Eventyrlystens Vugge - En Introduksjon

Bli med til Afrika

Frode stikker hodet inn døra. Han er Salgs- og Markedssjef i Hvitserk. En glad fyr med masse drivkraft, ideer og en mauraktig entusiasme. Han lever på en bølge av energidrikk og positivitet og tenker i dag at det er lenge siden vi har skrevet noe inspirerende om Kenya, Tanzania, Kilimanjaro og Safari. Frode trenger innhold og han trenger det nå. “Bjørn” sier Frode. “Vi trenger noe mer godis på Kenya og Tanzania. Noe kult om Kili og Safari. Fikser du?”. Passe vagt, tenker jeg, men la gå, innhold skal det bli. “Skal bli” forteller jeg Frode og glemmer bort hele greia.

To dager senere sklir Frode inn på kontoret til Magnus og meg. “Du Bjørn,” sier Frode, “hvordan går det med den artikkelen?”. Heldigvis har jeg skrevet noen stikkord og kan melde at joda, jeg er i gang. Det er ikke direkte løgn, for på mange måter er jeg jo i gang, med prosessen, og noen ganger må man bare la prosessen gå sin gang. Heldigvis skjønner Frode dette og nikker mens hans smiler lurt.   

Frode vet ikke at mitt dokument med stikkord var fullstendig håpløst. Det første jeg tenkte på var å lage en slags “10 gode grunner til å dra på safari” artikkel, med litt tips og inspirasjon for de som sitter og lurer på om de skal dra eller ikke. Klassisk “click-bait”, eller, “klikke-agn” om du vil. Nå skjønner du kanskje hvordan vi i markedsføringsbransjen blir lært å tenke om deg, som en fisk i havet. Det var ingen god ide, og det eneste jeg hadde skrevet ned var noe oppgulp som “du kommer aldri til å være den samme igjen” og “kjenn hjertet banke i møte med løvefamiliene”.

Få andre folkegrupper har et så sterkt bånd til naturen som masaiene i Masai Mara. Foto: Lars Petter Jonassen

Den som intet våger, intet vinner


Ideen ble skrinlagt og jeg stirret en stund på et blankt dokument. Jeg kunne jo skrive om en av mine turer til Kilimanjaro, eller til Mount Meru, søstertoppen til Kili. Men det fantes jo allerede mange reiseskildringer fra disse stedene. Jeg kunne skrive om første gang jeg var på safari i Sør-Afrika, eller den gangen jeg sto fast med bilen midt i en nasjonalpark i Botswana og det begynte å bli mørkt, eller den gangen jeg måtte sove på bensinstasjonen utenfor Johannesburg, eller når jeg dro opp i Lesotho, verdens “høyeste” land for å fornye visumet mitt, bare for å ikke få nytt visum, eller når jeg fikk sitte på med en fyr, som hadde bilen full av dameundertøy, fra grensen mellom Mozambique og Zimbabwe og inn til hovedstaden Harare.

Men alt dette hadde jo ingenting med Hvitserk sine safari- og fjellturer til Kilimanjaro å gjøre. Dameundertøy og bensinstasjoner. Vrøvl! Jeg måtte ha fokus og brygget en kanne kaffe, puslet med litt andre ting og gikk i tenkeboksen. Tenke, tenke. Kunne ikke prosessen starte snart? Er det dette forfatterne og journalistene kaller writers block? Så, blant mye annet mentalt rot, kom en plutselig opplysende tanke: Jeg skal skrive om Eventyrlyst, selve kjernen av Hvitserk og min egen turbakgrunn. Det var en skremmende tanke. Stor. Mektig. Lang på både horisontale og vertikale akser. Kanskje umulig. Kanskje det heller skulle bli en slags Introduksjon til Eventyrlyst. Det virket på en måte mer håndterlig og jeg kunne gjemme meg bak argument som at det var viktig å ikke gi leseren alle svarene, for eventyrlyst betyr vel mye for mange og vi må jo lære folket å tenke selv. Oppgaven var uansett grandios, men jeg tenkte som jeg tenkte når jeg sto foran Kilimanjaro for første gang: Den som intet våger, intet vinner. Planen var klar.

For mange blir en tur til Kilimanjaro et utgangspunkt for en hel serie høye fjell. Her lærer du alt det grunnleggende! Foto: Lars Petter Jonassen

Eventyrlystens Vugge


For ganske lenge siden, sånn ca. 4.1 millioner år siden, begynte noen apemennesker å oppføre seg litt mer folkelig, og vipps så finnes vi over hele verden i ca. 7.7 milliarder eksemplarer. Vår enorme vekst skyldes først og fremst to ting, vi er nysgjerrige av natur og iboende i oss alle finnes det eventyrlyst. Det handler om ønsket etter å se, lære, utforske og oppleve noe nytt. Det handler om å fornye seg selv. Det er denne egenskapen som har definert oss som art og det er retningslinjene som fortsatt styrer oss. Du kjenner det kanskje ikke helt igjen der du sitter på bussen, på do, ved kjøkkenbordet eller på sofaen og leser dette. Men jeg kan love deg, du har også eventyrlyst. Og du er faktisk mer nysgjerrig enn du tror. Hver gang du ser film basert i universer som ikke egentlig finnes, er du på eventyr, og hver gang du lærer noe nytt sender hjernen deg en god dose med endorfiner. Kort sagt så føles det bra å lære noe nytt - og slik endte vi opp med romskip og mobiltelefoner.

Møtet med noen av verdens største pattedyr får jeg aldri nok av! Elefanter er en av mine favoritter.

Verden må utforskes


Det var også de samme retningslinjene som gjorde at jeg reiste til Afrika for første gang for det som nå har blitt veldig mange år siden. Jeg visste ingenting om dette gigantiske kontinentet, med sine 1.3 milliarder mennesker, 54 land, 1500-2000 språk og en landmasse på ca. 32 millioner kvadratkilometer. Det hørtes spennende ut og det måtte utforskes. Planen min var å ta det som kom, på sparket, og ikke tenke så mye på fremtiden eller hvor jeg skulle. Dette er en fremgangsmåte som tar uendelig mye tid og heldigvis gjør vi det ikke sånn i Hvitserk i dag, der planen ligger klappet og klar fra vi møtes på Gardemoen eller i våre lokaler på Lysaker. Vi har jo skjønt at folk flest ikke har tid til å dra å “finne seg sjæl” i Afrika. Heldigvis kanskje, for selv om det er gøy, er det jo egentlig et mer eller mindre håpløst prosjekt.

Vi i Hvitserk er opptatt av å snekre sammen den perfekte kombinasjon av natur-, kultur-, og mestringsopplevelser. Vi vil hjelpe deg med å finne fram til ditt perfekte eventyr. For mange, er Kilimanjaro det beste stedet å starte for de som vil prøve seg på høye fjell. Proffe guider og et solid støtteapparat gjør at du kan senke skuldrene og fokusere på oppgaven foran deg. Foto: Lars Petter Jonassen

En introduksjon til eventyrlyst


Det starter med det første steget. Baby-steps som det heter på godt norsk. Slik er det også med eventyrlyst. Om jeg får lov å komme med et tips så ville det være: KOM I GANG. Derfra vil det åpne seg en helt ny verden med opplevelser og utfordringer. Det vanskeligste, og viktigste, er å komme i gang. Altfor mange av oss tenker at noe er for farlig, for vanskelig, for utilgjengelige, og vi utsetter det helt til det er for sent. Jeg har hatt med mange mennesker på tur de siste årene, og ofte forteller deltakere meg at de skulle ha begynt før. Mange finner ut, litt for sent i livet, at verden er stor og at den bør ses. Men er det ikke bedre å begynne med dette så fort som mulig? Hvorfor vente? Jeg er kanskje ung, og litt i overkant idealistisk, men jeg har sett hvor fort de siste årene har gått og jeg legger merke til hvordan helgene raser av sted. Og sånn forsvinner tiden fra oss! Den gangen jeg bodde i San Francisco og var over gjennomsnittet interessert i visdomsord fra Kina, yoga og new-age filosofi, plukket jeg med meg noen leveregler som jeg fortsatt prøver å følge, en av de lyder som følger: Den beste tiden å plante et tre på, var for hundre år siden, den nest beste tiden, er nå. 

Eventyr handler om møtet med andre


Når jeg tenker tilbake på alle de stedene jeg har besøkt i østlige Afrika er det ikke alltid naturopplevelsene som sitter igjen som de sterkeste minnene, det er møte med menneskene. Det er kanskje ikke det første vi tenker på når vi tenker på eventyrlyst, men det finnes faktisk ingen eventyr uten møte, eller samværet, med andre mennesker. Turer helt alene, er kjedelig, og gleden er størst når du deler den med andre. Derfor blir turene til destinasjoner med mennesker som i utgangspunktet er varme, inkluderende og gjestfrie, alltid de beste turene! Sånn er det i Kenya og i Tanzania, og det første du legger merke til er latter. Kulturen i disse verdensdelene er i stor grad basert på humor og det er viktig å kunne le sammen. Kanskje er det et slags motangrep på en turbulent og lite humoristisk historie, i lik grad som humoren i Norge, som jeg tror stammer fra møte med en ulevelig iskald ødemark. Vi kommer lengere med et smil og den uten humor kommer ikke særlig langt. Det leder meg til siste punkt på Hvitserk sin huskeliste for et vellykket eventyr:

Ta med masse humør og glimt i øyet. Å le er universalt!

Vi som jobber i Hvitserk er heldige som får samarbeide med de råeste guidene på Kili!