss og tvers i det sentrale Afrika. Underveis på en av sine ekspedisjoner i 1876 kunne Stanley bekrefte at det lå noe som lignet på et fjellmassiv, vest i Uganda. Men han avfeide at det var Ptolomys Månefjell han hadde sett konturene av. Senere, på oppdrag fra den megalomane kong Leopold og Imperial British East African Company, leder Henry en ny ekspedisjon for å hente hjem guvernøren av Equatoria, Emin Pasha. I det Herrens år 1888 seiler Henry fra Zanzibar, via Kapp det gode håp og opp gjennom Kongoelvens utløp. Et godt stykke opp i elven går de i land og fortsettes til fots gjennom malariabefengt regnskog til de ender opp vest for Albertsjøen i Uganda. Stanely så sin sender feltlege, T. H. Parke, ut på den enorme innsjøen for å se etter fjell med snø på. Her, som den første europeer, gjør Parke flere sikre observasjoner av Månefjellene. Ved hjemkomst i England rapporterer Henry M. Stanley om "sin" oppdagelse uten å nevne Parke overhodet. Stanely hadde endelig "funnet" de legendariske Månefjellene.
Gjennom de neste 20 årene er det mange små ekspedisjoner inn i fjellheimen men ingen greier å bestige noen av toppene i området. I 1906 leder Hertugen av Abruzzi; prins Luigi Amadeo Giuseppe Maria Ferdinando Fransesco av Savoy den første ekspedisjonen inn, og klatrer alle de høyeste toppene, og litt til, i løpet av noen få uker. Siden da er det mange som har besøkt Rwenzori og fulgt den samme sentrale runden som Hertugen av Abruzzi. Likevel er Rwenzori å regne som et "hvitt felt" på kartet. Enda er kun små, små områder av denne fjellkjeden utforsket og vi kan garantere deg at dette er en av verdens siste villmarker.
Vanskelighetsgrad
Denne turen er noe mer krevende enn f.eks Kilimanjaro. Med det mener vi ikke at du må være en super-Birkebeiner for å bli med, men vi følger ulendt terreng, og du bør være vant til fjellturer her hjemme. Dagsetappene er stort sett på 5-7 timer, og fysisk kan turen sammenlignes med en "4-fots tur" i DNT´s programmer. Men husk at vi holder et mye lavere tempo enn hva vi gjør i fjellet her hjemme, pga. høyden. Det er gode lunsjpauser og mange drikkepauser. Turen skal nytes! Bestigningen av Mt Margerita vil være valgfri, og det blir ingen problemer dersom noen velger å vente nede på breén (sammen med en av de lokale guidene), eller være igjen nede ved den siste hytta/campen. Ingen bré-erfaring påkrevd, men ta deg gjerne et brekurs i forkant, hvis du har lyst eller mulighet for det.
Forberedende gruppemøte
I god tid før avreise samler vi alle påmeldte til en gjennomgang av turen på et gruppemøte i Oslo. Her treffer du dine turvenner og turlederen fra Hvitserk. Vi går gjennom utstyrslisten og snakker om reiserute, høyde og sikkerhet. Råd og tips deles villig vekk.
Turforberedelser
Det er en stor fordel å ha vært mye på tur i fjellet. Du bør være turvant og i normalt god fysisk form for å delta. Lengre fotturer i marka og f. eks ”hytte til hytte” eller telttur i fjellheimen er god oppladning. Viktig er det også å ha det gøy på tur.
Sikkerhet
Vi legger stor vekt på sikkerhet. Hvis uhellet først skulle være ute har vi et 24t sikkerhetssystem system ved sykdom og ulykker. Vaktansvarlig i Hvitserk kan kontaktes dersom noe skjer ute eller hjemme. Vi stiller store krav til våre samarbeidspartnere, og vi bruker de med mest erfaring og best forståelse av våre produkter.
Utstyr
I hovedsak trenger du kun godt fjellturutstyr for denne turen. Men vi skal være forberedt for både varme sommerdager- og kjølige netter. Hvitserk stiller med all mat og fellesutstyr for fjellturen, men du må stille med personlig utstyr slik som bl.a varm sovepose, liggunderlag, stegjern, isøks, Goretex-jakke, regntøy. De som melder seg på turen vil få en detaljert utstyrsliste, som vi også går gjennom på et eget gruppemøte for turen eller at guiden ringer opp hver enkelt deltager.
Attraksjoner
Ulikt alle andre fjell i Afrika (som er av vulkansk opprinnelse) ble Rwenzori til da en stor blokk av berggrunnen ble presset opp under dannelsen av Rift Valley. Noe av grunnfjellet her er så gammelt som 2000 mill. år. Gjennom tusenvis av år formet vær, vind, is og elver fjellmassivet til slik det framstår i dag. De "moderne" ibreene i Rwenzori dekket for ca 200 år siden nesten 10km². Nå er disse krympet og dekker totalt ca 1km² av fjellheimen! Stanley-breen er Afrikas største, og som vi beveger oss på hele toppdagen. De aller fleste som besøker Rwenzori kommer for å oppleve den eiendommelige vegetasjonen og ikke selve fjelltoppene. Og maken til vegetasjon er det ikke mulig å forestille seg på forhånd. Det er som å komme over en forlengst glemt tidsepoke der plantene har gått komplett bananas. Her er hver natt vinter og hver dag sommer, noe som helt klart har vært med på å utvikle floraen. Kjempeutgaver av lobelia, svineblom og lyng setter et sprøtt og fotogent preg på hele området. Her hjemme er dette arter som normalt ikke blir større enn at de passer i vinduskarmen. I Rwenzori blir de mange meter høye!
I det montane skogbeltet (1500-2500m) er det planter og trær som Podo, trebregne, plommetre, Symponia, villbanan, krypere og urter som setter sitt vakre preg på tilværelsen. Hele den første dagen vandrer vi i slik vegetasjon. Fra 2500 - 3000m er det bambus og Mimulposis-krypere som regjerer. Vi vil også fra nå stifte bekjentskap med de første eksemplarene av lobelia (Lobelia gibberoa) og kjempelyng (Erica bengulensis og E. iohnstonii). Begge deler planter som blir 5-6 meter høye. Så er vi på vei inn i kjempelyng- og Rapana-sonen (3000 - 4000m). I skrinn jord vokser kjempelyngen (Erica timera og E. kingaensis) tett i tett med flere meter skjegglav (Usnea spp) hengende fra greinene. Andre planter og urter er fåtallige her men en liten rosa jordlevnede orkidé (Disa stairsii) setter fin farge på det ellers så grønne. Innimellom vokser det klynger av Rapana (Rapanea rhododendroides), et tre med rododendron-lignende blader og lilla bær, og Johannesurt (Hypericum lanceolatum og H. keniense).
Videre opp mot 4000m er det kjempesvineblom og kjempelobelia (Senecio spp og Lobelia spp) som setter sitt umiskjennelige preg på tilværelsen. Enorme planter som må være noe av det vakreste inne plantearkitektur. Det er Afrikas botaniske storvilt det her! Spagnummyrene er dominert av forsjellige sivplanter der Starr (Carex runsorrensis) er mest synlig. Innimellom vokser de mest karakteristiske plantene i hele Rwenzori: Lobelia berquaertii. En nydelig obelisk på 3-4 meter. Hele veien opp mot alpinsonen er det svært viktig at vi som besøkende tar hensyn til vegetasjonen. Man vandrer aldri utenfor de faste stiene slik at området forblir så inntakt som overhodet mulig.
Den alpine sonen går fra ca 3800 - 4500m. Over 4500 meter er det stort sett bare stein og snø. Den mest iøyenfallende veksten i alpinsonen er et kratt av evigvarende blomster (Helichrysum stuhlmannii). I dalsidene og fjellrevner vokser det mengder av kjempesvineblom (mest Senecio adnivalis) og Alchemilla spp. Den vakre og grasiøse Lobelia wollastonii, sølvblå på farge og hårete, vokser i hele denne høydesonen.
Dyrelivet er forholdsvis ikke-tilstedeværende. Men dersom man har øynene med seg er det ikke uvanlig å se flere typer av pattedyr. I skogsonen opp til 2500m finnes det elefant, sjimpanse, blåape, svart og hvit kolobusape, kjempeskogsvin, leopard og bushbuck. Opp til 3000m er det den endemiske røde skgduikeren som er verd å nevne. En liten "antilope" som ikke vet om den er vegetarianer eller kjøtteter enda. I de høyeste områdene er det klippegrevling (Dendrohyrax arboreus rwenzorii) som er det største pattedyret. Den ligner på en diger hamster men er nærmest beslektet med elefanten!?. Klippegrevling og duiker er hovedføden for leopard. Leoparden vandrer helt opp til ca 4000m. Den er nysgjerrig og kan komme opp til hyttene om natten men utgjør ingen fare for oss mennesker. Dersom du hører noen "sage ved" ute om natten, ja da er det en leopard du hører. Her oppe er det også muldvarp, mus og vond. Fruktflaggermus okkuperer mange av grottene i fjellheimen. Fuglelivet er variert der den endemiske Regnbueturakoen er den mest ettertraktede for fugleinteresserte.
Queen Elizabeth nasjonalpark inneholder et av Afrikas aller rikeste økosystem. Regn- og smeltevannet fra Rwenzori gir opphav til et enormt våtmarksområde med to store innsjøer; Lake George og Lake Edward. Disse to innsjøene knyttes sammen av Kazingakanalen som er biotop for tusenvis av flodhester, krokodiller, forskjellige antiloper, bøfler, elefanter, vortesvin, kjempeskogsvin, rovdyr og et fugleliv som overgår det meste i verden. Det registret mer enn 600 arter. Dette er mer enn i noe annet reservat i Afrika. Hele 10 forskjellige primatarter, inkludert sjimpanser og rød kolobus finnes i Queen Elizabeth nasjonalpark. Den sistnevnte utrydningstruet i andre Øst Afrikanske land. Store skogområder får stå i fred i denne nasjonalparken, der Maramgambo Forest er verdt å nevne. Så du har mye å se fram til i denne nasjonalparken!
Innkvartering
Vi bor i telt eller enkle hytter på fjellet. I Kampala bor vi på et hotell av normal turistklasse-standard. I Queen Elizabeth National Park bor vi på en behagelig og velutstyrt safari-lodge.
Klima
Her er vi nærme ekvator, så det er varmt og fuktig hele året. Den beste tiden for å gå i fjellet vil være perioden juli-september og desember-februar. Før- og etter fjellet vil det være en behagelig sommertemperatur på rundt 20-25 grader. På fjellet vil vi med fint vær kunne starte første etappe i shorts, ellers er vanlig dagsantrekk en lett fjellbukse og en langermet trøye (og fleece/Goretex i dagstursekken). Det blir fort kjølig når solen går ned, men inntil vi kryper ned i soveposene holder vi varmen rundt kullbålet. Fra dag to kan vi våkne opp til rim på bakken, og nattetemperaturen kan krype ned mot minus 5-10 grader. Toppdagen er lettere enn f.eks Kilimanjaro, da vi her starter oppstigningen tidlig på morgenen, og ikke på natten.
Penger
Ta med USD i kontanter, vi veksler inn i Uganda-shilling lokalt. Kreditkort vil du få liten mulighet til å benytte.
Tid og tidssoner
Norge + 1 time. Hvilket betyr at når klokken er 12 i Oslo, så er den 13 i Uganda.
Pass og visum
Nordmenn trenger gyldig pass (normalt med gyldighet minimum 6 mnd etter hjemkomstdato). Se også gjeldende visumregler på UD sine landsider. Velg land, og se på innreisebestemmelser under Reiseinformasjon. Her finner du også annen nyttig informasjon. Sidene finner du på www.landsider.no
Vaksinasjoner og helse
Ta kontakt med ditt legesenter for ytterligere informasjon om vaksinasjoner som kreves for innreise dit du skal.
På enkelte av våre turer krever vi helseattest, og det er ditt ansvar å returnere helseattest innen 2 uker (3 uker der legeattest er påkrevet) etter påmelding på tur. Merk; det er ikke alle turer det er nødvendig med helseskjema. Får du ikke helseskjema tilsendt sammen påmeldingsbekreftelsen, så vil det ikke være nødvendig på din tur. Er du over 60 år skal helseskjema underskrives av lege uansett type tur.
Forsikring
Du må ha en fullgod syke og ulykkesforsikring som også skal dekke en eventuell hjemtransport. Husk å medbringe bevis på reiseforsikringen på reisen.
Noen generelle ting å være oppmerksom på:
- Enkelte forsikringsselskaper bruker antall meter over havet som et kriterium for hva forsikringen dekker, og om de kaller det en ekspedisjon eller ikke. Vær særlig oppmerksom på dette - og sjekk det nøye.
- Noen forsikringsselskaper krever at man tegner en forlengelse hvis enkeltreisen går ut over en viss varighet.
- Vær sikker på at forsikringen dekker det valgte geografiske område.
- Noen forsikringsselskap har en øvre beløpsgrense på sin avbestilling - og sykeforsikring.
Vi anbefaler at du sjekker at din forsikring dekker følgende:
- Avbestillingsforsikring - må tegnes samtidig med at reisen bestilles. Sjekk at totalsummen i avbestillingsforsikringen dekker totalsummen på turen din. Gjør den ikke det bør du kjøpe en tilleggs avbestillingsforsikring som dekker det øvrige beløpet.
- Reisegods
- Ansvar
- Forsinkelser
- Tapt reisens formål (Feks kan du reise til Afrika hvis du knekker armen før avreise. Men det vil kanskje ikke la seg gjøre å bestige Kilimanjaro og sove i telt. Derfor bør du ha en forsikring som dekker tap av reisens formål.)
Vi anbefaler Gouda Reiseforsikring.
Vi formidler også forsikring for Gouda. Ta kontakt med oss hvis du ønsker hjelp til å bestille en forsikring for din reise.
Forbehold
Vi tar forbehold om endringer i priser. Dag til dag programmet er veiledende og endringer kan forekomme. Vi viser forøvrig til vårt påmeldingsskjema og våre generelle reisevilkår.
Turen krever minimum ni deltagere.