Etter to strabasioese reisedøgn, grytidlige morninger og lite søvn, er vi endelig i Leh. Slitne men lykkelige!
Vi møttes på Gardermoen tidlig søndag morgen, men da det kun var en sykkel som skulle medbringes gikk jo innsjekk som smurt og vi fikk tid til både kaffe og frokost på tampen. Tror det kun var "den erfarne" turlederen som var stressa i disse morgentimene, da bussen til Gardermoen var forsinket og jeg møtte gruppa 20 minutter etter avtale. Men etter å ha kjeftet en stakkars busssjåfør huden full kl 04:30 søndag morgen var det en avslappet gjeng med stoisk ro som ventet på Gardermoen. De var allerede sjekket inn og lurte bare litt på hvor turlederen ble av. Slike turvenner kan jeg like! Godt var det også å se at Venke var på plass da hun ble velsignet med Indisk visum så sent som kl 17:00 fredag ettermiddag. Noen har mer "is i magen" enn andre... I Amsterdam fant vi Tor som kom med fly fra Sola, og gjengen var samlet!
India er verdens største demokrati, men til tross for dette elsker de skjemaer og stempel. Dette har våre turvenner fått erfare i massevis, men sakte men sikkert distanseres vi fra "hvorfor må vi fylle ut enda et latterlig skjema som ingen egentlig bryr seg om" til indisk karma og indre harmoni... Eller, jeg tviler kanskje litt på at Karen og Venke er enig med meg her, da de satt og irriterte seg over dagens tredje skjema som skulle fylles ut, og det kl 08:00 om morningen.
Leh ligger paa 3600 moh og vi merker alle høyden godt. Noen bedre enn andre, så damene i tredje har inntatt horisontalen i dag. Et klokt valg! Vi hadde vel alle en velfortjent hvil før lunjs. Ja, hvis man ser bort i fra "turbo-Jan Tore" som har mekket sykkel, tatt seg en liten spinn og utforsket Lehs mange trange gater allerede.
Det er deilig å være på tur igjen og ikke minst her i FANTASTISKE Himalaya!
