Min andre tur til Marokko og Atlasfjellene ble en drømmetur. Sol fra knallblå himmel i en uke, overnatting under stjernene og i sjarmerende berberhus, storslått natur, en kultur helt utenom det vanlige, lekker mat og sprudlende turfølge.

Alt ligger til rette for at dette skal bli en bra tur. Gode turforberedelser, topp værmelding, gjester som gleder seg, meldinger om fine forhold i fjellet og jeg har nyinnkjøpt turshorts. Sånn i tilfelle det skulle bli varmt nok. Det er mer snø enn normalt og jeg er forberedt på at vi kanskje ikke får gått planlagt rute på fjellturen. Det er turen som er målet, men jeg har et sterkt ønske om at hele gruppen kommer på toppen av Nord-Afrikas høyeste fjell denne gangen. 

Marrakech og manglende bagasje
Vi lander i Marrakech og varmen slår imot oss. Det lover bra for shortsen. Vi har en bag i manko i gruppen, og eieren må på shopping av turtøy. Heldigvis har hun fulgt oppfordringen om å reise i fjellstøvler og pakke goretex’en i håndbagasjen. I labyrintgatene i Marrakech ligger de fargerike basarene hvor utvalget av varer er enormt. Men ikke nødvendigvis av turtøy eller turutstyr. Lamper, tepper, fat, keramikk, skinnvarer, vesker, puter, sjal, krydder, grønnsaker, frukt, nyslaktet kylling, hjemmestrikkede luer. Det er bare det siste som er nyttig for hun som skal handle turtøy…
Ved den kjente plassen Djemaa el-Fna, De Dødes Plass, syder det av liv, og nå gjøres det klart for kvelden. Hennatatovører, musikanter, sjonglører og juicepressere står klare. Stekeplatene freser. Duft av eksotiske krydder kiler i nesen. Vi orienterer oss tilbake til vår nydelige riad i medinaen, og assosiasjonene jeg har fått til 1001 natt, forsterkes av den eksotiske maten vi får servert på taket under stjernene.

Foto: Marianne Østensen

Utedo i porselen
Fjellturen starter 1,5 times kjøretur utenfor Marrakech, og det er flere med meg som fryder seg over at det er shortsvær. Vi har bare lett dagstursekk på ryggen, for i Atlasfjellene får vi god hjelp av muldyr som frakter bagasjen vår. Vi blir tatt hjertelig i mot av våre lokale guider og muldyrkarer. Startpunktet ligger på ca 1400 moh, og her vi passerer små landsbyer og gjetere med flokkene sine, føles det som vi er 100 år tilbake i tid. Fra turens første pass, Tizi n'Techt, på 2000 moh er utsikten fantastisk. De spreke muldyrene har passert oss for lengst. De gresser mens kokken er klar med lekker lunsj til oss midt i fjellheimen. Vi strekker oss som katter i sola og nyter varmen. En enkel tur videre, så er vi fremme i landsbyen Tizi Oussem på 1800 moh. Her overnatter vi i et sjarmerende berberhus, og de som ikke prøver den lokale hamamen slapper av på terrassen helt til sola går ned. 

Bønneropene fra landsbyens moské vekker oss ved soloppgang, og vi er klare for flere høydemeter. Jeg satser på shortsen i dag også, og etter to timers vandring langs enn grønn åre er vi fremme ved et flott fossefall. Karen som har gått opp tidlig i dag med Fanta og Sprite til tørste fjellturister, får betalt for anstrengelsene. Nå er spørsmålet om vi kan fortsette den planlagte ruten til fjellhytta. Det sies at det fortsatt er snø i passet, men smeltingen er stor i denne varmen. Utsiktene til at muldyrene kommer over er gode! Den bittelille, sjarmerende fjellhytta Lepiney ligger som et ørnerede på et platå på 3000 moh med enorm utsikt. Hytta har bare ett rom, og turfølget roper begeistret at utedoen er i porselen og har rennende vann! Da gjør det ingenting at det er stådo. Kokken serverer popcorn og te og det feires at flere i gruppen har høyderekord nå som de er på 3000 moh. Vi rigger oss til for natten, de fleste tar med madrassen sin ut for å sove under åpen himmel. Jeg kryper ned i soveposen og får gåsehud av den uendelige stjernehimmelen som glitrer over meg.

Foto: Stian Hovi

Livet er godt i høyden 
Vi står opp så snart det blir lyst, og starter den seige, bratte oppstigningen før sola blir for sterk. Stien svinger seg oppover - jeg teller over 80. Tre timer tar det før vi er fremme i passet på 3650 moh. Stemningen er god og ny høyderekord feires med norsk spekeskinke i solsteken. Det er ikke så ofte en hører at noen ønsker seg vind på over 3000 moh, men nå er det en sånn dag. Utsikten er helt rå, og for første gang ser vi morgendagens mål, Jebel Toubkal. Muldyrene kommer seg fint over passet, og det samme gjør vi. Jeg er veldig glad for at planlagt rute lot seg gjøre, for dette er en spektakulær etappe. Alle er i fin form, vi går rolig, puster og drikker nok. Vel fremme på Toubkal Basecamp på 3200 moh mens det fortsatt er mye igjen av dagen, og vi legger oss til ladning i solen før toppdagen i morgen. En av damene kommer jublende mot meg og hoier at her er det sittedo - inne!

Fønvinden på kvelden gjør temperaturen behagelig, så de fleste i gruppen vår sover under åpen himmel i natt. Jeg ligger klar i soveposen med turklærne på og gleder meg skikkelig til vi skal begynne å gå. Vi står opp kl 04 og spiser en kjapp frokost før hodelyktene tennes og vi legger i vei i mørket. Alle i gruppen er med, selv om et par føler litt på høyden. Det er bratt oppover og høye kneløft må til da stien består av mye stor stein det første partiet. Vi tar sving etter sving i rolig tempo og etter hvert som vi kommer høyere ser jeg lysene fra Marrakech i det fjerne. Det er stemningsfullt å gå i lyset av hodelyktene mens dagen sakte våkner i fjellene og toppene lyssettes én etter én.

Etter fire timers tøff tur står hele gruppen på toppen av Jebel Toubkal på 4167 moh. Som i gledesrusen straks blir omdøpt til Jubel Pokal. Det er en fargeglad og lykkelig gjeng som spretter champagnekorken og feirer innsatsen her på toppen av Nord-Afrikas høyeste fjell. Og jammen er det eksotisk! Med Sahara-ørkenen i den ene retningen, Marrakech i den andre, Atlanterhavskysten den tredje, og fjellene i høye Atlas i alle retninger. Turen ned igjen er tøff for knærne, og med gode pauser og påfyll av mat går det aller meste. I dag har vi gått 1000 høydemeter opp og omtrent 2400 høydemeter ned igjen. Vel fremme i landsbyen Imlil på ca 1750 moh gjør en god dusj susen for slitne kropper og ømme føtter. Berberhuset vi bor i har masse atmosfære og sjarm, og middagen serveres med stearinlys som enste belysning i det lune rommet.

Foto: Marianne Østensen

Strand, SPA og shopping i Kardemommeby
Vi tar farvel med våre marokkanske venner i fjellet. Jeg tørker støvet av fjellstøvlene og legger dem nederst i sekken. Frem med sandalene. Badebyen Essaouira er neste stopp og når vi er fremme ved kysten venter «Kardemommeby» i all sin prakt. Gamlebyen står på UNESCOs verdensarvliste, og det er artig at Thorbjørn Egner fikk inspirasjon herfra til sin kjente og kjære barnebok. Hvite tykke murer, blå skodder, kameler, trange gater, basarer, trivelige folk, noen røvere av noen teppeselgere, musikanter, papegøyer og bønnerop fra tårnene. Den milelange sandstranden rett utenfor medinaen (gamlebyen) har en avslappet atmosfære, i likhet med resten av byen. Alle i gruppen blir raskt akklimatisert til havnivå og etter en tur sammen på markedene går noen på stranden, noen slapper av på en hyggelig café, noen får prøvd pruteferdighetene sine i basarene, og noen har bestilt en velfortjent SPA-behandling. Vi møtes igjen til iskalde forfriskninger på riadens takterasse i kveldssolen. Noen har skaffet seg mer bagasje til hjemturen, og noen har fått pleid føtter og stive nakker.

Det har vært en opplevelsesrik tur men mange kontraster, og jeg har følelsen av å ha vært borte mye lenger enn en uke. Hvis du har lyst til å oppleve disse kontrastene og være med på en av de mest eksotiske fjellturene vi har på programmet vårt, anbefales denne turen til Marokko. Du får både høye fjell, en fargerik kystby og spennende Marrakech. 

Fjelltur i Atlasfjellene

Vil du være med på en reise som kombinerer fjelltur i spektakulære omgivelser, strandliv i hippiebyen Essaouira, og den eksotiske kulturen i Marrakech? Da er Marokko og Atlasfjellene noe for deg.

Afrika Nivå 3

8 dager

Neste avreise: 18.04.2020 Fra Kr. 17 900,-