Kontrasten var enorm da vi landet i Rekjavik, for her krydde det av rare fesglade og utkledde folk. Det var gay parade i byen!
Blå lagune, hummer og hvitvisn, trenger vi å si mer? Prikken over i`en var på plass og turen har vært helt fantastisk.  Mange klemmer ble utdelt på Gardermoen, og nå er alle trygt hjemme. Takk til alle som har fulgt oss, vi gleder oss til å vise frem bildene!

”Torsdag formiddag var Sigrid nok en gang stifinner og ledet veien ned tilbake til fjorden. Det var en lykkelig og våt gjeng som ventet da Lars og båtene endelig oppdaget oss. Turen til Tasiilaq tok 2-3 timer i rom sjø og med flott utsikt. Vel fremme i Tasiilaq var det en varm dusj som lokket, og gjett om vi nøt det.

Til kvelden samlet vi oss til en festmiddag som også ble av det sosiale slaget, og hotellets rødvinslager fikk et skudd for baugen.

I morgen er det tid til å være turister her i Tasiilaq. Og det gleder vi oss til!”

Hilsener:
Eivind hilser til alle sine i mangel på mobiltelefon.
Sigrid hilser til hele Jostedalen og ønsker lykke til med Sumargildet!
 

"Vi opplevde raskt at unger på Grønland også lar seg bestikke med litt godteri. Kameraene gikk varme og vi hadde en flott formiddag. Vi fikk mobilkontakt for første gang på hele turen og hadde litt kontakt med familie hjemme.

Fra Kummiiut tok vi de siste padletakene til kajakkturens siste leirplass, en liten flott gresslette noen kilometer utenfor byen. Fra leiren kunne vi se og høre finnhvalen som beitet etter fisk i sjøen, og vi kunne fiske etter laks og annen god fisk.

Morgenen i dag var fin med klargjøring av nytt utstyr for fjellturen til Tasiilaq fjellhytte. Lars kom med båten og vi byttet kajakkutstyr mot dagstursekker og fjellstøvler. Så bar det i vei med båt. Turen var veldig fint med store isfjell og hval rundt oss. Fra landstigningen gikk vi ca 1 time rett bort langs små bre-bekker og morenerygger før vi fortsatte i 3 timer rett opp. Og da var det jaggu godt å komme til hytta. Og for ei hytte. Den er godt utrustet og har nok verdens flotteste utsikt.

Nå sitter vi og nyter kvelden og utsikten. Morgendagen blir returen til båten og transport til Tasiilaq.”

"Jeg lovte gjengen winerbrød til lunjs, men det hadde de ikke i butikken. I stede ble det nybakt brød. Vi har rusla rundt i byen og sett på livet. Spennende med så store kontraster til det vi er vant med. I morgen er det fjelltur. Men nå skal vi bare kose oss!”

”Etter lunsj hadde vi en fantastisk padletur blant isfjell som badet i solen. En fantastisk opplevelse og en stor opplevelse av Grønland. I Tuno-sundet ble vi liggende og vente på tidevannet. Passasjen er ikke padlebar når det er lavvann, men når høydevannet kommer blir det et trangt lite sund. I ventetiden brukte vi tiden til å fiske og kose oss. Petter fikk raskt en sjørøye og den ble stekt på bålet.

Brått så vi at fjæringa starta og vi hev oss i båtene. Sigrid dro først som stifinner og vi andre kom trygt etter. Litt vassing måtte til både nedstrøms og motstrøms. I kveld har vi kommet til en ny, flott leirplass med rever som husdyr. Og da er det vel rett og rimelig at en av dem stakk av med sukkerposen.

Petter har igjen vist seg som storfisker og han dro i land 2 torsk. Eivind fikk 1 og Sigrid fikk 1. Da blir det middag i går og og!”
 

Da vi våknet i morges hadde polarreven vært på besøk igjen og sneket seg ned i campen i løpet av natten for å snike til seg noen rester fra gårsdagens fiskemåltid. Han er nok like imponert over Sigrid sine kokkekunnskaper som vi er.

Etter frokost tok vi en liten rusletur rundt på den nedlagte amerikanske flybasen. Det er nesten som et museum i friluft. Tusenvis av gamle oljetønner, flyhangarer og et 20-talls gamle lastebiler står forlatt her i den grønlandske utmark. Så la vi i gang med dagens padling. Det var et flott padlevær og ingen vind. Vi krysset en 4 km bred fjord og hilste på noen svenske padlere. Sigrid overgikk nok en gang alle forventninger da hun satte en brøddeig før vi la ut fra leiren som i løpet av kajakkturen sto på dekket på kajakken hennes til heving. Det var stor stas da hun bakte ut og stekte nybakt brød til lunsj. For ei dame!

Hisener:
Øyvind hilser til kone og barnebarn.
Anne Berit hilser til Sten Åge: -Nå kan du angre!
Eivind hilser til Anlaug: -Dette hadde du fint greid!
 

”Ved nattens leir var det vanskelig å finne vann, men de under 60-år tok fantasien i bruk og gikk over bre-bekken etter vann. Til middag spiste vi en nydelig orientalsk gryte, og i morges har polarreven vært ganske pågående for å kapre noen rester. Den syntes nok det smakte like godt som vi gjorde!

Søndags morgen droppet de over 60 morgenbadet. Men det var kanskje ikke så rart for regnet hølja ned. Ja, det har egentlig regna i hele dag. Men det gjør ikke noe, humøret er på topp for det.

Noen kilometer før nattens leirplass ved den nedlagte og forlatte Amerikanske flybasen møtte vi noen lokale som sto og fisket – med spyd. Vi kjøpte like godt hele fangsten for 300 anske kroner. Så nå blir det fiskefileter til middag. Nam!"

Hilsener:
Petter hilser til Eva, Ivar og Sølvi.
Anne Berit hilser til venner og kjente. (kan det stemme med alle fra Fabfoss og Sogndal, tro? Det er ikke alltid like lett å tolke navn på en litt skurrete telefonlinje, red anm.)
Sigrid hilser til alle i familien i Leikanger, Sogndal og i gromme Jostedalen.

I tillegg til det flotte været skryter folk av maten, særlig når de får servert fleskpannekaker. Dagen har vært helt eventyrlig. Vi campet ved Knut Rassmussen breen i natt og den har kalvet og laget leven i hele morges. Spennende!

Vi startet dagen etter frokost med en lang fottur opp langs brekanten. Et stort syn der breen strekker seg så langt øyet kan se. Nå sitter vi i kajakkene foran breen og koser oss med en sjokoladebit. Rundt oss kalver breene og i sta hadde vi besøk av en sirkussel som hoppet opp bare 30 cm fra kajakken!

Hilsener:
(Det var litt skurr på linja så vi beklager hvis enkelte navn er skrevet feil eller helt missforstått. Hvis noen føler at noe bør rettes kan de sende en mail til tonje@hvitserk-eventyrreiser.no så skal jeg rette på det)

Trygve og Sverre hilser til Ina, Camilla og Mina: -Vi har det topp!
Øyvind hilser til Trysilgjengen (??); -Her skulle dere ha vært.
Siv og Tone hilser til Jan, Ole, Christoffer, Joachim og Maria.
Eivind hilser til imbessile venner som ikke gadd å være med på denne turen: -Det var dumt av dere!

”Vi startet dagen med egg og bacon i lavoen. Vi måtte jo nesten det for å toppe grillfesten vi hadde i går kveld hvor vi nøt fersk fisk som brannsjefen i Tasiilaq, Henrik, hadde fisket til oss. Nå er klokken 11:00 lokal tid (Grønland ligger 2-timer bak oss, red anm), og sola skinner fra knallblå himmel. Vi har nettopp startet padlingen og stemningen er skyhøy i gruppa. Dette er virkelig en trivelig gjeng.

Vi er 10 personer + meg. Med oss har vi gode, stabile doble havkajakker og vi har to single kajakker som vi bytter litt på å bruke. Dette gir god sikkerhet og er lette å padle hvis vi skulle få litt vind senere på turen. I dag skal vi padle noen timer før vi når leirplassen ved Knut Rasmussen breen. Kanskje verdens flotteste leirplass? Vi ringer dere i morgen, så får dere høre”

Fra flyplassen ved Kulusuk og ut til turens første leirplass ved den lille fangstlandsbyen Sermiligaq er det en båttur på 3-4 timer, eller mer. Alt avhengig av vær, vind og føreforhold. På forhånd har Lars og Sigrid lagt fellesutstyr, mat, kajakker etc ved leirplassen så nå bærer det hit. I dag venter første overnatting i telt og da gjelder det å gjøre seg kjent med leirrutiner. I ettermiddag/kveld blir det klargjøring av kajakker og utstyr før det blir en hyggelig middag i lavoen. Vi regner med at gjengen har mer enn nok med å bli kjent med hverandre i kveld og venter ikke noe fra dem før i morgen.

Ja, i det hele tatt så lever Sigrid livet så godt som bare hun kan og nyte øyeblikkene. Hun melder om at hun har det godt og at sola skinner. I løpet av de dagene hun har vært på Grønland har hun rukket å henge litt med Lars. Dette har ført til et par fisketurer og en fjelltur. I dag var de ute med båten for å hente Oddbjørn Alstad & Co, gjengen som har vært på vennetur akkurat den samme ruten som vår gruppe skal legge i vei på. Sigrid forteller at hun fra båten og inn mot henteplassen så to hval rundt båten. Et flott syn! Oddbjørn var fra seg av begeistring for turen, og nå gleder Sigrid seg til gruppen kommer. Bare noen dager igjen nå!