Dagbøker

De siste to dagene har vi ristet ut av Tien-Shan-fjellene og sett tusener av sauer, hester og kameler på slettene, fotfulgt av bakoverlente gjetere med behagelige miner.

Vi er på vei ut av dalen - Imorgen skal vi atter sette oss på de myke setene på vår hardt prøvede hvite buss og humpe ut av Tien Shan fjellene.
 

Vi har nådd enden av vår Tien Shan reise; en dagsmars inn til den kjente basecampen til Matzbecker, fjellklatreren som forsøkte å nå Khan Tengry fra Kasakhstansiden. Han måtte gi opp på grunn av at det mektige fjellet - marmorveggen - stod i veien, 6400 meter høyt. En enorm loddrett marmorvegg, ikke akkurat Jotunheimen.

Melding fra Erling kl 23:10 lokal tid: "Igår fortalte vi at vi ventet på Øystein, Sasha  og Anna som enda ikke var kommet ned fra en fjelltur.. De kom ikke. Det ble mørkt og fjellene ga ingen svar".

KL 1930 lokal tid: "Nå er vi akkkurat nede fra langtur oppover en fantastisk grensedal til Kirgisistan.Turen har vært drøy og vi kjenner det godt i beina, men for et fantastisk landskap; hester i hundretalls, kyr og murmeldyr om hverandre."

Vandringen i Tien Shan fjellene (fjellkjede som strekker seg mellom Kina, Kirgisistan og Kasakhstan) er godt igang og gruppen befinner seg nær grensen til Kina/Kirgisistan. De kan melde om en tøff dag, med tusen høydemetre og vandring på ca to og en halv mil.

I natt våknet vi grytidlig for å få med oss morgensolen og vandre ned i Charinjuvet – en 80 km lang bergkløft med stupbratte fjellsider, ei elv og en frodig dal langt der nede. Snirklete, hullete og ufattelige fjellformasjoner og store steinstolper som peker rett til himmels.

Syngende sanddyner, gamle graver og Peak Erling

Melding tikker inn fra turleder Erling kl. 0456 norsk tid: "Wow, virkelig spennende! Etter å ha slåss en stund med panserbyråkratiske prosesser hjemme i Oslo har Kasakhisk grensekontroll vist seg fra sin aller vakreste side hele veien siden - med et smil og åpne armer. "