Ukas hvitserker - Jentetur til Kilimanjaro

10 jenter som alle kjenner noen men ingen kjenner alle. En av verdens "Seven summits". Og 12 dager med uthviskede intimgrenser. Det kan høres ut som et sosialt eksperiment i forbindelse med et nytt reality konsept, men det er bare en helt vanlig jentegjeng som ville skreddersy sin drømmetur med Hvitserk.

Hvem: Hege Riekeles og 9 andre jenter
Tur: Kilimanjaro

Hvorfor valgte dere Hvitserk som turoperatør?
Gode tilbakemeldinger fra andre var hovedgrunnen til at vi ønsket å reise med Hvitserk. Selv har jeg en far samt flere venner som har gått over Grønland med Hvitserk - alle med positive erfaringer I tillegg har nok Hvitserk sine inspirerende profiler både på Facebook og Instagram sneket seg inn i underbevissheten til flere av oss. Feelgood-assosiasjoner skal ikke undervurderes i valget av turoperatør.

Hvorfor valgte dere å skreddersy deres egen tur, og hva slags erfaring sitter du igjen med ved å skreddersy tur med Hvitserk?
For dette formålet, hvor en sammensatt gruppe skulle på tur til et ukjent område, var muligheten til å skreddersy et eget opplegg helt topp. Forut for turen visste vi at vi ville gå Kilimanjaro, samt at vi ønsket at det skulle være en venners venner tur. Med dette som gitte premisser, var det enkelt å få et tilbud på en pakkeløsning. Hvitserk anbefalte tid på året, rute opp fjellet samt camp for safarien i Kenya. I tiden før avreise fikk vi godt med informasjon samt tips til utstyr, og ytterligere spørsmål ble raskt fulgt opp per mail. Vi kunne virkelig ikke vært mer heldige med hvordan reisen ble organisert. Alt fungerte friksjonsfritt, og i ettertid har vi skjønt at spesielt tidspunkt og rutevalg er viktig. Vi hadde strålende sol og tørt vær under hele oppholdet, og hver etappe hadde sin helt egen sjarm og signatur. Dog, at toppturen ble kronet med fullmåne og snødekte flater var nok utenfor noen sin påvirkningskraft - litt flaks skal man tross alt ha!

Hvordan var det å være 10 jenter på tur?

En rendyrket hønebinge kan fort by på utfordringer, men på denne reisen var 10 positive og tøffe damer det perfekte turfølget. Alle kjente noen fra før av, men ingen kjente alle. Dette, i kombinasjon med fysisk aktivitet, variert program, storslåtte inntrykk og ubeskrivelig vakker natur, gjorde at dagene fløt avgårde i en kontinuerlig strøm av latter, samhold og ikke-eksisterende intimgrenser. Vi ble til en ti-hodet organisme som hjalp hverandre, heiet, trøstet og motiverte hverandre. Selv Hvitserk-guide Christian sin østrogenproduksjon skjøt i været, og da vi på et tidspunkt ikke visste om alle ville komme til toppen, var lag-sorgen til å ta og føle på. Heldigvis var det falsk alarm - vi nådde alle Uhuru Peak, og på nytt strømmet tårene.

Mest minnerike øyeblikk?

Et klokt råd er at man aldri skal sammenlikne barna sine - det samme gjelder for gode minner! Dette var selve definisjonen på en opplevelsestur, spekket med inntrykk og unike øyeblikk fra vi landet i Tanzania til vi igjen stod på norsk jord. Skal jeg likevel trekke frem én hendelse som jeg tror ga gåsehud hos alle i gruppen, må det bli sang-stuntet i Kikelewa Camp. Etter akklimatiseringsturen dag 3, samlet vi hele gruppen (10 deltakere, 5 guider og 35 bærere) i en ring midt i leirområdet. Annette hadde lært en amerikansk barneskolesang med tilhørende bevegelser av sin Brooklyn-bosatte nevø, og denne wattet hun opp over en bærbar høytaler og demonstrerte med full innlevelse. Konseptet er like corny som det er genialt, og på et brøkdel av et sekund stod vi alle og digget denne sangen som den aldri tidligere er blitt digget. Musikken vekket de afrikanske rytmene til liv, og den påfølgende opptredenen med sang og dans fra våre nye venner løftet kveldseuforien til uante høyder. De resterende dagene ble samme melodi til stadighet hørt nynnet under rigging av telt og dekking av bord, og nok en gang fikk man illustrert hvordan musikk og dans bringer mennesker sammen. 

Andre høydepunkter verdt å nevne?

Det å nå toppen med hele gjengen samlet, var uendelig gøy. Soloppgangen på Gilmans Point gir frysninger bare den nevnes, og den daglige vekkingen med kaffe servert i teltåpningen er noe jeg har savnet hver eneste morgen etter at jeg kom hjem. Å se ville dyr i sitt rette element var akkurat så magisk som Attenborough har formidlet gjennom tv-ruten i en årrekke, og da gå-safarien ble omgjort til spring-så-fort-du-kan-safari pga en frustrert bøffel, var også Kenyaoppholdet 100% komplett.  

10 av 10 nådde toppen, hadde dere trent noe på forhånd? Hvor stor var den fysiske utfordringen?

Treningsgrunnlaget varierte en del innad i gruppen - fra de som trener nesten daglig og alltid har vært fysisk aktive gjennom store deler av livet, til de som mer sporadisk prioriterer organisert trening. Når det er sagt, oppfatter jeg alle i gruppen som typisk sporty jenter som er glade i å være utendørs, og hverken er redde for å bli slitne eller møkkete. Den fysiske utfordringen knyttet opp til distanse på dagsetappene og marsjtempo er liten, og stiller så og si ingen krav til treningsgrunnlag eller generell fysisk form. Den avgjørende faktoren er hvordan kroppen reagerer på høyden, noe man ikke vet før man er der. I denne sammenheng spiller psyke og viljestyrke vel så mye inn mht hvorvidt man når toppen eller ei. Flere i vår gruppe imponerte grassat ved å bite tennene sammen og ignorere uttalt kvalme, hodepine og svimmelhet.  

Frister det med ny jentetur? Isåfall hvorhen?

Allerede på vei til safarien gikk praten høylydt om ny tur. Både Canada, Nepal og Japan ble nevnt, og personlig kan jeg høre Aconcagua viske i det fjerne. Før den tid skal imidlertid flere mimre-treff avvikles: Tromsø, Stavanger og Voss er alle på jentegjengens nært forestående destinasjonsliste.

Tips til andre som vil skreddersy sin egen tur?

Sett av god tid til planlegging. Ta i mot tips fra turoperatør, og kommuniserer tidlig hva dere ønsker. Reis med fine folk. Lær dere minst en bra tursang med tilhørende dansemoves. God tur!

Skreddersy din egen drømmetur