Denali

Vi var en liten men god gruppe som allerede i januar møttes til en treningshelg på Rjukan sammen med vår guide Seth Hobby.  I Rjukan ble vi godt kjent, vi gikk igjennom scenarioer vi kan møte på fjellet og lærte teknikker i forbindelse med bruk av tau, isøks og stegjern. 

For Anne Marie, Pål Morten, Gerold, Solvor, Pål og Thor var det nyttige erfaringer å ta med seg til dette fjellet. Guide Seth er amerikaner men bor og jobber i Norge, nærmere bestemt i Kabelvåg hvor han driver sitt eget firma.

Dette var i januar og i midten av mai var vi endelig samlet igjen for avreise Alaska. Den lange flyreisen gikk via Amsterdam, Seattle og til Anchorage hvor vi hadde en overnatting på koselige Earth Bed & Breakfast. Dagen etter var det videre transport til den lille byen Talkeetna, et par timers kjøring nord for Anchorage. Her var det oppmøte hos AMS (Alaska Mountaineering School), vår lokale samarbeidspartner som hadde ordnet alt det praktiske. Hos AMS var det utstyrssjekk, det var pakking av lunsjbager og gjennomgang av fjellets faremomenter. Derfra var turen kort til Park rangerne som ga oss tillatelsene samt hadde en sikkerhetsbrief. Alt var veldig strømlinjeformet og hele opplegget var veldig profesjonellt.

Noe av det vi hadde gledet oss mest til og hørt mye om var den spektakulære flyturen inn til basecamp. Og den var helt rå! 45 minutter i et lite propellfly, inn i Alaska Range gjennom høye fjell og over store breer, hele området er veldig mektig og kan ta pusten fra enhver! Landingen, midt på Kahiltnabreen i oppoverbakke var også ganske interessant. I BC var det mye folk og et yrende liv. 
Denali er et skikkelig jobbefjell og det må beregnes mye bæring opp og ned mellom campene. Vi hadde nok nærmere 20 kg i sekken og noe av det samme, om ikke mer i pulken. På Denali er det vanlig å legge igjen depoter oppover fjellet med mat, fuel og annet utstyr, så det utgjør mange av dagsetappene. Fra camp 1 stiger det jevnt og trutt, med noen skikkelige motbakker innimellom. Men hele veien er det en fantastisk utsikt til fjellene rundt, til hengebreer, til kjente fjell som Mt. Foraker og Mt. Hunter. Denali har sine kjente punkter det også som Ski Hill, Kahiltna Pass, Windy Corner, Medical Camp og ikke minst den iøyenfallende Headwall, en 40-45 graders bratt bakke opp fra Medical Camp hvor vi går på faste tau og bruker jumar.

Toppdagen er en som alle andre toppstøt, tungt. Denali er nok det tyngste toppstøtet jeg har vært med på, ettersom det er så langt. Vi startet ut fra High camp kl. 0920 på morgenen, og var på toppen 1730. Vi var nede i camp igjen rundt 2230. Desverre så var det akkurat på vårt toppstøt ikke noe særlig vær. Det blåste, var overskyet og sikten var ikke mye å skryte av. Men å tenke på alle de andre finværsdagene gjør turopplevelsen verdt det. Anbefaler alle som liker kulde, snø, bre, tung oppakning og tynn luft å gjøre et forsøk på Denali. Naturopplevelsen er helt rå!