Etter innsjekk bar det gjennom frodige Kabarole og ned i riftdalen, langs Rwenzorifjellene og inn i Queen Elisabeth Nasjonalpark. Nasjonalparken ligger i Albert Rift Valley, en rift som ble påbegynt for 25 mill år siden. For 15 mill år siden var fjellene i øst så store at de at de skapte en sperre for regnet. Dermed utviklet det seg tørre områder og gode framtidige forhold for det som en gang skulle bli oss; Homo sapiens.
Nå er vi her, og vi nyter nok tilværelsen på en litt annen måte enn våre forfedre. Jeg tror ikke de lå ved badebassengkanten med en iskald en, mens de nøt synet av ville dyr. De hadde nok nok med å holde seg i live og langt unna alt som kunne minne om truende farer med sultne øyne.
Dersom jeg får dratt folket opp av bassenget så skal vi på fottur ut til halvøya Mweya for å nyte utsikten utover Kazinga-kanalen for å se på solnedgangen. Dyrelivet er rundt oss på alle kanter så det blir nok ikke kjedelig. Guma reiser ut på safari med besteforeldrene sine, men de er nok tilbake til middag kl. 20:00.
Etter alt å dømme koser folk seg stort. Men, det tar tid å få skuldrene ned når starten var så kjip som denne.
Sent på kvelden så tikker det inn en tekstmeling fra Ulf: Vi er nettopp kommet tilbake etter en sundowner på tuppen av halvøya her. Flere Vortesvin har høflig holdt oss med selskap det meste av tiden. Guma har kommet tilbake fra sin safari og han så 9 løver, en leopard og mange elefanter. Han er veldig fornøyd. I morgen reiser hele gruppen på safari i Queen Elisabeth nasjonalpark kl. 06:00. Vi håper vi er like heldige som Guma. Nå er det middag.
- Ulf
