Safari i Kenya - Masaienes rike

I hodet mitt har jeg en slags liste over hvilke turer og opplevelser jeg tenker jeg skal gjøre nå når jeg er ung med god helse, og hva jeg skal spare til jeg blir litt eldre og kanskje ikke så sprek lengre. Jeg tenker at alt av fjell som skal bestiges, vidder som skal krysses og stier som skal sykles må jeg få gjort unna nå. På den andre listen har jeg mindre fysisk krevende ting, alle mulige by- strand- og slappe av- ferier som kan vente til jeg blir gammel og mindre bevegelig. Safari var også på den siste listen, for meg fremsto dette som et passivt feriealternativ der man bare snudde et besøk i dyrehagen til det motsatte. Safari i mitt hode var å kjøre rundt, fanget i en bil, for å se på dyr som går fritt, istedenfor å gå rundt fritt og se på dyr som er fanget i en dyrehage. Egentlig tenkte jeg at safari hørtes litt kjedelig ut, en ting som skulle krysses av på listen etter hvert, men som absolutt ikke hastet. Jeg innser nå at jeg tok feil, safari er det kuleste jeg har opplevd. Det er som å se på serier fra National Geographic, bare at istedenfor å sitte i sofaen og høre på Sir David Attenborough beskrive hva som skjer fikk jeg nå se med mine egne øyne og høre kommentatorstemmen fra den dyktige Masai-guiden vår som forklarte alt vi lurte på underveis.  

Vi landet på en grusstripe midt i Masai Mara Nasjonalpark sørvest i Kenya, nesen min var nesten flat etter den drøyt 45 minutter lange flyturen. Flat etter å ha blitt trykket inn mot vinduet, helt henrykt over å se giraffer, elefanter, sebraer og masse dyr jeg ikke ennå ante hva het.  Jeg skjønte allerede da at jeg tok feil om safari. Det er stort å få lov til å se alle disse dyrene i sitt naturlige miljø, fascinerende å vite at her har det bodd mennesker side om side med dyrene i all sin tid.

Denne parken ligger nord for den kanskje mer kjente nasjonalparken Serengeti i Tanzania. Det er nettopp mellom disse to områdene at den store migrasjonen finner sted to ganger per år. Millioner av dyr vandrer mellom disse parkene i leting etter mat, en farefull ferd mellom rovdyr på savannen og ikke minst når de skal krysse elvene, der krokodiller omtrent like lang som elven er bred holder til. De ligger i vannflaten og bare venter på at dagens meny skal ta sats og prøve komme seg over elven.

Allerede første dagen på safari var jeg helt i himmelen over alle ting vi fikk oppleve. Vi fikk se en leopard smyge seg mellom buskene, på jakt etter noe å spise, vi fikk se en stakkars gaselle bli slukt hel av en krokodille, vi fikk se gepardmamma kose seg i skyggen sammen med de snart voksne barna sine, vi fikk høre den ondskapsfulle latteren til hyenene og vi fikk se tusenvis av dyr vandre rundt på savannen. Når solen var på vei ned og farget landskapet rosa dukket det plutselig opp et bord, noen stoler og en bartender. Jeg måtte bare legge meg bakover i bilsetet og le høyt, jeg erklærte dagen der og da som den beste i mitt liv. Solnedgangen eksploderte i farger på himmelen over den nydelige savannen og vi ble sittende å nippe til en gin/tonic til mørket og dyrelydene tok over landskapet. Hodet mitt var allerede helt fullt av inntrykk og opplevelser, jeg kunne dratt hjem nå og vært overveldet over safariopplevelsen, men dette var bare en liten forrett på hva som ventet de neste dagene.

Vi kjørte videre fra pop-up baren og langt i det fjerne så vi det svake lyset fra et bål og noen fakler, vi var på vei mot vår første natt på safari.  Den skulle tilbringes i telt, vel vitende om at alle dyrene vi hadde sett hele dagen fortsatt var rundt oss, oppslukt av mørket. Det ble gitt streng beskjed om at vi ikke fikk lov til å gå alene i mørket, skulle vi bevege oss utenfor teltveggen måtte vi ha med oss en Masai.

I løpet av våre tre netter på safari testet vi tre ulike teltcamper. Dorobo camp er en mobil camp der vi bodde i små telt med relativ enkel standard ute på savannen. Det var utrolig spennende å ligge i teltet å høre på alle dyrelydene samtidig som jeg gløttet bort på masaiene som holdt vakt rundt bålet. Dorobo er safari slik det en gang var, tett på naturen og dyrelivet. Vi hadde en natt på Wilderness, en liten teltcamp med fem telt der det er ordentlige senger, dusj og toalett inne i teltene. Fortsatt tett på naturen uten andre bygninger, mennesker eller elektrisitet, området var lyst opp av fakler, bål og stjernehimmelen over oss.  Til sist testet vi luksuscamping på Eagleview, en helt fantastisk safaricamp plassert på et lite høydedrag ovenfor et vannhull der dyrene kommer for å drikke. Denne campen er kåret til en av verdens 25 beste øko-lodger og er opptatt av bærkraftig turisme. Alle campene ligger inne i Naboisho concervancy, et privat verneområde på utsiden av selve Masai Mara. Området er strengere regulert enn nasjonalparkene, her er færre biler og større sjanse for å få sett dyrene på nært hold uten å dele opplevelsen med andre enn de du er på tur med. Det er første gang i mitt liv jeg har vært på telttur i et telt med to dusjer og en balkong. Å stå med shampo i håret i utedusjen og se seks giraffer komme slentrende forbi meg mens jeg vasker håret er noe jeg aldri kommer til å glemme.

Tre netter på safari føltes som et helt liv, høydepunktene var utallige. Vi fikk vandre på savannen en hel dag sammen med masaiene, vel vitende om at antallet løver i Naboisho er det samme i som i hele Ngorogoro krateret som er mer enn 8000 kvadratkilometer større enn lille Naboisho. Vi fikk studere elefantflokker på nært hold, det er fantastisk å se de tette relasjonene dyrene i flokken åpenbart hadde til hverandre. Det er lite jeg har sett i mitt liv som er søtere enn babyelefanten som ville skremme oss bort for å beskytte flokken sin. Like søt er ikke flodhestene, disse merkelige skapningene som lever halve livet stående i elven og som kommer opp om natten for å gresse. Til tross for et utpreget klumpete og lite elegant design klarer disse dyrene å komme opp i 60 km/t når de løper. Bedre å holde seg unna enn å løpe for livet med andre ord, de anses å være det farligste dyret i Afrika.  Spennende var dermed bare forbokstaven når flodhesten ønsket å invitere seg selv til kveld vi hadde fått dekket bordet til middag ute på savannen.  Heldigvis var våre dyktige masaiguider raskt til stede for å geleide flodhesten tilbake til elven.

Vi startet og sluttet opplevelsen i Nairobi – hovedstaden i Kenya. Vi valgte å fly ut fra Nairobi til savannen med småfly, men det er også mulig å kjøre om man ønsker det. Midt inne i Nairobi finnes det også en park, denne parken er ca halvparten så stor som Naboisho. Jeg lot meg både imponere og fascinere over at midt inne i en by med rundt 3,5 millioner innbyggere finnes en park med både giraffer, bøfler, leoparder, løver, neshorn og ca 70 andre pattedyr. Selve parken er åpen i den ene enden for at dyrene fritt skal kunne vandre inn og ut om de ønsker. Dette er søndagsturen for innbyggerne i Nairobi og naturfagsklasserommet for skolebarna. For oss turister er det et sted å bo på gjennomreise i Nairobi, inne i parken er det nemlig også en safari camp.

Med 20 minutter igjen til vi måtte dra til flyplassen kjørte vi rundt inne i parken på en desperat leting, vi hadde lyst å få krysset alle de fem store av listen vår og vi manglet ennå neshornet. Skyskraperne fra Nairobi på den ene siden, en vakker solnedgang på den andre siden. En bil kommer kjørende mot oss, han kan fortelle at han så neshorn på den andre siden av parken. Rekker vi det før parken stenger? Det er enstemmig ja i bilen, vi tar et siste søk før vi gir oss. Når solnedgangen er på sitt vakreste finner vi det unike og sjeldne neshornet som selv her inne i den strengt bevoktede parken er utsatt for krypskyttere. Fornøyde snur vi bilen og kjører ut av parken, fire giraffer kommer løpende mot oss og sier takk for besøket.  Det blir garantert ikke min siste gang i Kenya eller på safari, det er nemlig det kuleste jeg noensinne har opplevd.  

Safari med barn kan du lese mer om her!