Dagbøker

Litt tid finner man alltid. Det er fredag kveld, vi har spist et vidunderlig fiskemåltid på havdypsoasen Alfresco, og drukket særdeles lite sur Peruiansk hvitvin, som i grunn er til å sperre øynene opp og smatte fornøyd av.
 

Takk for taalmodigheten. Mye vann har rent i elva siden sist vi skrev, og mange pass og høye fjellsider er nå historie og minner. Vi har hatt det fantastisk. Og heldigvis, heldigvis, har vi ikke hatt mobildekning.

Den store shoppingdagen: Vigdis, med klare ambisjoner om ikke å handle et lommetørkle mer enn nødvendig, har i dag finansiert skolegang for barna i tolv landsbyer med sine tekstiloppkjøp, og imponerer alle med sin teft.

Urubamba-dalen, dit Inkaene rømte da Francisco Pizarro hadde fått gull på hjernen og blod på tennene, der Inkaene møysommelig hadde bygget opp sine steinkunstverk og etterlignet melkeveien og sine gudebilder - panteren, slangen, jaguaren - med en nøyaktighet som gjorde dem usårbare for tidens tann.
 

Hei venner !
 

Vi har flyttet oss inn i Andesfjellene, til Cusco, Inkaverdens navle. Dette er utgangspunktet for hele Inkariket, den historiske hovedstaden og kulturelle vuggen til den gamle verden som vi skal vaere en del av de neste ukene.
 

De norske Ørnene har landet. Ingen skandaler så langt. Bare lykke, skalldyr på uterestaurant, deilige koloniale hoteller, 26 grader i skyggen, berusende jetlag og duggfriske utepils. Vi er i Lima, og skal ha en liten historisk omvisning her, før vi setter oss på flyet til Cusco i ettermiddag. Så langt er solguden med oss.

Hilsen Erlingo Domingo  (Lyder også navnet Erling..)