"Det er ikke til å komme fra i dette enorme landet - Det er en del avstand som må tilbakelegges på vei til fjellene. I går reiste vi gjennom et fantastisk steppelandskap omkranset av fjell og urørt av mennesker. Time etter time med natur og tomhet, og plutselig var vi inne i et gammelt gravområde som ville vært verdensberømt, om det ikke hadde ligget midt i ingenting. Store helligdommer, 3000 år gamle, som om tiden har stått stille...
De syngende sanddyner, tilsynelatende lyden av Djengis Khans ånd, bød på en svett klatretur. Men du verden! Dette er helt spesielt og unikt. (tips, sjekk singing dunes Kazakhstan på youtube)
Maten på gjestgiveriet var fargerik, tradisjonell, laget fra bunnen av og helt nydelig. Jeg klarte naturligvis å glemme kameraet ved spisebordet (som MÅTTE fotograferes) så gjengen tok en liten spasertur i fjellene mens jeg og sjåføren dro tilbake til hotellet og rettet opp i tankeløsheten. (Jeg = Erling, turleder..) Fjellet gruppen besteg fikk, antagelig ufortjent, navnet Peak Erling - for aldri å glemme igjen. Det var verdt et par øl :)
Nå er vi på veien igjen. Vi har besøkt en gammel kirke som fikk hard medfardt under revolusjonen, og en moske som bærer tydelig preg av at vi er på grensa til Kina. Nå nærmer vi oss verdens ende og har som mål og nå første camp iløpet av dagen..."
