Det var Venke som ringte oss på kontoret i dag. Hun melder om at alle i grupper har det finfint. Turen nærmer seg slutten og i morgen setter de kursen for Delhi, men stopper for overnatting i Chandigarh. I Delhi blir det sightseeing i den gamle og den nye delen av byen før turen avsluttes med en bedre middag. Gjengen lander i Oslo på lørdag og melder om at de kommer til å avslutte dagboken i dag. De takker for følget i denne dagboken og håper Ann-Elin kommer seg fort til hektene igjen.

Vi lover å oppdatere dagboken med bilder fra turen i løpet av de neste ukene. Har du lyst til å være med på en spennende sykkeltur i Himalaya? Allerede 27. oktober setter vi kursen fo Bhutan og Sikkim sammen med Lars Hagen. Turen varer i 23 dager, og vi har noen ledige plasser. Neste sykkeltur fra Leh til Manali blir sommeren 2011.

Nå er det din tur!
 

Selv om luften er tykkere litt lenger ned er ikke været noe å skryte av, mye regn gjørme og tåke, men alle har det veldig bra og vi koser oss på tur. Landskapet her er frodig og grønt, og det forklarer jo alt regnet.. Dette er siste natt i telt, det blir deilig å få seg en skikkelig dusj. Det har blitt korte rapporteringer i det siste, da vi har blitt mye avbrutt, ikke alltid det er så god forbindelse med satelittelefon, men det viktigste får vi beskjed om.

Gutta fikk prøve å henge seg på en lastebil for å komme over en elv. Nå er vi nede i leiren hvor den lokale puben allerede er tømt for øl. Følgebilen "snek" i køen pga "alvorlig" syk kvinne ombord, men nå er heldigvis alt mye bedre! Nå ligger vi alle som slakt nede i leiren.
Formen er på topp. Det har vært litt magetrøbbel, men det å komme lavere hjelper på det meste!

Selv om vi syklet over et pass på nesten 5000 moh har vi knapt merket oppoverbakkene, ettersom passet strekker seg så langt og det er en gradvis oppstigning. Aksel har bursdag i dag, så i dag feirer vi! Gratulerer med dagen Aksel! Det er en fantastisk opplevelse, herlig å "leve i  pakt" med naturen, stå opp tidelig, sykle og bruke kroppen og være deilig og sliten før man kryper inn i soveposen.

HILSNER:
Kari hilser til alle som følger med dagboken.
Karen takker for hilsen fra Grethe og Rigmor; dette er noe annet enn Svalbard!
Reidar hilser til Randi og de som følger dagboken; jeg savner tykk luft!

Et par av oss har sittet i bussen hele dagen , det ble litt tøft med høyden. Særilg Kari føler seg ikke i form, men den er bedre nå. Vi har det bra men merker godt at vi er i  høyden, nå går det stadig nedover, (høydemetre!) og alle regner med at formen blir bedre etterhvert.

HILSNER: hele gruppa hilser til Ann-Elin, vi tenker på deg og håper du snart blir frisk!
Karen: hilser til Dagfinn, Marianne, Asle, Hermann & Oskar - Mormor har det fint!

I dag har vi alle slitt litt, noen merker høyden mer enn andre, så vi er blitt vant med litt lett hodepine. Vi syklet over det høyeste passet i dag, og det merkes. Noen av oss var en tur innom følgebilen i løpet av sykkelturen. Ettersom Ann-Elin endte med å reise hjem grunnet sykdom har vår lokale guide Serbu overtatt. Han er storfornøyd med å få lov å sykle og være en del av denne herlige gruppa. Han har et bredt smil rundt munnen hele tiden og stråler som en sol, selv om også han er sliten når vi kommer frem til camp. Kari og Serbu holder følge med hverandre og er blitt nesten uadskillelige. Noen har hatt litt trøbbel med magen, men ikke store problemer, vi er jo tross alt på tur i Indisk Himalaya! Ann-Elin savnes, men Serbu og alle de lokale hjelperne er fantastiske, så alle koser seg og er ved godt mot.

Formen til Ann-Elin har vært dalende siden de ankom høyden. Så hun har fått beskjed om å holde seg i ro. Foreløpig er Ann-Elin fortsatt i Leh og gruppen har dratt i forkant. De har med seg en dyktig lokal guide og rapporterer om at alt er bra med alle sammen. Det er en god gruppe med godt samholdt og sterke folk.

Karen har endelig fått en sykkel som passer perfekt til henne. Kari og Ann-Elin ble igjen på hotellet for å spare krefter for turen videre. De satt begge på terrassen og heiet hele gruppen tilbake igjen.

Førstemann tilbake til hotellet var Reidar, og det første han sa var at han var blitt solbrent på tennene etter all fliringa! Deretter kom Jan Tore som kunne informere om et sterkt øyeblikk på toppen av passet i fjellheimen. Resten av gjengen kom samlet, det ene smilet bredere enn det andre!

Nå fremover blir det mer sporadiske tilbakemeldinger fra gruppa ettersom det er dårlig forbindelse, og akklimatiseringsdelen i Leh er ferdig. Sykkelturen på tvers av Himalaya er i gang!

Vi blir stadig bedre kjent, og tida flyr mens vi sitter og prater i hagen på hotellet. Bartenderen får stadig nye bestillinger, og Aksel har erkjent at dette blir hans første relativt høye bar-regning kun bestående av vann!!! Vi er en bereist gjeng, og morsomme fakta og reisehistorier ser stadig dagens lys, men så langt er det Venkes "fakta" som troner. På hennes reise i Andes-fjellene lærte hun at kvinnene måtte ned på 4000 meters høyde for å føde barn?!?! Vi bøyer oss i støvet!

Akkurat nå er gjengen og rafter på selveste Indus. Det er godt å få en hviledag fra sykkelen før selve overfarten til Manali starter. Karen har valgt å bli på hotellet en siste dag for å samle krefter, og også jeg må erkjenne at formen ikke er på topp. Gjengen er sporty så her mottar jeg bare sympati, men det er utrolig kjedelig å ikke være sterk nok til å bli med på moroa. Satser på at noen dager til med hvile vil gjøre underverker, og at jeg er klar for å ta fatt på sykkelturen til Manali sammen med mine nye turvenner.

Morgendagen er siste dag i Leh, og da venter selveste Kardung La. I utganspunktet blir vi kjørt opp på verdens høyeste kjørbare fjellpass, og skal trille 2000 høydemetre ned til Leh, mens et par i gruppa har ytret at de også vil sykle opp...FØLG MED!

Karen har slitt med både høyde og mage, og valgte derfor å bli på hotellet og hvile, mens Reidar konstaterte at kroppen føltes som pudding, og satte seg i følge-bilen. Der fikk han etterhvert selskap av både Kari og turleder, som erkjente at "nok er nok" og kastet sykkelen på taket. Vi hadde med oss en utrolig flink guide som iherdig forsøkte å forklare oss buddhismens mange veier og ansikter. Men for slitne nordmenn var det til tider vanskelig å følge med på årstall og rare navn. Kari var nok den mest interesserte og brilijerte med sine religion-kunnskaper og sjarmerte guiden i senk. Ikke rart hun koste seg.

Jan Tore, Venke, Tor og Aksel prioriterte sykkeltrening fremfor enda et Gompa-besøk, og tråkket de 4 milene tilbake til Leh. Vi andre bare tok av oss hatten i beundring og heiet dem hjemover. Imponerende!!!

Etter diverse prøvetråkk blant tett trafikk og hellige kuer, fant til slutt alle en sykkel de var fornøyd med og dagens sykkeleventyr kunne starte. Jentene, inkludert undertegnede, valgte å bruke dagen til hvile og spare krefter, bortsett fra Venke så klart, som representerte damelaget til gangs. Hun hang seg på gutta som om hun aldri hadde gjort noe annet - og storkoste seg på sykkel i høyden!

Etter to strabasioese reisedøgn, grytidlige morninger og lite søvn, er vi endelig i Leh. Slitne men lykkelige!

Vi møttes på Gardermoen tidlig søndag morgen, men da det kun var en sykkel som skulle medbringes gikk jo innsjekk som smurt og vi fikk tid til både kaffe og frokost på tampen. Tror det kun var "den erfarne" turlederen som var stressa i disse morgentimene, da bussen til Gardermoen var forsinket og jeg møtte gruppa 20 minutter etter avtale. Men etter å ha kjeftet en stakkars busssjåfør huden full kl 04:30 søndag morgen var det en avslappet gjeng med stoisk ro som ventet på Gardermoen. De var allerede sjekket inn og lurte bare litt på hvor turlederen ble av. Slike turvenner kan jeg like! Godt var det også å se at Venke var på plass da hun ble velsignet med Indisk visum så sent som kl 17:00 fredag ettermiddag. Noen har mer "is i magen" enn andre... I Amsterdam fant vi Tor som kom med fly fra Sola, og gjengen var samlet!

India er verdens største demokrati, men til tross for dette elsker de skjemaer og stempel. Dette har våre turvenner fått erfare i massevis, men sakte men sikkert distanseres vi fra "hvorfor må vi fylle ut enda et latterlig skjema som ingen egentlig bryr seg om" til indisk karma og indre harmoni... Eller, jeg tviler kanskje litt på at Karen og Venke er enig med meg her, da de satt og irriterte seg over dagens tredje skjema som skulle fylles ut, og det kl 08:00 om morningen.

Leh ligger paa 3600 moh og vi merker alle høyden godt. Noen bedre enn andre, så damene i tredje har inntatt horisontalen i dag. Et klokt valg! Vi hadde vel alle en velfortjent hvil før lunjs. Ja, hvis man ser bort i fra "turbo-Jan Tore" som har mekket sykkel, tatt seg en liten spinn og utforsket Lehs mange trange gater allerede.

Det er deilig å være på tur igjen og ikke minst her i FANTASTISKE Himalaya!