På safari i Tanzanias villmark

Det er middagstid, stappmørkt og rolig i campen ved elven. Lydene i mørket er ikke til å ta feil av - en stor flokk med flodhester grynter, pruster og fnyser høylytt. En kraftig lommelykt slås på - og der; fem meter fra bordet mitt står en diger flodhest og gresser. Mellom oss er det bare en 50 cm høy murkant.

Hakuna matata. No problem, sier Imani rolig. Han serverer gjestene i campen mat, og tar det med knusende ro at vi har en ekstra middagsgjest i kveld. Det er umulig for det store dyret å ta høye kneløft. Heldigvis. Det er allikevel litt skummelt når jeg vet at flodhester er et av Afrikas farligste ville dyr. 
Hvitserk er på research i viltreservatene Ruaha og Selous sør i Tanzania. Vi har hørt mye positivt om disse parkene - både at det er masse dyr å se, at naturen er vill og urørt og at man møter få andre biler på gamedrive. Siden vårt løfte til gjestene er å anbefale stedene med de beste safariopplevelsene, vil vi sjekke det ut.  

Løver i Ruaha
Den to timers turen i småfly fra Dar es Salaam over vakker natur til bushen gir meg en skikkelig Karen Blixen-følelse. Det er bare meg og piloten i flyet med fire seter. Selv om jeg mangler Karens lange skjørt og flylue i skinn, har jeg samme begeistring og skrekkblandete fryd over flyturen som jeg tror hun hadde. Landskapet under oss er fantastisk grønt, kupert og med elver som snor seg og blinker i sola. Ganske ulikt Serengetis savanner. Vi lander i Ruaha på ettermiddagen og velkomstkomitéen på flystripen er på plass: 12 elefanter, fem sebraer, en antilopeflokk samt herr & fru sjiraff. 
Guiden venter på meg i en åpen Landcruiser, og det er tid for gamedrive! Jeg er fascinert over den frodige og vakre naturen. Gresset er saftig og grønt og impalaene jafser i seg. Elefantene tasser forbi og spiser skudd av trærne. Når de hører bilmotoren, beskyttes de «bittesmå» babyene på 400 kg ved å skyve dem under magen sin, mellom de fire bena. Sebraene snur baken til oss og sjiraffene har masse trær å velge i, som er i perfekt høyde. Her er granittklipper og åssider, og de svære baobaptrærne er en super lekeplass for silkeapene og bavianene. Guiden peker oppspilt; gul pels mot de grønne bladene i krattet. En flokk på seks store hunner og en ung hannløve ligger avslappet i gresset. Vi stopper bilen bare syv meter unna de vakre dyrene og den ene løfter opp hodet og ser rett på meg. Pulsen stiger. Jeg holder pusten. Bilen er helt åpen uten vegger og vi er kun et byks unna. Den store katten strekker på seg og legger seg dovent ned igjen. Puh. 
Ruaha har omlag 250 fuglearter og er en drøm for fugleinteresserte. Det er spesielt flott i januar-mars når det er frodig og grønt overalt. Fuglene finnes i alle regnbuens farger og størrelser fra fargesprakende bee-eatere til langbente stork og store ørn. 
Etter gamedrive og flodhestbesøk i campen, er det på tide å finne sengen i den komfortable bungalowen. Elven sildrer rett utenfor, og flodhester, insekter og fugler gjør sitt for å finstemme koret i den Afrikanske natten. I grålysningen skiller jeg en menneskestemme fra de andre lydene. - Good morning madam, enjoy your coffee. Det gir en klyp-meg-i-armen-følelse å sitte i pysjen på terrassen med en kaffekopp og titte inn i to par digre flodhestøyne som kikker opp av vannet kun noen få meter unna. En campvakt følger meg til frokosten. Han gestikulerer ivrig og viser meg et ferskt avtrykk i sanden. Det har vært en løve i campen i natt. Høy puls igjen. Er glad det var do INNE i bungalowen…  

Villhundflokk i Selous
Det er formiddag og ferden går videre med et 12-seters fly denne gang. Flystripen i Selous er nesten ikke mulig å se på grunn av gressende gnu og gaseller, og en diger jeep må jage bort dyrene så flyet kan lande. Fra luften ser jeg at naturreservatet Selous er flatere og har flere åpne sletter. På denne tiden av året er trær og busker knallgrønne og elver og innsjøer fylt til bredden. Her oppe fra ser jeg de store bøflene som ligger i vannhullene og kjøler seg ned.  Vi er heldige med én gang: Det rister og hopper i den åpne jeepen når vi følger en flokk på ni av de sjeldne afrikanske villhundene. De er på jakt i den veiløse bushen. Vi mister flokken av syne når vi runder noen sjiraffer, men guiden Frank følger sporene og plutselig står de foran oss igjen. Frank forteller at villhundene er noen av de beste og mest utholdende jegerne som finnes i Afrika.  Men de er dessverre utrydningstruet og det er kun noen få steder man kan studere disse vakre dyrene. Selous er ett av dem. Vi humper oss videre til innsjøen hvor det er flokker på flokker av flodhester. For tre år siden hadde de flodhest-telling her, og de kom frem til 40.000 stk! I vannkanten smyger den ene krokodillen etter den andre seg ut i det kaffe latte-fargede vannet når vi kommer kjørende. Fiskeørn sitter i trærne og speider etter bytte. En krokodille har funnet sitt, og sluker en diger fisk hel. Det er blitt ettermiddag. Waterbuck, bushbuck, sebra, gnu, eland og flokker med impala kommer til innsjøen for å drikke.  Lyset er varmt og gyllent. 
Den hyggelige og meget komfortable teltcampen ligger på klippen ved den brede Rufiji-elven. Herfra er solnedgangen fantastisk og det smaker godt med en iskald Kilimanjaro-øl i varmen. Selv om Kili er fjernt fra dette. Det har blitt mørkt og en masaikriger følger meg til teltet. Han forteller at campen ofte har besøk av både elefanter og flodhester om natten. For min del hører jeg bare sirisser og fuglekvitter, og våkner til flodhestgrynt og hyenelatter.  
Neste morgen er det opp i mørket for morgen-safari. Det blir med en kaffekopp før avreise, for kjeksen min ble rappet av en uredd liten silkeape. Været er varmt og fint og vi humper i vei på kryss og tvers mellom trær og busker. Dyrene virker nesten regisserte på morgenen. Sjiraffene står med stive ben – ett til hver side – og drikker fra små vannpytter. En elefantflokk kommer frem mellom trærne og knekker buskas på sin vei. Fem villsvin spurter ut fra krattet med halen til værs. En ensom gnu vokter territoriet sitt. Et vakkert løvepar ligger litt avventende under et tre. – Vi sitter her og venter litt, sier guiden. Gjerne det, for paret som ligger kun noen meter fra oss er et flott skue. Sterke muskelbunter med gylden pels. De bryr seg overhodet ikke om oss. Plutselig reiser hunnen seg, og hannen følger etter. Nå blir det action tenker jeg. Joda - i 20 sekunder! Så legger de seg ned igjen på samme plass, ruller over fullstendig utslitt. De har holdt på hvert 15. minutt de siste dagene, så interessen er dalende. De spiser ikke i parringstiden, så nå bærer det straks ut på jakt igjen. 
Ved den ene innsjøen spiser vi bush-frokost og maten smaker nydelig. Til og med frisk frukt og pannekaker tryller Frank frem fra piknik-kurven. Det er lite som slår dette! Vi sitter på små stoler i sanden og titter på fuglelivet ved vannet, på flodhestene som ypper seg mot hverandre og krokodillene som glir lydløst i vannet. 

Elvesafari på Rufijielven
På den brede elven ved campen får vi være med på elvesafari. Et par flodhesthanner dukker opp foran båten og pruster truende mot oss, men de vil bare vise hvem de mener er sjefen. Litt lenger oppover elven står en elefantflokk på 20 dyr og starter sitt forsøk på å krysse elven. Vannstanden er høy, og det er en farlig øvelse for de minste i flokken. De er et snodig og temmelig imponerende syn der de uredde tramper ut på dypet med snabelen til værs og dukker under med alt utenom snabelen som de puster igjennom.  De går tett i tett og passer på de minste så de kommer opp og får pustet. Fantastiske dyr.   
Noen steder man kommer til er det leit å reise fra. Selous og Ruaha er slike steder. Her er villmarken storslått og campene få. Og det beste av alt – man kommer tett på dyrene og naturen – og det nesten helt alene. 
Du kan dra på safari i Tanzania som en ferie i seg selv, eller kombinere det med fjelltur til Kilimanjaro. Vi skreddersyr gjerne turen etter ditt ønske. 

Hakuna matata!