Karen har slitt med både høyde og mage, og valgte derfor å bli på hotellet og hvile, mens Reidar konstaterte at kroppen føltes som pudding, og satte seg i følge-bilen. Der fikk han etterhvert selskap av både Kari og turleder, som erkjente at "nok er nok" og kastet sykkelen på taket. Vi hadde med oss en utrolig flink guide som iherdig forsøkte å forklare oss buddhismens mange veier og ansikter. Men for slitne nordmenn var det til tider vanskelig å følge med på årstall og rare navn. Kari var nok den mest interesserte og brilijerte med sine religion-kunnskaper og sjarmerte guiden i senk. Ikke rart hun koste seg.
Jan Tore, Venke, Tor og Aksel prioriterte sykkeltrening fremfor enda et Gompa-besøk, og tråkket de 4 milene tilbake til Leh. Vi andre bare tok av oss hatten i beundring og heiet dem hjemover. Imponerende!!!
