4 hours maybe 9 er stort sett svaret (med et smil selvfølgelig) man får når man spør hvor lang denne reisen er. Vanskelig å forstå for lokalbefolkningen kanskje at nå når den nye veien har åpnet og det tar 2 ½ time med buss, så vi vil fremdeles reise med båt. Båtturen tar lang tid og det er varmt. Men reisen er noe helt for seg selv. Pol Pot brukte kanalene til å frakte våpen og miner frem til 1979. 30 år senere fryder 11 glade nordmenn seg over natur, folkelive, fiskere, fiskefarmer, fugler, mennesker og ytterst sparsommelige bygninger langs elven. Hvis man kan kalle det det… Her har noen av Kambodsjas fattigste mennesker bosatt seg, på elven, på båter eller i et bitte liten bambushytte. Kanskje uten vegger. Her er lite penger i omløp. Befolkningen bytter til seg det lille de klarer, og livnærer seg med fiske eller dyrket mark. Mange vinker og smiler tilbake, de må jo synes at vi er noen raringer som vil komme hit, på besøk til dem.

Etter 6 timer, maybe 7, laster vi syklene av og sykler de siste 20 kilometerne til Battambang. Nok et tempel besøkes, og der treffer vi et Kambodjsansk-Kanadisk ektepar som selv opplevde Røde Khmer helvetet og klarte og flykte i -78. Deres historie skal ikke gjengis her, men det var en flott men trist avslutning på vårt opphold i landet. Sannhetsvitner fra det vi har hørt om nå i mange dager. Vi har spist middag på hotellet, og i dag ser jeg noen svanse rundt svømmebassenget mens andre utforsker denne nest største byen i landet. Selv om Battambang allikevel virker som liten og provinsiell. I dag tidlig fikk vi prøve verdenes eneste bambus-tog, eller dresin. Noen mente dette antageligvis ikke ville vært lov i Norge, men fnising og små hyl ble det når vi suste gjennom landskapet i kanskje 40-50 kilometer i timen, og det på en platting av bambus på 4 jernjul.. Hysterisk morsomt!

Nå er det avreise med buss om et par timer, neste stopp er grensen av Thailand ved Poipet. Deretter er det raka vegen til Bangkok med fin buss og hjemreise. Jeg tror ikke mange har lyst på minus 20 grader og snø, men samtidig har vi har det vært veldig varmt her denne gangen, og jeg vet i alle fall én som gleder seg til å kunne puste frisk, kald pust i Norge! :)

Jeg tror alle er mette av opplevelser og aktiviteter, men vi gleder oss til nye turer. Mie har fortalt om Hvitserk & Eventyrreisers nyheter, Ola om Sør-Amerika rundt på 40 dager og jommen så jeg ikke noen glimte til og lurte på det nye årets feriedager…. VEL BLÅST – vi gleder oss til å se dere der hjemme.

Takk for meg og takk til alle for en kjempefin, positiv og morsom reise fra Saigon til Bangkok, på ekte Indokinesisk vis!
(Og takk til Thai Airlines for at vi ikke flyr hjem via London eller Paris men direkte til Oslo og videre i Norges land. Molde, Oppdal, Brumunddal, Nesodden osv. :)

Hilsen fra Charlotte

PS: Med dette takker vi for følget og runder av dagboken. Charlotte ønsker velkommen med på neste tur med avreise desember 2010. Har du lyst til å besøke Vietnam før kan du hive deg med på sykkelturen fra Hanoi til Ho Chi Minh med avreise 30. mars. Les mer her. I Asia kan vi skreddersy turer for familier eller vennegjenger, og vi har flere internasjonale samarbeidspartnere med mange spennende turer med engelsktalende grupper og engelsktalende guide bla i Vietnam, Kambodsja, Laos, Thailand++ . Ta gjerne kontakt for mer informasjon.

Vibol, vår mann i Siem Riep, har introdusert oss til en del av Angkor  få andre har sett. Vi snakker med jenter med små barn på armen, som ønsket seg elektrisitet til jul, men det ble det hvistnom ikke noe av... Bayon templer og andre imponerer igjen, og gjengen er tilbake rundt lunsjtider for siste innkjøp, massasjer og mye annet moro her i Siem Riep.

Nå skal jeg ta med meg en gjeng damer for å besøke et barnehjem utenfor skolen hvor det er vår tur til å leke forsinket julenisse. Deretter ber vi touk-touken om å stoppe ved Artisan d'Angkor, et senter hvor vi besøker en silkefarm og lærer om prosessen fra a til å. Tilfeldigvis ender dette besøket i en lækerbisken av en butikk. Huff da!

I morgen skal vi tidlig opp igjen - og leke Roms, Gaus og Brumund Dal. Sjøveien fra Siem Riep til Battambang er det ikke mange som tar. Forrige gang var vi 30 i båten + 17 levende krokodiller. Mon tro hvem som har kjøpt billetter denne gang? Battambang har dårlig med internettforbindelser. Sjarmerende sted med en hel del bygninger fra gamle franske Indochine. Angelina Jolie og Brad Pitt hentet ett av sine barn herfra og stiftelsen ligger like ved vårt hotell. Kvelden vil innebære en lokal avskjedsmiddag og kanskje en drink på Riverside Café som nærmest er snytt ut av Apocalypse Now. YES WE CAN!
 

Vår mann i tempelet, Vibok, snirkler oss gjennom landsbyer, stier, familier, kutråkk, vaskesnorer, risfelt og gnafsende vannbøfler før vi ankommer selve hovedtemplet fra nordsiden, altså langt vekk fra suvernirjag og bussparkeringer. Lotus i full blomst og templet imponerer med sin størrelse. Selv travere fra sør-amerika lar seg imponere, det er stekende hett, og det hjelper fort med en pust i skyggen. Ettermiddagen tar pusten fra de fleste. Ikke fordi, eller bare fordi, det er kvelende varmt på grunn av fuktigheten, men ankomst Ta Phrom.Templet er mest kjent for å være nærmest oppspist av jungelen, og det var slik franskmennene fant tempelområdet allerede på 1880 tallet. Vi lar oss forundre, begeistre og overraske over slike vakre formasjoner og helt utrolige nettverk av fiken og bomullstrær i en mystisk harmoni.
 

Kari og Håvard blir likesågodt igjen for å nyte solnedgangen, stemningen og den vakre veien hjem. Vi andre angriper nok et par humpete stier på vei tilbake til den sjarmerende byen Siem Riep. I kveld står det ikke mye på fellesmenyen men jeg aner nye vennskap og selvstendige reisende som skal denne gang på en nattlig ekskursjon i kveld. Vår alles kjære Torbjørn Færøviks reise i boken Buddhas barn er jo delvis nærmest identisk med vår. Derfor kom jeg til å tenke på de kloke ord av T.S Eliot som nevnes i begynnelsen av boken:

We shall not cease from exploration
And the end of all our exporing
Will be to arrive where we started
And know the place for the first time

Amen!
 

Nok en spennende båttur fra Phnom Phen til Siem Riep, med Angkor Wat som var hovedstad i Khmer-riket for over 1000 år siden. Inger er noe skeptisk men digger kort tid etter livet på dekk og alle kuler’n etterhvert i solen på dekk. Noen leser bøker eller historier om Kambodsjas spennende historie, andre tar igjen litt tapt søvn eller bare stirrer ut på den imponerende Tonle Lap Lake som er så vid nå i vinterhalvåret at vi i perioder ikke engang kan se elvebredden. Virker som et åpent hav. Ved ankomst Siem Riep hører jeg blenderåpningene klikke på flere enn Håvard sitt kamera, og ankomsten er kjærkommen selv etter en deilig pikniklunsj på båten. Vi gleder oss til sykketur i morgen, men denne gangen bare 20 km og det inkludert hovedtemplet Angkor Wat samt Ta Prom der jungelens trær har nærmest spist opp bygningsmassen. Vi velger sykkelstier gjennom jungelen istendenfor turismens buss-mas. Kanskje er det noen som vil insistere på å ri på elefant?

I kveld skal vi forlyste oss i en have med tusen lykter og lys og en god middag ved elvebredden. Men først, en kald Angkor Beer på takterassen, og en kort introduksjon av Kristin Hansen og hvordan man ender opp på en bambusmatte i Kambodja når man skal levere sin førstefødte. Samtidig vil hun fortelle litt om hjelpeprosjekter hun støtter ved driften av hotellet, da området rundt selve Angkor er Kambodjsas fattigste, og kanskje kan vi bidra noe i det nye året. Kristin er fra Sandefjord og driver hotellet vi bor på. Mer om det i morgen!

Når det  koster rundt 50 kroner for en times massage hos Seeing Hands, et sted hvor blinde som har vanskeligheter for å finne arbeid gir deg massasje var det få som kunne motstå dette igar. Noen er faktisk tilbake i dag, søndag, etter å ha fått nye venner ....

Kongens enorme og imponerende palass og dets historie gjorde at vi idag raskt var i gang med Kambodsjas historie, vekst og forfall. Flott historiefortelling fra vår lokale guide, samt lunsj på en behagelig fortauscafé i dype kurvstoler, vifter i taket samt yrende folkeliv rundt oss. Ettermiddagen alvorlig og uhyrlig interessant med først et besøk av Tuol  Sleng. Fengselet hvor over 10000 Kambodsjanere ble tatt til fange og senere drept i perioden 1975-78. Vi besøker den tidligere skolen og får både bilder og malerier som dokumentasjon på grusomheten som skjedde i dette landet mens mange av oss var små barn, mens andre husker bildene fra TV og aviser. En naturlig oppføler er den 20 minutter kjøreturen ut av sentrum til The Killing Fields der alle bortsett fra 7 fangers liv tok slutt. En av de 7 overlevende treffer vi på museet. Der ute i tørr sand og under vakre trær ser vi rester fra ben, en tann og  mange kles-filler som stikker opp av jorda. Et viktig minnesmerke men uvirkelig og uforståelig for oss og forstå. Over 2 millioner Kambodsjanere sies å ha mistet livet i under Pol Pot perioden.
 

Stemnigen bedre etter hvert  i bussen og nå skal vi ut igjen og nyte noen av regionens spesialiteter. Vi spiser på en restaurant som har invitert gatebarn og foreldreløse til et nytt liv, hvor de lærer et yrke og får en ny mulighet i livet.
 

I morgen er det tidlig avreise fra Phnom Penh – ny vakker og spennende båttur på den lokale fergen mot Siem Riep. Ett av turens høydepunkter nærmer seg – Angkor Wat og alle dets templer. Vi glær oss! 

Henrik hilser til mamma! Jag mår jättebra!

Fullmåne. Nyttårsaften. Mekongfloden. Dansekonkurranse. Gåselever og Prosecco. Fremmede lyder og lukter. Tidlig opp. Flytende marked.
Kontrastene er store. I dag startet dagen med båttur i en liten og noe ustødig båt til det flytende markedet utenfor Can Tho med et mylder av båter. Her selger man stort sett frukt og grønnsaker, som et grossistmarked, fra tidlig morgen. Markedet er lysår unna hva noen av oss har sett i Bangkok tidligere. Her er det bo-båter med enorme laster, ananas, mango, vannmelon, poteter, rotfrukter, lime med masse annet. Hver båt har likegodt hengt opp den frukten de selger høyt oppe på en bambusstang, og det er jo veldig kjekt, så slipper man sjokkrosa tilbudsskilt og sånt. Vi besøker et veldig fattig område, det er av og til litt uforståelig og vanskelig å forstå, helt klart en stor opplevelse for mange av oss. Båten snirkler seg videre til trange kanaler fylt av vann-hyasinther langt inne i deltaen hvor ingen skulle faktisk tru at nokon kunne bu.

Et par timers buss-tur passet veldig bra etter et par timer for lite søvn, tror jeg, for de fleste.
Kari og Håvard lå nemelig veldig langt fremme og godt an ved Best Dancing Couple-konkurransen under Nyttårsfeiringfesten på det vakre hotellet i Can Tho. Alle danset, ballongene sprakk, Prosecco-korkene likeså før midnatt. 6 timer før Norge riktignok, men den riktige følelsen for venner og familie var der alllikevel. Godt nytt år alle sammen!

Ettermiddagen i dag har vært noe av det vakreste på reisen så langt. Irrrrrrgrønne rismarker med vakre imøtekommende mennesker. Inger fikk spesielt god kontakt med en gjeng som var i ferd med å plante ny risavling. Steinar har døpt fargen Yara-grønt, og vi regner med hans kollegaer i Brussel aksepterer den. Vi syklet rekord-sakte, jeg tror i stor undring over at det kan finnes noe så vakkert. Ankomst Chau Doc i mørket, lokal middag på gaten under fullmånen. I skrivende stund ser jeg en del av gjengen fremdeles sitter ute på terrassen med lyset fra månen, dunkle lyder fra båtene som tøffer forbi samt et lysglimt i de kalde glassene med Gin tonic. Kinin forebygger malaria må vite.God natt, og takk for en veldig flott dag.

I morgen kjører vi hotellets egen speedbåt de 5 timene det tar oss å ankomme Phnom Penh. Massasje av blinde står først på programmet. Så kanskje kommer kongen, iallefall skal vi besøke hans palass og pagoder. Middag på egen hånd, men jeg tror noen blir med meg og knasker et par taranteller... to be continued...

 

Vi føler at vi absolutt har fortjent dette etter 80 mil tilbakelagt på sykkel.. Vi startet syklingen kl. 0730, hvor vi på veien  bl.a. besøkte en skole med hundrevis av smilende og leende barn. De syntes nok vi var ganske rare i vår uelegante sykkelbekledning… vi fikk med oss Buddhistiske pagoder, krigsminnesmerker, og lotusinnsjøer.. Vi passerte uendelig mange rismarker og uendelig flere leende smilende og hilsende barn.. Det ble mange ”hello” i løpet av dagen.
 

Etter et lite kappløp med tiden på sykkel helt på slutten endte dagens økt med en times båttur oppover Mekongelven. Etter hvert fikk ogsa var lokale agent  overtalt kapteinen  til å legge til i hagen på hotellet. De fleste av oss nøt utsikten fra taket på båten, resten konverserte ivrig med lokalbefolkningen ved motorhuset.
Nå er det tid for gallamiddag i vestlig stil, allerede litt fjernt og ukjent etter dager langt fra vår hverdag der hjemme.
Vi ønsker alle et FLOTT nytt år, hilser fra og til alle, vi har det som dere skjønner eventyrlig på tur.

Saigon er levende og deilig; gamle franske kolonistil-bugninger, caféer og moderne bygninger i et herlig sammensurium. Markeder lik det i Chinatown eller Cholon skal man lete lenge etter lignende. Krydder, ukjente frukter, fisker i alle varianter, tørket og levende, krabber, stoffer, kniver, klær, røkelse og ca. 10.000 andre eksotiske ting.

Vi fikk en ekte vietnamesisk kyllingsuppe til lunsj, og Inger klarte til og med å spise den med pinner, selv om hun hadde litt problemer med vårrullene i går kveld!

Te og andre godsaker til nytelse på nyåret i kalde Norge er nå innkjøpt. Vi har hatt noen timer på egen hånd i ettermiddag, hvor bla Line har lært og prute. Og vi har alle sammen tatt passbilder for visa på grensen til Kambodsja. I morgen starter vi tidlig og setter kursen mot selve Mekongdeltaet for ENDELIG litt sykling. Eller forresten, definer litt? Vi regner med at 80 km blir bra. Men først, takterassen på Majestic for en kald drink - påfulgt av Vietnamesisk BBQ på et annet tak. Vi har nærmere 30 grader. Alle har det bra og hilser.

Mer i morgen, kanskje, eller dagen etterpå. Vi skal på landsbygda i morgen og jeg har ikke blitt lovet internettkobling, men vi kommer plutselig tilbake!

Kelner!

Hilsen fra Charlotte
 

Gleden var stor på Ho Chi Minh flyplass da vår mann i Vîet Nam "Vic" (Thang) møtte oss, og gjensynsgleden var stor da flere i gruppen har truffet ham før på Hanoi-Saigon sykkelturen. Vic skal være vår lokale guide og følger oss helt til Bangkok. Jeg introduserte Vic for gruppen som Probably The Best Guide In The World, så nå har han noe og leve opp til.

Vi har sjekket inn på Northern Hotel like ved Saigon River, og tar et par timer på øyet før vi skal prøve oss for første gang på å traversere en gate der 1 million motorsykler kjører i demokratisk eller anarkistisk system.

Vi står på krava og er straks på vei ut til en deilig smakeprøve av det Vietnamesiske kjøkken. Men først, en obligatorisk kald Singha Beer på takterrasen i solnedgang. Beats Elg i solnedgang, definitivt.

Det er mye morsomme folk i gruppen - dette blir fint! Mer i morgen etter en hel dag til fots og i minibuss Saigon rundt før sykkelsetene justeres i Mekong-deltaet. Hurra, vi er i gang!!

Hilsen fra Charlotte

Vi flyr direkte fra Oslo til Bangkok uten mellomlanding i Europa, det er en nyhet og veldig deilig! Etter ca 12 timers flight lander vi i Bangkok tidlig om morningen for flybytte til Ho Chi Minh City, som vi fremdeles kaller Saigon. Der venter våre gode lokalguider som skal vise oss denne fasinerende byen med lang og brokete historie. Vi gleder oss til å komme i gang og etterhvert på sykkel langs Mekongelvens kanaler, markeder og flytende øyer. Xin chào!

Dette var første dagbokmelding fra Charlotte. Vi gleder oss til første melding fra Vietnam. Følg med!