Elbrus - Toppen av Europa og en av

Elbrus er med sine 5642 moh. Europas høyeste fjell og dermed en av de berømte "Seven Summits". Mange har dette fjellet på sin ønskeliste nettopp fordi det er høyest og en del av de berømte syv toppene som krones med selveste Everest. Jeg vil si at du skal reise til Elbrus fordi det er uendelig vakkert i Kaukasusområdet og fordi fjellet utfordrer deg mer enn det ser ut som før du er på vei til toppen.

Jeg var på tur til Elbrus i starten av Juli 2015, mine tidligere erfaringer fra Russland begrenset seg til et besøk i Murmansk på tidlig 90'tallet. Kanskje var mine forventninger preget av mitt siste besøk i landet, jeg hadde skrudd de til det laveste hakket og forberedte meg på grått og trist. Dette viste seg å så være langt unna det jeg fant i Baksan dalen og området rundt Elbrus som det er mulig å komme. Det som møtte oss var en irrgrønn dal overstrødd med de vakreste blomster rammet inn av spisse tinder med snø på toppene. Innerst i dalen tronet mektige Elbrus med sine to tvillingtopper pent dandert aller øverst opp mot den blå himmelen. Dette var min første tur med Hvitserk og jeg var spent på hvordan det skulle bli å være sammen med en gruppe på tur i så mange dager. Allerede på Gardemoen skjønte jeg Hvitserkgjester er fine folk og at dette kom til å bli helt supert, der stod nemlig hele gruppen klar for innsjekk allerede 3 timer før avreise. Alle smilte, lo og passet på hverandre fra første stund.

Etter en kald vår hjemme i Norge var det godt å komme ned til varmen Cheget, den lille landsbyen vi oppholdt oss i for det meste av turen. Antrekket for de første aklimatiseringsturene våre var shorts og t-skjorte, bare husk at solen er nådeløs i høyden. Selv om vår lokale guide hadde poengtert at vi måtte beskytte oss mot solen var vi flere som lærte at solfaktor 50 er ikke nok for å beskytte nakke og ører mot den sterke solen. Den første turen vår gikk opp til litt forbi Galdhøpiggen hva høyde gjaldt og allerede på første turen hadde vi deltagere som satte personlig høyderekord. Ikke alle var kjent med høye fjell før denne turen, men det var ingen hindring for å nå toppen. Den første aklimatiseringstuen er lettgått og relativt kort, akkurat passe lang til å vekke kroppen opp etter to dager på reise fra Gardemoen til Cheget. Vi vandret inn de vakre, blomsterfylte Irik dalen og hilste på frittgående hester, kyr og esler langs ruten vår.

Vi hadde tre dager med aklimatisering i området rundt Cheget før vi startet å bevege oss opp på selveste Elbrus. For å hedre regelen om å gå høyt og sove lavt i aklimatiseringen er benytter vi hotellet i Cheget som base helt til tre dager før vi vi gjør toppstøtet. Først da flytter vi opp til kontainere innredet som soverom oppe på 3900 moh. Det er plass til åtte stk i hver kontainer og det er en egen spisekontainer hvor den lokale kokken tryller frem tre deilige måltider per dag. Fra basen vår hadde vi utsikt langt inn i Georgia hvor endeløse rekker med spisse, vakre tinder som badet seg i ettermiddagssolen og fristet oss til å komme tilbake til området en annen gang.

Vel installert på Elbrus var det tid for den tøffeste av aklimatiseringsturene opp til Pastukhov Rocks (4750 moh) og ned igjen til kontainerbasen vår. Her fikk vi virkelig kjenne på høyden og hvordan den påvirket oss. Det var gøy å se hvordan alle i gruppa passet på hverandre og heiet frem de som trengte litt ekstra energi for å ta de siste seige stegene mot dagens mål. Alle klarte vi denne siste sjekken og fikk grønt lys for å bli med på toppstøt om to dager.

Spente og litt trøtte stod vi opp til en stjerneklar natt for å starte tidlig på toppstøtet. Gruppa var i god form og godt humør, alt lå til rette for et toppstøt i nydelig klarvær og vindstille. I det rosa lyset av soloppgangen startet vi opp den bratte bakken fra Pastukhov Rocks og opp mot sadelen mellom de to tvillingtoppene, tempoet er rolig og fokuset er på å puste. For hvert eneste steg opp blir lungene fylt opp og tømt igjen før vi tar et nytt steg. Oppe på sadelen begynner terrenget å flate ut og jeg glemmer fokuset på pusten. Jeg kjenner det svimler for meg og at jeg må konsentrere meg for å ikke falle, rundt meg har det blitt fullstendig "whiteout" og jeg vet ikke lengre hva som er opp eller ned på verden. Heldigvis klarnet i det minste hodet mitt opp igjen etter et par dype pust og jeg var ikke lengre svimmel, været var det værre med desverre.  Av 13 dager på tur hadde vi 8 timer med dårlig vær, vi var nå inne iden første timen med det kjipe været som  fulgte oss hele veien til topps og ned igjen til Pastukhov Rocks.

Etter sadelen ventet det bratteste og det mest krevende partiet på hele turen, her var det frem med isøksen for å være på den sikre siden skulle det skje en liten utglidning i snøen eller om jeg tråkket litt feil i ørska. Det er lagt ut faste tau langs de mest utsatte partiene og jeg følte at vi var trygge der vi stampet oss steg for steg opp fjellsiden. Pust inn, pust ut - jeg så for meg Mr. Miyagi fra filmen Karate Kid som konstant minnet meg på hvor viktig det er å puste, hele veien. Etter 2 timer i bratt terreng åpnet tåka seg i et nanosekund og vi glimtet noe som lignet på en topp fremor oss. Like fort som glimtet kom var toppen igjen innhyllet i tåka, men dette var akkurat den lille motivasjonen vi behøvde for å forstå at vi kom til å klare dette. Slitne og glade strakk vi hendene i været der guidene markerte at toppen var, utsikten vi fikk fra toppen var mestringsfølelsen i hverandres fjes. Når alle "high fives" og klemmer var delt ut, og det obligatoriske toppbildet var tatt var det på tide å begynne turen ned igjen til kontainerbasen hvor soveposen ventet på slitne fjellfanter.

Elbrus ligger tross alt i Russland og vel nede igjen fra fjellet ble det russisk festmåltid med vodka i glasset for å feire vår bestigning av Europas tak, etter 12 dager sammen var vi blitt en sammensveiset gjeng der latteren satt løst. Min første Hvitserktur var unnagjort og alle mine forvetninger om Russland som ferienasjon var gjort til skamme, mitt mentale bilde av Russland i grått er nå byttet ut med minner om frodige, grønne daler og vakre hvite topper under en blå himmel.