Nordkalotten 2018

Sist oppdatert: 22.04.2018 09:45

I år tar Lars med seg en liten gruppe for å utforske Nordkalotten. Du kan følge de på ferden her. Turen blir lagt ut så fort de er hjemme og har evaluert årets tur, så følg med!

I år tar Lars med seg en liten gruppe for å utforske Nordkalotten. Du kan følge de på ferden her. Turen blir lagt ut så fort de er hjemme og har evaluert årets tur, så følg med! Ta gjerne kontakt med oss på info@hvitserk.no dersom du er interessert i turen i 2019.

Turen er over

27 dager på loffen.530 kilometer. Opp Rapadalens lune terreng, inn blant Sareks majestetiske topper, gjennom Abisko, 50 kilometer over Torneträsk og videre over fantastiske vidder mot Kilpis. Vi har vært lengst nord i Sverige og lengst øst i Finland. Og ikke minst; vi har vært på Rognli. Vi har sittet rundt bål og i snøsalonger, sovet under åpen himmel, sett utallige solnedganger og Nordlys. Vi har møtt anemiske, løpende, hyggelige Og litt rare stueverter. Og vi har trasket. Trasket og gått i all slags vær, svettet som griser og frosset som hunder. Vi har hatt minus 30 og pluss 15, snø, storm, sludd, regn og tåke. Men fremfor alt husker jeg sola. Selvfølgelig den på himmelen, men mest den i ansiktet til mine turvenner. Gløden hos mennesker som virkelig elsker naturen og turlivet. Uavhengig av vær, føre, motbakke, kulde, varme, snø eller vind, i motsetning til sola på himmelen har den i ansiktene aldri gått ned. Ytre faktorer påvirker ikke, alle på denne turen er innforstått med det. Det ytre påvirker ikke det indre. Liker man naturen liker man alt den bringer med seg. Alltid et smil, alltid latter, alltid en hjelpsom hånd. Aldri en sur mine, ikke EN ENESTE gang. Alltid i tide, alltid i rute. Maskineriet har rullet uavbrutt uten stopp. Hjelpsomhet, latter, galgenhumor og å viljen til å ville hverandre godt har vært smøringen i maskineriet.

En fin tur krever fint turterreng og terrenget har vært fantastisk. Men minst like viktig er menneskene, det er de som skaper turen. Ni mennesker har skapt denne turen. Ulike og karakteristiske som toppene i Sarek, storslåtte på hvert sitt vis. Mette, Roger, Torill, Silje, Trond, Ingvild, Malin og Margrethe. Takk for alt dere har gjort underveis for å skape opplevelser for deres turkamerater. For en sinnsykt bra gjeng! Takk for turen.

Lars

19.4.18: SALONGTJENESTE OG BURSDAGSFEIRING

Etter gårsdagens 40 kilometers etappe var det duket for SERIØS avslappingstjeneste i base camp Pä-ltsa. Flaks at vi nok en gang kunne stå opp til strålende sol fra en helt skyfri himmel og null vind. Morgendagen ble inntatt i fellesskap i nygravd salong klokken 10:00 og planen for dagen ble lagt; salongtjeneste til 15:00.

Og for en salongtjeneste! Flere runder faktor 50, vindstille, stekende sol, t-skjorte, oppbrettet stillongs, musikk på høyttaler og en aldri så liten whisky etter klokken 12.

Klokken 15:00 forlot vi Pältsa og satte kursen mot Gappo. En lett tur på 12 km i stekende sol. Her satte vi ny camp omkranset av majestetiske fjell. En siste gang har vi krysset riksgrensen til Norge og kan si at vi nå befinner oss i moderlandet.

Ut fra værmeldingene forventet vi at det skulle være både vått og rufsete i vår siste høyfjellscamp men værgudene ser ut til å være helt på lag med oss. Vi fikk nok en strålende dag. Vi utnyttet selvfølgelig dagen fullt ut og Lars, Margrethe og Malin arrangerte kurs (med sertifisering) i kart, kompass og GPS. Selvfølgelig med avsluttende praktisk eksamen som alle bestod med glans.

Ettermiddagen og kvelden ble brukt til feiring av Rogers 53 års dag. Lars serverte nystekte pannekaker med 1,5 kilo Nordkalottbacon. For den uinnvidde er Nordkalottbacon langtidsmørnet linjebacon som har godgjort seg i bunnen av en pulk i 4 uker over 500 kilometer. Garnityrene bestod av småpølser stekt i baconfett og servert på fyrstikk.

Bursdagsgutten var storfornøyd med gavedryss inneholdende blant annet et par knallblå stjernebriller fra Mette. Han vurderer nå å få satt inn progressive glass.

I morgen er det siste etappe mot Tromsø og det er med stort vemod vi konstaterer at 1 måned på tur har gått og vi nærmer oss slutten på turen.

17.4.18: BURGER, BASECAMP OG EKSTRATUR

Fredag kom vi spaserende inn til Kilpisjervi. Etter en liten rekognoseringstur lokaliserte vi det viktigste; En burgersjappe og matbutikken. Etter å ha avklart med serveringspersonalet i restauranten om det var ok å komme som vi var, dundret vi inn hele gjengen. Vi tror de angret litt. Etter en rask re-proviantering overnattet vi på en hyggelig liten hytte og lagde frokost med egg, bacon jus og ikke minst grønnsaker.

Neste dag toget vi inn til Treriksrøysa. Her møtes Norge, Sverige og Finland. Det er Sveriges nordligste og Finlands vestligste punkt. Vi la oss til på norsk side, gravde en sofa i sola og nøt solnedgangen med utsikt til fantastiske fjell.

Søndag hadde vi en klatretappe i vente. Morderiske bakker opp til Paltsastuene. Det svenske forsvaret bruker visstnok bakken til å teste rekruttene sine i pulktrekking og samarbeid. I påskesol, påskevarme, og med 40 kg pulk, var det det lagt til rette for svetting både nevnelige og unevnelige steder. Men det skal mer til enn noen skarve motbakker for at denne gjengen skal rynke på nesen. Fem og en halv time og vi var oppe. Med noen få dager igjen planlegger vi nå å komme inn til Tromsø via Signaldalen. Dit er det ikke langt og nå har vi hatt teltbase i 2 dager for å gjøre ting vi har lyst til.

Mandag planla vi en dagstur med lette pulker rundt Moskangaisi massivet. Igjen en fantastisk dag. 11 timer på ski i strålende solskinn og blant fantastiske fjell. Litt kladdeføre (les: halvmeterskladder) satte bare en ekstra spiss på turen. Sov godt gjorde vi også, etter turens lengste etappe på ca. 40 km.

For en gjeng, for et sted, for en tur!

13.4.18: KONTRASTENES RIKE

Kontrastenes land

I løpet av de tre siste dager har vi fått oppleve og erfare store kontraster. Både i terreng og ikke minst hvor fort været skifter. Vi beveget oss bort fra skogsområder med store mengder sukkersnø, og opp på stor hvite vidder med godt og hardt underlag.

Været har variert stort som vanlig; gjerne med nydelig solskinn til frokost. Vindstille og fin temperatur som har lokka oss ut av teltene i bare stillongs og trøye. Til lunsj har det stort sett vært både flatt lys, kraftig vind og sjøkabel. Mette og Roger har visst råd for å lyse opp i vindkulene. De serverte ost, kjeks og spekemat på ei ski. Og vi er som en flokk med ulver, så delikatessene fikk bein å gå på. Vi forsynte oss til skammen kom sigende, og gleden over å bytte ut nøtter og sjokolade var enorm!

Når det er sagt, så har vi en misunnelsesverdig diett på gang her. Ingredienser som store mengder sjokolade, smågodt, kjeks, potetgull, nøtter, tørka frukt, og Ingvilds absolutte favoritt-DRYTEC. Vi spiser ofte og vi spiser mye av alt dette som ville fått Fedon Lindberg til å rive seg i håret. Uansett så raser kiloene av. Flere av oss begynner nok å nå et visst metningspunkt, og drømmer om mer frukt og grønt. Heldigvis kan vi variere og få en avveksling i sjokolade med og uten nøtter.

Vi trasker 8-10 økter hver dag, og hittil klokker vi inn 25-28 km daglig. Ingen skader å melde om, og vi fungerer godt alle sammen. Vi kjenner imidlertid at en lang dags jobb gjør at det er godt å hvile og få kravle ned i posen i rimelig tid. Og "rimelig tid" er tidlig, veldig tidlig ... Men da er vi klare og står og spinner for avgang klokka 10:00.

Vi nærmer oss Kilpis med stormsteg. Der skal Ingvild dessverre avslutte turen, og fredag hopper hun av. Silje er fryktelig lei seg for å miste teltvenninna si, og hun planlegger å gå med sørgebånd resten av turen. Siden Ingvild stopper nå, har Silje heldigvis blitt adoptert av gutta i "bat-/ man-caven" og skal bli huleboer hun også. Siden hun er jente og minst, får hun eget rom i kuldegropa ...

I tre uker har vi fantasert om å få sitte ute en ettermiddag og kveld i camp, men været har ikke stått oss helt bi på det. På Ingvilds siste dag med oss snudde derimot værgudene på flisa; fra å ha rusket og blåst kraftig hele natta, slo det om til strålende sol ved avgang fra camp. Og været varte! Til vi fant turens hittil kanskje beste camp.

Uteliv

Vi har opplevd en ubeskrivelig vakker aprilkveld. Det som skulle være en felles kaffi i kveldssola, utvikla seg til en helaften med fantastiske opplevelser og gode minner; med utsikt til et utrolig fjellandskap fikk vi solnedgang og vindstille. Det ble servert Cognac og aquavit, felles middag, vi tente bål som brant lystig og knitra i flere timer. Over oss funkla stjerner på en helt klar himmel. Kronen på verket ble satt da Aurora Borealis valgte å holde turens flotteste forestilling. Hun danset over hodene våre i grønt og lilla, og hun greide virkelig å ta pusten fra oss. Alt vi har fantasert om å oppleve fikk vi på èn og samme kveld. Akkurat i kveld har Trond, Mette og Roger valgt å sove ute under åpen himmel.

Tiden går utrolig fort samtidig som den går sakte. Vi lever helt i nuet og nyter hver dag i dype drag. Rutiner, kilometer, daglige gjøremål, gleder og opplevelser fyller dagene. Luxus som dusj, elektrisitet, TV og mokkamaster er erstattet av Luxus i form av en ekstra time i soveposen, en ekstra twix, et strømpe- og truseskift mer enn vi hadde beregna. Dersom det er rom for å bruke en våtserviett ekstra, er dagen komplett! Turlivets gleder beskrevet der altså.

GOD HELG!

9.4.18: Torneträsk

Torneträsk: 50 km med islagt vann. Vi satte inn støtet og gikk 10 økter i går og 9 i dag for å sanke kilometer på turen videre mot Kilpis. Søndag var det rene påskestemningen. Vi gikk ut fra Abisko i strålende sol og god varme. Fikk litt motvind etterhvert, men turen var fantastisk og 27 km ble tilbakelagt. I dag har vi hatt 10-15 m/sek i ryggen og sust avgårde. Da vi gikk av vannet i øst kan vi trygt si at føret endret seg. Pow Pow alarm! Utenfor scootersporene er det dyp sukkersnø og mildt sagt krevende å gå med pulk! Vi la om ruta, gikk en liten sving sørover og kom oss inn på et spor retning Finland. Dagen ble avsluttet med en 3 km lang motbakke. Noen bannet over glatte feller, andre tok en røykepause før siste kneika(!!). Lars har lett i guidehåndboka etter hvordan man håndterer denslags pauser, men fant ingenting. Tips ønskes. Dagsetappen ble 28 km. Nå har roen senket seg over camp. Folket har gledet seg over nye Dry Tech varianter, og nordlyset danser over himmelen. Livet er godt på vidda!

Margrethe och Malin hälsar

8.4.18: Abisko

Flotte camper

Fra fantastisk høyfjellscamp på Hukejaure har har vi nå beveget oss gjennom Abiskofjellene og inn i lavere og lunt terreng under tregrensa. På vår vei nordover gikk vi blant annet innom Allesjaure fjellstue hvor vi nøt lunsjen vår sittende ved et bord og på stoler. En uvant opplevelse. Av det som må være Sveriges hyggeligste stuevert fikk vi servert kaffe og kaker før vi dundret videre nedover dalen over Allesjaure og ned mot Abisko. På dagens siste pause kunne vi liggende og sittende på pulken skue opp på Lapporten, et kjent landemerke ved Abisko.

Lørdag kom vi inn til Abisko, et lite tettsted med en flott fjellstue hvor vi for første (og siste) gang på turen overnattet inne. Med fantastisk utsikt over Tornetræsk nøt vi en bedre middag Og ikke minst en Norrlands Guld, det lokale ølet. I løpet av dagen rakk vi også å finne igjen cargoen vår som det svenske postvesenet ikke greide å levere i Ritsem.  Gleden var stor når de stod og ventet på oss i Abisko. En annen ting som er verdt å nevne om Abisko: Her finnes Godisfabrikken! Å si at vi gikk litt bananas i godtehyllene ville være å underdrive. Nå er vi pakket og klare for vår ferd videre nordover. Søndag starter neste etappe mot Kilpis og vi starter friskt med femti kilometer over Tornetræsk.

Erfaren gjeng på tur

Gjengen fungerer strålende! En erfaren, effektiv, sprek gjeng som alltid står på for å gjøre turen fin for sine turkamerater. Latteren sitter løst og smilene er store. Nå gleder vi oss til å komme ut fra hytte og inn teltet og flere store naturopplevelser.

6.4.18:

Etter å ha tilbragt en hel dag i motbakke har vi nå gleden av lange flater og overdådige daler omkranset av fantastiske fjell. Vi går i daler, over vann, over elver og over sletter. Værmessig har vi vært innom det aller meste. Dagene starter gjerne med strålende sol, før skyene siger inn mot kvelden, ofte akkompagnert av litt vind. Etter to netter med netter under -30 og rim i taket merker vi nå at det lunt og behagelig med -10. Vi har også fått tint opp igjen!

Seige menn og kvinner på tur

4. april var en festdag for gjengen. Bursdagen til Lars ble markert som seg hør og bør, med sang, pyro, gavedryss og bursdagshatter. Det ble servert varme kanelsnurrer lunet på magen til Margrethe. Etter denne heidundrende feiringen i mancaven (Lars insisterer på at det heter batcave!), falt vi til ro mens det dro seg kraftig til med været ut over natten. Det hadde heldigvis roet seg til morgenen og vi satte kursen nedover dalen.

På neste fjellstue møtte vi en veldig trivelig stuevert som kunne by på skikkelig kokekaffe. På kjele, med sil. Det ble en god lunsj. Campen ble satt på et vidunderlig sted. Vindstille, blant flott fjell som ettermiddagssola speilet seg i. Hos enkelte var det halleluja-stemning. Siden vi har vært 2 uker på tur er det helt legitimt, og høyst på tide, med både strømpe- og truseskift. Det var med andre ord klart for 15 minutters privatliv. Kvelden ble toppet med spekemat og aquavit.

Det kjennes godt for både kropp og sjel og være på tur og det er nesten vemodig og tenke på at vi er halvveis på tur, men fremdeles gjenstår mange flotte naturopplevelser, kartlesing, og høye og lange latterkramper fra tuppeteltet.

Hilsen Ingvild og Silje

4.4.18: Manglende forsyninger og snørekjøring

Dagens dagbok er skrevet av seniorteltet; Torill, Mette og Roger.

Mandag våknet vi i teltet i Ritsem, spente på om vi hadde fått matforsyningene våre. Inne i stua laget vi i stand en ordentlig god frokost. Langbord med egg og andre godsaker. Vel forsynt fikk vi beskjed at maten ikke ville komme fra Kiruna. Løsningen ble å tømme fjellbutikken for det meste av mat de hadde på lager. Vi pakket det ned, ryddet ut og satte oss ut i sola.

Dagen ble fylt med hoppetaukonkurranse, hodestående og en aldri så liten øl i sola, mens vi ventet på en snøskuter vi skulle få snørekjøre med.

Hoppetaukonkurranse

Snørekjøringen innover fjellet ble en ny opplevelse for de fleste. Med ski på beina, humpete løyper og pulk. Alle har nå fått digre, bulende underarmsmuskler. Dagen ble avsluttet med nordlys dansende på himmelen, mens natten ble kald med -30. Vi våknet til flotte iskrystaller i telttaket, og det var kaldt, klart og sol fra skyfri himmel.

Torsdag fikk vi mange høydemeter med lange, seige motbakker omkranset av et vakkert landskap som alltid! Underveis på turen møtte vi 4 hundespann, og vi ble nådd igjen av en stuevert som løp mellom to av hyttene.

Kort oppsummert; Nok en strålende turdag her oppe!

Silje hilser til Modern som har bursdag; Gratulerer med dagen!!

Lars hilser til Trine og Iben, Modern og Fadern, og all annen familie.

PS: Vi gratulerer også Lars med dagen, siden han har bursdag i dag!!

1.4.18: Ritsem

Ute lyste fullmånen opp fjellandskapet. Man kunne tro at det var midt på natta, men kveldens rangel sluttet kl ti, og en halv time senere var det stille i teltene. Her soves det lenge og godt.

Våknet til morgensol og glimt av Sarekmassivet og gårsdagens rute. Gikk videre vestover, over morenerygger med overraskende lite snø. Skremte opp en elgku med kalv som fulgte oss nedover dalen. De lå og ventet på oss da vi var på vei inn til Kisurisstugan, før de sprang videre på sin ferd. Vi passerte vannet Kutjaure i tett snødrev og nullføre, før vi kom inn på scooterleden mot Akka. Snøfillene forsvant, sola kom tilbake og en kongeørn kikket ned på det spreke følget. Satte leir ved Akkastugorna.

Våknet i dag til sol fra skyfri himmel og det fantastiske Akkamassivet ruvende mot himmelen i øst. Dagens etappe var 11 km over vannet Akkajauvre til Ritsem fjellstue. Påskestemning, litt lengre pauser og hete drømmer om brødskive med egg, øl, hamburgere og sushi. Kun ølen ble innfridd - men den smakte til gjengjeld himmelsk. Maten vi hadde sendt fra Kiruna, som vi skulle plukke opp her, har dessverre strandet på Coop’en i Gällivare. Tror vi. Bussjåføren har tatt oppdraget med å spore den opp og forhåpentlig frakte den hit i morgen. Hvis ikke, tømmer vi butikken her på fjellstajonen for ølpølser, potetgull og sjokolade før ferden går videre nordover mot Abisko. Veldig god stemning i gruppa. Alle er glade for å være på tur med hverandre. Og i dag er vi ekstra glade for å sitte på stol og ha ordentlig tørt tøy.

Margrethe og Malin hilser til alle som følger med på dagboka

31.3.18: Majestetiske fjell, lokale helter, og jorbærsmoothie!

Majestetiske fjell i Sarek

Onsdag beveget vi oss ut av Rapadalens lune favn og opp i høyere terreng i Sareks fantastiske fjellrike. Her ligger 2000-meters toppene som perler på snor. Etter en aldri så liten stigning (les: «mørdarbakken») forsvant sist rest av busker og kratt. På toppen av «mørdarbakken» ventet Margrethe på oss med Smoothie! Kald, frisk, jordbærsmoothie.

Vi har fått oss to venner her inne i Sarek. Johan og Robban. De holder øye med dyrelivet her i Nordbottens led. Og de kjører mye scooter. Tilfeldigvis har deres veier vært de samme som våre og vi har fått ferdig preppede løyper store deler av turen opp Rapadalen. Når vi senere møtte Johan samme dag ble han regelrett overfalt av 6 damer som takket for sporene med store klemmer. Han så ganske så fornøyd ut. Og så fikk vi en skoletime om dyrelivet i Sarek. Resten av dagen fortsatte under strålende sol mens vi fikk kink i nakken av å skue opp på de majestetiske fjellene.

Torsdag våknet vi ved en fantastisk camp i enden av Guggenvagje. Dagens økt ble en stormfull en, med stiv kuling rett i fleisen. Kontrastene er store her inne i Sarek. Men med denne gjengen er det null problem. Maskineriet går som en klokke uansett vær og føre.

Fredag: Nå beveger vi oss inn igjen i lavere terreng igjen. Turen går mot Ritsem hvor vi forhåpentligvis har et depot liggende. Vi har hatt med mat for 10 dager og nå skal det fylles på. Her venter også pannekaker og bacon! Fra Ritsem setter vi kursen videre mot Abiskofjellene og enda mere av det vi liker; lange dager på ski, høye fjell, og strålende turterreng.

Lars hilser så mye til Trine og Iver. Håper dere koser dere på påskefjellet. Vi sees om noen uker.

28.3.18: Naturopplevelser og varierende vær og føre

«Og atter ser eg slike fjell og dalar!» Her har vi har det fint! Du kan tro vi har opplevd mye : )

De to siste dagene har vi opplevd flotte naturopplevelser. Vi er nå i et landskap som virkelig kan ta pusten fra oss. Her i Rapadalen, Sarek, står fjellene høyt til værs og vi tusler innover dalføret. Flotte naturopplevelser og stor variasjon. Mandag våkna vi til strålende sol og skyfri himmel, og med utsikt til fantastiske Nammatj. Navn på både fjell, daler og områder er vakre her inne. Etter å ha forlatt Kvikkjokk og jokkmokk, navn som kan passe inn i en god Donald Dukk historie, blir dette slående! Tirsdag våknet vi til snøvær og 12 m/s. I tillegg kom disse sekundmeterne rett i ansiktet. Motvind i høy skala. Men sånn hører med. Det gjør at vi virkelig kjenner vi er på tur.

Det har vært stor variasjon i snøforholdene, fra bunnløs sukkersnø til hardpakka fokksnø. Noen av oss har ved flere anledninger gått av skia og plutselig stått med snø til skuldrene! Tidvis krevende pudderføre. (Andre hadde nok gledet seg stort over alt pudderet, men med fjellski og pulk er det nok ikke drømmen! )

Av opplevelser kan vi nevne besøk av mikkel rev, nordlys, vi har sett kongeørn og flere titalls ryper.

Vi koser oss stort og er positive og blide. Vi har i grunn funnet ut at det gode humøret henger sammen med manglende tilgang på speil. Det er stor konkurranse i gruppa om hvem som ser verst ut på bilder.

Ingvild hilser Joao og familien Korg. Stor påskeklem!

Silje hilser til alle der hjemme. God påske!

Med hilsen Silje og Ingvild

26.3.18: Camp 4

Nydelige camper på Nordkalotten

Påsketuristene er allerede godt i gang med turen. I går meldte de om camp 3 i Nammatj, og i dag tikket følgende melding inn på InReachen: «C4 Kan oppsummeres i fantastisk terreng, kornmo, cognac, parmaskinke, marsipan, og freia» Topp påskestemning der i leiren altså!

Første dagbok kommer fra «Seniorteltet» med Mette, Roger og Torill:

Vi har gått 3 dager i blått og skogkledd terreng, fra Kvikkjokk langs Kungsleden. Nå har vi svingt av Kungsleden og kommet oss til starten av Rapadalen. Alle har det bra. Sol og fint vær i dag, men så kaldt at mykt smågodt har blitt knallhardt

Seniortelte har, som på Grønland, kaffe og kornmokjeks på morgenen. Utstyrskontrollen begynner å komme på plass igjen, men alderen merkes når vi trenger driller for å fyre opp primusen.

Vi har alle latt fantasien vandre her i Åsa Larssons krimland. Vi har sett mystisk lite dyrespor, men vi har passert en død rein, eller var det en merkelig skapning? Det neste vi så var "trugemannen", men det viste seg å være en hyggelig dame på tur.

Skal hilse fra gjengen mutter, fyrstekake smakte fantastisk. Hilsen seniorteltet med Mette, Roger og Torill.

Lars hilsen til Iben på påskefjellet. Ha en fin påske! Spis masse påskeegg, og hils påskeharen!

Turstart

Nordkalotten er for oss i Hvitserk en liten pionertur. Det er første gang vi gjør turen i 2018 og utfordringer underveis har vi egentlig regnet med. Derfor har vi plukket med oss en god gjeng turglade folk som vet hva de går til og aldri svikter. I en måned skal vi rusle rundt på Nordkalotten, kose oss på ski og nyte naturen. Målet med turen er ikke å gå lengst mulig, men å ha en fin tur og utforske området. Vi har en plan, om vi følger den får vi se.

22 mars setter vi oss på flyet til Kiruna og dagen etter går vi inn i Sarek. Hvor vi ender turen vet vi ikke enda og det vil tiden vise. Vi skal i hvert fall fly hjem fra Tromsø 21. april (etter planen). Vi holder alle interesserte oppdatert her i dagboken. Nedenfor følger en liten presentasjon av deltakerne som akkurat nå er opptatt med å pakke de siste tingene, veie pulkene og bekymre seg for om vi får tak i Gudbrandsdalsost i Kiruna.

Start fra Kvikkjokk

Torill, Mette og Roger
Disse tre krysset Grønland med Lars i 2014 og utgjorde sammen det famøse seniorteltet hvor pulkene bestod i 90% kos og hygge, og 10% praktisk.
Torill er en pulktrekkemaskin fra Skodje som stort sett benytter enhver mulighet til å komme seg til fjells med eller uten dekk og pulk. Den siste turen hun gjorde var Korsika på langs. Den regner vi med å få høre mer om underveis på denne turen.Mette og Roger er gift og har siden grønlandskryssingen fortsatt det glade turliv. Blant annet har de syklet Norge på langs og gått Norge på tvers og de har syklet til og fra jobb HVER ENESTE DAG i et år. De er begge skiløpere og syklister. Diesel Dorris (Mette) har i sine yngre dager (hun er fortsatt veldig ung altså) vunnet Trondheim-Oslo på sykkel i sin klasse. Roger har gått verdenscuprenn på ski den gang Vegard Ulvang hadde sin storhetstid.

Silje
Silje krysset Grønland med Lars i 2016. Elegant og enkelt!
Silje er fjellgeit og humør/banneordspreder fra Stranda. Hun er kjent for å banne høyere på vestlandsk enn de grønlandske stormer og kan ganne vekk kladdeføre. Hun kommer til å ta med gloseboka på tur. I tillegg til sine humørspredende egenskaper har Silje gått flere høydemeter på ski enn de fleste av oss vil rekke i løpet av en levetid.

Ingvild
Ingvild har tidligere krysset Grønland sammen med oss i Hvitserk. Godt humør, sterk som en okse og gode samarbeidsegenskaper er beskrivelser på henne fra den turen. Ingvild bor i Alta og er over snittet glad i lave temperaturer, snø og is.

Trond
Trond har gått høyt, lavt og langt. Hans siste bedrift var Svalbard på langs i et forrykende vær. Han har tilbrakt mye tid på tur rundt om i den store verden, blant annet vender han stadig tilbake til Alaska. På denne turen er han mest bekymret for at det svenske snopet ikke skal falle i smak, resten skal gå fint!

Margrethe og Malin
Disse to har også vært ute en vinterdag før. Blant annet brøytet de stort sett hele øst-Grønland for snø sammen med Lars i 2011 da det lavet ned på vei fra summit. I tillegg har de vært med å blåse bort i Nordvestpassasjen da de i orkan, tuslet en litt stri etappe på vei mot Pelly Bay. Men på tross av litt blest i kastene og sammenfryste øyevipper: humøret er alltid på topp hos disse to. Dessuten kom jo orkanen tross alt bakfra. Begge er bosatt i Oslo, men Malin kommer fra Sverige og det er alltid hun vi sender først dersom det er rovdyr i området. De liker svensker best.
Margrethe og Malin er sammen med Lars guider på denne turen.

Lars
Lars er guide på denne turen og har overlevd en oppvekst på Hedmarken.