Ukas Hvitserker - Ellen Hahre

På sønnens initiativ ble Ellen (68) meldt på fjellturen til Pyreneene med Hvitserk. Som pensjonist ser hun på det holde seg i form som en halvdagsjobb, og som gammel skolelærer tar hun jobben seriøst.

Derfor blir også de fleste ferier lagt til fjell og områder som er fine og vandre i slik at formen holdes ved like. Etter sin første utenlandske fjelltur til Pyreneene er Ellen allerede klar for å utforske Atlasfjellene neste år.  

Hvordan fant du Pyreneene-turen med Hvitserk?
Min yngste sønn på 41 år fant turen på sin Facebook-side. Han er flink til å motivere meg og syntes det kunne være en passende utfordring for sin mor. Dette var i slutten av juli, og det var en ledig plass til September-turen grunnet forfall.

Hvorfor bestemte du deg for å bli med på denne turen?
Det var i første omgang en litt impulsiv påmelding, men etter at jeg for fire år siden sluttet i jobben som skoleleder i videregående skole med mye stillesittende administrativt arbeid og lange arbeidsdager, har jeg nå "halvdagsjobb" med å holde meg i form. Det har gitt stor positiv uttelling på helsesiden, og denne turen føltes som en perfekt utfordring. Dette var også min første skikkelige fjelltur i utlandet, noe jeg hadde lyst til å prøve.

Har du vært mye på vandring og fjellturer tidligere?
Jeg har gått mye i norske fjell hele livet, og så dette som en utfordring til å strekke meg litt lenger og høyere enn Galdhøpiggen. Denne sommeren har jeg blant annet gått på Svalbard, i Rondane, i Bergsjøområdet og Hardangervidda på langs, så jeg følte at jeg kunne mestre denne turen. 

Hvordan syns du den fysiske utfordringen på denne turen var?
For meg var nok de fysiske utfordringene større enn for de yngre; aldersspennet i gruppa var 36-68 år. Jeg gikk saktere oppover, men holdt som regel følge nedover og bortover. Første dagen la jeg ut litt for optimistisk i teten av gruppa, og ble kjempesliten da vi etter lunsj skulle opp den lange bakken til passet før Amtigeshytten. Da fikk jeg noen kloke råd av Inger om å gå bak i gruppen, ta et skritt av gangen og drikke ofte. På den siste biten opp til den høyeste toppen (2912m), ble jeg og flere coachet av den lokale guiden, og det gikk fint. Da gikk vi uten sekk og staver.

Noen høydepunkter du vil trekke frem?
Av høydepunkter vil jeg trekke frem toppturen nest siste dag. Det var magisk å ha 360 graders utsikt over slik storslått natur med "blåne etter blåne" og fine innsjøer i praktfullt sommervær. Jeg følte meg både ydmyk og utrolig takknemlig som fikk oppleve dette. Andre høydepunkter var de koselige lunsjpausene. Vår flotte og flinke norske guide Inger H. Solheim, tryllet frem de lekreste ost- og pølseanretninger som supplement til lunsjposene vi fikk utdelt på hyttene. Praten gikk livlig, og vi ble en fin og sammensveiset gjeng med mye godt humør og humor. Både første og siste dagen spanderte vår lokale guide Xavi, fine lunsjer på oss på koselige lokale restauranter på vei opp og ned fra Espot; Veldig generøst og en fin gest til oss alle. Avskjedsmiddagen i Barcelona vil jeg også trekke frem som et høydepunkt; deilig mat og vin på en koselig restaurant; en fin avslutning på en for meg svært vellykket tur. 

Hva slags inntrykk sitter du igjen med av Hvitserk?
Etter at jeg kom hjem og holder på å fordøye inntrykkene og opplevelsene fra denne turen, har jeg bestemt meg for å fortsette med utfordrende fjellturer så lenge helsa holder. Derfor melder jeg meg på tur til Marokko med Inger som guide, i mai 2016.

Hvem vil du anbefale denne turen for?
Denne turen vil jeg anbefale til fjellvante voksne folk.