Ukas Hvitserker - Sigbjørn Næss

Da jeg overhørte min kollega Henriette fortelle noen at Sigbjørn Næss skulle innom kontoret, ringte det en bjelle. Sigbjørn har vært med på hele ni Hvitserk turer og nå er det like før den tiende avgangen, Fjelltur i Dolomittene, med kajakkpadling i Venezia. En ekte Hvitserker altså.


Sigbjørn er ikke vanskelig å be og møter opp som avtalt. Og mens jeg knoter med å finne fram til iPhone sin opptaksfunksjon, spør jeg om han leste om forrige Hvitserker, Eivind Åsnes, “Jada, det gjorde jeg,” sier Sigbjørn, “og jeg må jo slå han!”, ler han. Og det skal nevnes at Sigbjørn er på god vei. Hans hvitserkeventyr startet for omkring elleve år siden i en kajakk på Grønland. Isdåp, tenker du kanskje, men det viste seg å være den perfekte introduksjonen til livet på tur med oss, selv om mannen aldri hadde sittet i en kajakk før. Og egentlig var Sigbjørn meldt på en tur til Namibia, men da denne ble avlyst, så var det jo helt naturlig å dra til Grønland i steden. Det sier vel sitt om hans eventyrlyst!

Sigbjørns tur filosofi er enkel, og svært vis. Bare gjør det. Det har ingen hensikt å sitte og vente på å bli pensjonist før man tar turen ut i verden for å oppleve noe nytt. Venter man for lenge så får man aldri gjort noen ting. Har man tid og ressurser nå, så er det bare å sette i gang! Ikke vent.

Ørkenvandring i Sahara er så langt Sigbjørns siste Hvitserk tur, og mens han satt der under stjernehimmelen i teltet, fikk han det for seg at han måtte skrive opp alle turene han hadde vært på; Kajakk på Grønland, Fottur på Reunion, Fjelltur på Korsika, den ekstraordinære turen til Kazbek, Stok Kangri, Fjelltur i Pyreneene, Fjelltur rundt Monte Rosa, Safari i Masai Mara, Ørkenvandring i Sahara og nå snart Fjelltur i Dolomittene. Sigbjørn er en verdensvant mann med over førti land i passet!

Da Sigbjørn prøvde seg på Stok Kangri, fikk han en infeksjon i kroppen, så da sa det stopp på rundt 3000 meter. I stedet for et toppstøt fikk han erfare et lokalt indisk sykehus, som man kan tenke seg er litt av en opplevelse, “der lå vi, jeg og to andre utlendinger, på vår egen avdeling, og til og med der var det jo sånn at det kom løshunder inn på natta, og det var ikke særlig rent noe sted, for å si det mildt,” ler han og fortsetter, “og jeg er ganske glad for at de ikke trengte å skjære i meg på det tidspunktet.” Med humor forteller også Sigbjørn om hva slags medisiner han fikk på sykehuset den natten, “for høydesyke fikk jeg blant annet Viagra, i en sånn fin liten pilleeske som det sto happy times på.”

(For leseren er det verdt å nevne her at det finnes et par vitenskapelige eksperimenter som tyder på at Viagra kan hjelpe mot høydesyke i visse situasjoner, men det er foreløpig ikke noe vi har med på turene våre!)

Jeg spør Sigbjørn om hvorfor han velger Hvitserk når han pønsker ut sin neste tur, “det er turer utenfor allfarvei, til spesielle og spennende steder, og så reiser man sammen med folk som også har sansen for slike turer. Det er ofte en sprek og hyggelig gjeng man reiser sammen med. I tillegg opplever man mye fin natur! Så får man testet litt utholdenhet, og jeg husker spesielt godt Kazbek, hvor selv om turen ikke var spesielt krevende, så var det fortsatt en lang anmarsj og til slutt gikk jeg bare å tenkte på å sette en fot foran den andre.”

Sigbjørn er også glad i å ta bilder og det har blitt en del de siste årene. Han presiserer hvor nyttig det er å få printet fotobøker av turene man drar på. Det gjør det mye lettere å vise fram hvor du har vært, “man gidder jo ikke ta fram pcen når man vil vise fram noe, da er det mye bedre med en fotobok som står i hyllen. På samme tid får man gjenopplevd turene når man blar igjennom.”

For dere der ute som kvier seg for å reise alene, så kan Sigbjørn fortelle at det er både uproblematisk og viktig. For han har det blitt den tiden man har til å gjøre sin egen ting, sin egen greie, og han har forstått at man trenger ikke gjøre alt sammen, sammen. “Det har heller aldri vært noe problem, sånn sosialt sett, og jeg har alltid kommet godt overens med gruppen og andre som reiser alene. På første turen min fikk jeg meg en veldig god venn og vi holder fortsatt kontakten. I tillegg har guidene også vært flinke til å passe på at alle er inkludert og holder alltid er vaktsomt, men diskré øyet på gruppa.”

Spesielt ukesturene til hvitserk er Sigbjørn glad for at vi har, “jeg merker at det blir vanskeligere og vanskeligere å ta mer enn en uke fri utenom sommersesongen,” sier han, “og mange opplever at jobben står å venter på dem når de kommer tilbake. Jeg har en sånn type jobb,” fortsetter han, “det å ta en måned fri, sånn midt i arbeidsåret, er utfordrende, så derfor passer ukesturene meg bra.”

Til slutt ber jeg Sigbjørn designe en tur han vil ha på programmet, “det må i hvertfall være en kombotur,” starter han, “en tur som i utgangspunktet er noe mer enn bare en topp, en tur som for eksempel kombinerer en spennende by, og kultur, med en tur i fjellet, men gjerne med en topp!” Sigbjørn fortsetter, “ Også var det hvor da.” Han tenker. “Jeg kunne tenke meg å se mer av Afrika. Nå har jeg vært i Marokko, og i Kenya, men det er det. Jeg kom meg jo aldri til Namibia, og dit vil jeg gjerne dra.”

Men først skal Sigbjørn til Dolomittene og jeg ønsker han en riktig god tur!