28.12.2015 - Aconcagua

Sist oppdatert: 19.01.2016 08:55

Sør Amerikas kjempe, Aconcagua rager hele 6962 moh og er en lang og krevende ekspedisjon. Etter måneder med forberedelser er endelig Stian, Linda, Mari, Elisabeth, Håvard, Rune, Hilde, Charlotte, Aadne, Anne, Rune, Henrik, Siri og Georg klare for å prøve seg mot toppen. Sammen med ekspedisjonslederne Christian Styve og Ole Christian Fredriksen satses det på god stemning hele veien for denne superklare gjengen! Dagboken oppdateres så ofte som mulig. Lyst å oppleve det samme? I 2016 har vi to turer til Aconcagua.

17.01.16

Tidlig opp igjen. rett før kl 07 titter det opp trøtte tryner rundt om i camp, vi ser på hverandre og smiler, folk har sovet greit, men mest av alt så er det fint å våkne opp under åpen himmel og ikke i et telt. Også er det litt mindre styr når man slipper å pakke ned teltet. Håvard er raskt på plass, med gass, brenner og kaffe - Alle skal få! I dag gjenstår det 4 timer gange før vi er ute av parken. Vi bruker omtrent like lang tid alle sammen og når vi kommer frem er det på tide å signere alle sammen ut. kort tid etterpå kommer transporten vår til hotellet. Vi har bestemt oss for å overnatte en natt i Penitentes, før vi reiser til Mendoza. En dusj så kjapt som mulig, spise god mat, også må vi bruke litt tid på å ordne og sortere fellesutstyr som skal bli igjen i Argentina. Etter en velfortjent dusj, får vi oss godt med mat. Det smaker fantastisk med noe helt annet enn Real Turmat akkurat nå. Så setter vi oss i lobbyen og prater og koser oss resten av kvelden. De fleste er godt slitne, så det blir ikke seint før alle har gått og lagt seg. Vi kom oss ikke til toppen, men denne gruppa er et fantastisk eksempel på at det er turen som er målet, at man skal kose seg underveis, så tar man toppen som en bonus. Det er lett å sette seg ned og surmule for at man ikke kom opp, men da glemmer man det faktum at en tur som dette, er så mye mer enn bare toppen. Tusen takk for at dere ikke gjorde det, men valgte å se på dette som en fantastisk tur likevel - Christian. I morgen skal vi til Mendoza! Planlegging av besøk på vingård etc, er allerede i gang.

16.01.16

På tide å forlate Base Camp. Vi sto tidlig opp for å få i oss den siste frokosten i BC og for å pakke alt av bagger og utstyr. Dette sendes ned med muldyr til den første campen vi kom inn til når vi startet ferden mot BC. Det er ca 35 km dit og vi regnet med å bruke mellom 6,5 og 8 timer dit. Alle kjente det fortsatt greit i beina etter ferden ned fra Camp 2, men vi satte avgårde med friskt mot ca kl 10:30. Det går slakt og fint nedover dalen i ca 3 timer, før vi igjen må av med sko og bukse/shorts for å krysse den samme elva som vi kryssa på vegen opp. Det er mer vann i elva nå enn sist, så vi velger å krysse den ett stykke lenger nede, likevel står vannet godt opp på låret, men alle synes i grunn det var litt deilig. Lenge siden vi har kjent rennende vann på kroppen, noe som i det hele kan minne oss om en dusj. Vi tar en kort lunsj-stopp, for vi vandrer videre. Nå er det ett litt flatere terreng, og det er nå vi skal gå det meste av distansen. Det er veldig varmt i lufta, men en konstant frisk bris bakfra, hjelper oss godt avgårde. Rullesteine som ligger over alt på stien gjør det vanselig å holde jevnt tempo, og er bidragsyter nr. 1 på gnagsår fronten. Når kl nærmer seg 18 er de første endelig på plass i camp Pampa de Lenas. Her venter baggasjen og gutta som fører muldyra. De disker opp med fantastisk grillmåltid og byr på vin og øl. Stemningen er heilt fantastisk rundt bordet og vi blir sittende til etter det er blitt mørkt. Så går de fleste å legger seg under åpen himmel, det er heilt stjerneklart og melkeveien er så tydelig som den kan få bli. Magisk avslutning på en fysisk tung dag.

15.01.16

Når Christian sjekka værmelding i dag tidlig, forsto han raskt at dette går dessverre ikke. Det blåser for mye og kom med lave temperaturer blir det en farlig kombinasjon. Det er rett og slett veldig stor sjanse for at en eller flere kommer til å få frostskader på vegen opp. En stor del av ruta opp ligger i skyggen med kraftig vind som blir kanalisert rett på oss. Rett og slett ett veldig kaldt sted å være. Gjengen ble samlet og avgjørelsen om å snu ble formidlet til alle. Alle synes naturlig nok at dette er veldig leit, men har ingen problem med å forstå at dette er det riktige. Det skal nevnes at det sies at dette er den værste sesongen på 40 år. Det er veldig få som har nådd toppen i år, og det har stort sett vært folk som har vært alene eller i grupper på to. Gjerne folk som har masse erfaring med kalde fjell fra før og som godt kjenner sine grenser. Og som gjerne er villig til å ta større sjansen enn oss. Der er ikke vi! Vi skal hjem alle sammen, like hel! Vi satte raskt i gang med å pakke for å starte den lange turen ned til BC. Hele 1300 høydemeter i ulendt terreng krever sitt. Spesielt med 35-40 kg på ryggen. Det vi har bært i to omganger skal nå ned i ett las. Ett aldri så lite paradoks er at det er knallfint vær og lite vind i dag, det er vanskelig å forstå at det blåser vilt på toppen, men sånn er det altså. Vi brukte mellom 3,5 - 4,5 timer ned, det er sprekt. Når Ole Christian og Christian kom ned som sistemann, fordi de rydda ned litt utstyr som var lagt igjen på vegen opp, sto jubelen i taket i messeteltet vårt. De første som kom ned hadde funnet frem noen flasker vin vi hadde med for å feire litt. Tross det faktum at vi ikke kom opp, så er humøret på topp i gruppa. Det er ikke gitt! Skulle nesten tro at vi hadde vært på toppen. Gruppa skal ha skryt for godt samhold og at det alltid er godt humør. Det hjelper veldig at vi har hatt en veldig fin tur, selv om vi ikke nådde toppen. I skrivende stund, koser vi oss veldig rundt bordet, men det blir nok ikke alt for seint. I morgen forlater vi BC for å gå ut Vacas-dalen igjen. Vi brukte 3 dager inn og skal bruke halv annen dag ut. Gleder oss veldig til en dusj og en seng å sove i, så blir det vel litt biff og rødvin igjen.

Christian vil gjerne hilse til sin samboer, Stine. Ønsker deg en fantastisk bursdag i morgen 16. januar, og håper dagen blir helt strålende. Gleder meg veldig til Hardangervidda og kiting!:)

14.01.16

Nok en hviledag. Begynner å bli gode på det nå. Det meste av dagen går med til å slappe av i teltet eller rundt teltene. Det blåser bra i dag, så de fleste er inne i teltene sine. Været ser ikke bra ut, mye vind på toppen på de dagene vi har mulighet til toppstøt. Christian har forberedt gruppa på at det mest sannsynlig ikke kommer til å gå, men vi venter til i morgen med å ta endelig beslutning. Vi krysser alt vi har og håper i det lengste. Vi er alle enige om at det er ikke verdt å risikere noe som helst for å nå toppen. Det er det ikke verdt og vi er alle enige om at vi har hatt en veldig fin tur så langt, uansett. Om vi får en dårlig værmelding i morgen, så vil vi heller til Mendoza og nyte de siste dagene der. De fleste har jo ikke vært her før og besøk på vingård står høyt på ønskelista.

13.01.16

Vi ventet til kl 12 med å starte i dag. Det blåste en litt kjedelig motvind på ruta vår opp fjellsida til camp 2. For å slippe å ha det unødvendig kaldt, tok vi en sen start. For å prøve å beskrive hvor bratt det er opp mot camp 2, kan du se for deg en ting. Ta turen til Holmenkollen, still til start i bunnen av unnarennet med syre i lårene og 20 kg på ryggen. I tillegg kan du ta på deg en gassmaske for å få det mest mulig realistisk. Så går du opp x antall ganger til du når 400 høydemeter. Når du i tillegg har motvind som vi hadde i dag, så går det trått oppover. Men denne gjengen gir seg ikke og har stått på som bare det. Etter 4 timer var vi endelig fremme i camp 2, eller Camp Guanacos som den også heter. Her var det så godt som vindstille, et veldig deilig avbrekk fra det forrige dagene i camp 1, der det har blåst konstant alle dagene vi har vært der. Så pass at det er vanskelig å sove ordentlig. Det blir ikke så stort problem i natt håper vi, også tar vi oss en velfortjent hviledag i morgen. I morgen blir det også veldig spennende å se siste værmelding, får vi muligheten, eller får vi ikke. Kan hende vi må vente en dag til for å få det svaret. Tiden vil vise!

12.01.16

Tung beslutning.

Aadne har de siste dagene vært veldig plaget med tannverk. Og etter samtale med Christian og Ole Christian ble de enige om at det ikke var forsvarlig å fortsette. Spesielt med tanke på at Aadne hadde kraftige smerter og at sterke smertestillende ikke er bra i høyden. Siden resten av gjengen skulle ha hviledag i camp 1 bestemte Christian seg for å følge Aadne ned til BC og ordene med raskest mulig transport ut og et besøk hos legen i BC. Dette ordnet seg veldig greit og Aadne er nok kommet seg ut i skrivende stund. Utpå ettermiddagen kom Christian opp igjen til camp 1 og er gjenforent med resten av gruppa. Det blir tidlig seng på samtlige, i morgen venter en tung dag opp til Camp 2. Vi tar med oss alt og flytter opp. Ett steg nærmere toppen! Der skal vi ligge å vente på at været lar oss prøve oss mot toppen. Vi krysser alt vi har.

11.01.16

Bæredag til Camp Guanacos 5500 moh. Våkna til en knallfin dag med bare sol og velstand. Lite vind i lufta, perfekte forhold for bæring opp den tunge bakken frå camp 1. Her er det ingen kjære mor, det går rett opp fra start og stien slanger seg oppover lia. Vi går veldig rolig, omtrent samme tempo som på et toppstøt. Har du f.eks vært på Kilimanjaro, så vet du hva vi snakker om. Det var utrolig deilig å få bevege litt på seg etter gårsdagens hviledag. Ekstra krutt gjør godt i dag. Etter en stigning på rundt 400 høydemeter, går det slakt innover til en flate, før den siste stigninga i en travers tar oss til camp. Her leita vi rundt etter en egnet plass å legge alt av utstyr og mat. Vi pakker sammen alt av sekker og bagger og legger godt med stein rundt og oppå alt, sånn at vindene ikke tar det. Været var såpass fint at vi kunne sitte der å spise Real Turmat til lunsj i solsteiken, fantastisk deilig før vi satte avgårde nedover til camp 1 igjen. Etter ein times tid nedover var vi på plass i teltene våre igjen. Det begynner å bli litt varmere i lufta, så en del av snøen smelter i camp og danner bekker. Det betyr at vi slipper å smelte så mye snø. Ellers må vi varme oss vann til middag og en aldri så liten kaffekopp. Vi gikk også ekstra nøye over bardunene til teltene, det skal nemlig blåse litt i natt, men ingen fare, vi er godt forberedt. I morgen er det ny hviledag, men det tar vi med knusende ro, vi begynner å bli god på det.

10.01.16

Velfortjent hviledag i camp 1. Etter at me har forlatt Base Camp er det nye rutiner å øve på. Samle sammen snø til smelting, smelte snø i teltet og lage vår egen mat. Det er mange i gruppa som har vært mye på tur, men som kanskje ikke har sovet så mye i telt før. Spesielt i kalde temperaturer. Masse nytt å lære og mange lyder som er nye. Spesielt på natta nær det blåser litt. Det er mange som stadig lærer nye ting, en stor bonus på en tur som dette er nettopp at man reiser hjem med masse ny læring. Hviledager kan også være en utfordring. Hva skal man finne på gjennom en så lang dag? Det blir mye sosialt rundt teltene, andre går seg en tur oppover fjellsida i veldig rolig tempo. Vi har hatt godt med sol de siste dagene og fordelen med det er at det er varmt og godt i teltet, selv om det er rundt 0 grader ute og frisk bris. Tror nok de fleste gleder seg til i morgen. Når vi skal ta turen opp til camp 2 med utstyr og mat. Jobbe litt som vi kaller det her. Camp 2 ligger på ca 5500 moh, knallfin camp med fantastisk utsikt. Også er det en viktig del av akklimatiseringen vår. Jobbe høyt og sove lavt. Ellers er det nok verdt å nevne at alle er i god form. Vi følger spent med på været og dagen i morgen ser veldig bra ut med tanke på bæring oppover. Sol og lite vind. Det er meldt noe meir vind den 12. Så vi har bestemt oss for å bli i camp1 frem til den 13. Som skal bli strålende.

09.01.16

Vi har nå kommet oss til Camp 1 igjen, denne gangen for å flytte opp. Vi sto opp tidlig i dag og pakket sammen alt av telt og utstyr før frokost kl 0800. Absolutt alt skal med, sånn at vi kan etablere oss i Camp på 5000 moh. Dette er den lengste etappen på fjellet og vi gledet oss stort til å bli ferdig med den. Sekkene ligger fortsatt på 16-20 kg, men nå er vi enda bedre akklimatisert, så det gikk litt lettere oppover lia og behovet for pauser noe mindre. I tillegg har vinden roet seg en del, så vi slipper å kjempe mot vinden. I morgen skal vinden løye enda mer, så det føles litt som om Aconcagua har tenkt å slippe oss oppover. Etter forrige tur opp hit, ble vi noe usikker, spesielt når man sliter med å stå på beina. Vi jobber fortsatt ut i fra at vi må opp den 14. Det betyr at vi hviler i camp i morgen, så bærer vi opp halvparten til Camp Guanacos( camp 2 på 5500 moh) på mandag, og flytter opp hvis været tillater det på tirsdag. Litt utpå dagen onsdag må vi komme oss til Camp Colera på 5900, så gjør vi toppstøtet tidlig torsdag morgen. Holder dere oppdater de neste dagene på hvordan det blir til slutt.

08.01.16

Ny hviledag. Etter en tung bæredag til camp 1 var det igjen duket for ny hviledag/akklimatiseringsdag. De fleste brukte tiden til å slappe av i teltet, sove og spille yatzy. Det som ble viet mest oppmerksomhet denne dagen var været. I følge de lokale her, så er det den værste sesongen på 40 år, med mye snø og vind. Ekspedisjonsleder Christian brukte mesteparten av dagen på å sjekke vær fra forskjellige kilder. Noe fra kontoret hjemme i Oslo, lokale tjenester her i Argentina. I tillegg jobber han tett med lokale guider som vi møter, eller snakker med på radio. Til middag forberedte Christian gruppa på at vi kanskje må komme oss på toppen 1 dag før, altså 14. januar. Slik det ser ut nå, er det det eneste vinduet vi får lave nok vindhastigheter til å kunne nå toppen på en trygg måte. Dette kan jo endre seg, men nå er det dette vi jobber ut i fra. Vi ofrer en hviledag i camp 1 som følge av dette. Dette kommer nok til å bli helt uproblematisk, gruppa er sterk og tåler høyden godt. Om været blir som vi tror, har vi kun denne sjansen og den tar vi ! Vi holder dere hjemme oppdatert på utviklingen i været.

07.01.16

I dag var det duket for bæredag til camp 1. Vi møttes til frokost kl 08 og satte avgårde så fort vi var ferdig med frokost og fått på oss de store ekspedisjonsstøvlene. Det er veldig mye snø på fjellet i år. Noe som gjør at vi er nødt å starte tidlig med de store varme støvlene. Det har blåst mye i høyden den siste tiden her på fjellet, så vi var veldig spente på hvordan forholdene var i camp 1, som ligger på 5000 moh. Bace Camp ligger på 4200 moh. Med sol og nesten vindstille i starten var det hyppige drikkepauser, og endring av bekledning. Med den sterke sola skifter det fra 0 grader til 20 plussgrader på eit blunk. Mildt sagt vanskelig å kle seg etter sånne forhold. Med mellom 16 og 22 kg i sekken går det ikke særlig fort oppover, går det ikke spesielt fort, vanskelig å forestille seg før du har prøvd det selv. Etter rundt tre timer var vi kommet til 4600m og fant oss en fin pauseplass i ly for vinden. Vinden tiltok mer og mer jo lenger vi kom opp. I siste harde bakken som er på rundt 400 høydemeter kom det etter hvert vindkast som trua med å slå oss overende. Med så sterk vind mitt i mot blir det ikke akkurat lettere å streve seg oppover. Vel fremme i camp 1 hadde vi vindkast opp mot 28 m/s. Bare det å stå oppreist var utfordrende. Målet med dagen var å legge igjen halvparten av mat og utstyr vi skal ha med videre oppover. Vi bygde en liten levegg av stein og la alt utstyret vårt bak der. Til slutt la vi en teltduk oppå alt sammen og la ein haug med store steiner på toppen av den. Nå kan det, og skal ikke, blåse vekk før i returnerer og flytter opp til camp 1. Anne Lill konstaterte at hun var meget stolt over å klare å bære opp 20 kg i sånn vind som vi hadde, det gjelder definitivt for alle i gruppa. Heilt fantastisk innsats! Vel nede i BC igjen etter 8 timer på farten, smakte det godt med kaffe, kaker og himmelsk saft. Nå venter vi på middag, skravler i matteltet, spiller yatzy og gleder oss til hviledag i morgen :)

 06.01.16

Hviledag i BC. I dag var det duket for en velfortjent hviledag i BC. Vi kunne nok sikkert fortsatt videre, men på et høyt fjell som Aconcagua er det viktig å ta seg god tid til akklimatisering. Vi kaller det gjerne hviledag, men i bunn og grunn er det for å akklimatisere oss til høyden at vi gjør det. Det er ikke veldig mye som står på tapetet denne dagen, men litt organisering blir det. Vi skal pakke mat og utstyr som skal bæres opp i morgen. Gå en liten tur opp fjellsida for å holde oss litt i bevegelse. I tillegg er det obligatorisk besøk hos lege i BC. Her måles blodtrykk og oksygenmetning. Det stilles også spm om eventuelle symptomer på høydesyke. Det er også spm om tidligere erfaring med høye fjell og turerfaring. Sjelden problem for ein nordmann hva gjelder turerfaring. Alle ble godkjent, så i morgen bærer det til fjells!

 05.01.16

I dag var det endelig dagen for å komme seg til BC. Vi sto opp kl 05 for en tidlig avmarsj. Gutta med muldyrene måtte avgårde med tingene våre senest kl 07. Det fordi de skal opp til BC med tingene våre, så skal de returnere helt ut igjen til Penitentes. Det første vi måtte gjøre i dag var en aldri så liten elvekryssing. Frem med sandaler og staver. Noen strippa faktisk helt ned til underbuksa for å ikke bli våt. Med kun noen få varmegrader i vannet, svir det godt i føttene og alle skyndte seg sakte over elva, ingen problem for denne gjengen her. Med god utsikt mot Aconcagua var det en lystig gjeng som ruslet mot BC. Dagens etappe er tung med mange høydemeter, men vel fremme i BC etter nærmere 8 t var det fortsatt futt i gjengen. Der var det rett inn i matteltet og jubelen sto i taket når det kom rykende fersk pizza inn døra. Skjelden har det smakt så godt med pizza. Været i BC står litt i kontrast til været vi har hatt de siste dagene, med relativt høye temperaturer. I kveld snør det i BC, plutselig var det vinter. Kl 22 er de fleste på vei inn i teltene etter en veldig lang dag. En dag som ble avsluttet med tre-retters middag. I morgen er det hviledag og organisering av mat og utstyr igjen, det er mye som skal fraktes opp til camp 1 om noen få dager. Det blir også tid til en aldri så liten rusletur opp lia for å akklimatisere ekstra godt.

 04.01.16

I dag våkna vi første morgen i telt. Alle var enige om at det var godt å endelig få sove i telt og ikke på hotell. Det er mange rutiner som skal på plass og det er alltid spennende å se om alle er klar til avgang kl 09. Kl 08:50 var alle telt pakket ned, tønner og kasser med mat og utstyr var lukket igjen og klar til å bli losset på muldyr. Utrolig punktlig og presis gruppe! I dag var det bukse, ikke shorts, og når vi hadde gått et stykke blåste det litt opp og vi fikk en god motvind. På med fleece og skalljakke. Fortsatt like god lunsj i dag og vi er veldig glade for at maten fortsatt er hel og fin. Det er ikke rent lite medfart den får på ryggen til muldyrene. Etter 6t og 45min kom vi endelig frem til camp. Det første som må gjøres er å samle sammen alt utstyret igjen etter at det er satt litt over alt i camp når de blir tatt av muldyrene. Så setter telt opp og primus og kjeler tas frem for å koke kaffe og kakao. Så samles vi for å prate om alt mellom himmel og jord. Vi koser oss veldig i alles selskap og storkoser oss på tur. Nå venter vi på kveldens middag og lukten av bål ligger i luften. I dag er det kylling som står på menyen og liten skvett vin i dag også. I morgen setter vi avgårde mot BC og det første vi må gjøre er ein aldri så liten elvekryssing, skal bli godt å få vaske føttene! Alle er i god form.

 03.01.16

Heia! Vi hadde problem med mobilnett og Internett i går, så dagbok gikk ikke gjennom som den skulle. Dagen i går ble brukt på pakking av all mat og utstyr som skal oppover til BC med muldyr. Alle sammen var i sving, så det gikk unna på rekordtid. Kun to timer brukte vi og det var over all forventning. Fantastisk innsats fra hele gruppa - Imponerende! Siden vi hadde så mye tid til gode, ble det ny akklimatiseringstur opp fjellsida til rundt 3000 moh. Før alle gikk på rommene sine for siste pakking av personlig utstyr. I dag var det avreise kl 10 til starten av Vacas-ruta. Der signerte vi oss inn og viste frem alle permitene til de som styrer og ordner med det. Endelig var vi avgårde! De fleste har nok følt at vi har vært mer på Charterferie enn ekspedisjon de siste dagene. Så det var godt å endelig få røre seg litt. Litt overskyet i dag, men det er i grunn ganske greit. Veldig behagelig å gå i temperaturen som er nå, rundt 25 varmegrader. Rundt halvveis fant vi en veldig fin lunsjplass som var perfekt for lunsjpause. Vi storkoste oss med maten og drikken vi har kjøpt. Etter rundt 6 timer på farten kom vi frem til camp. Opp med telt og organisering av utstyr før vi fikk en herlig middag av muldyrførerene våre. Med ein skvett vin til var det så fullkomment som det er mulig å bli. Etter middag har vi brukt tiden på mer organisering av mat og utstyr og storkoser oss med ekspedisjonslivet. Alle er i god form og gleder seg veldig til en ny dag i morgen. 

 01.01.16

I dag var det, endelig vil mange si, tid for å forlate Mendoza og komme seg opp i fjellene i Penitentes. Det er mange ting som skal på plass før en tur som dette, sånn er det bare, men det er ingen tvil om at mange lengter mot Aconcagua akkurat nå. Vel fremme i Penitentes fikk vi plassert all baggasje, mat og utstyr på lageret til Grajales. Grajales er den lokale operatøren som ordner med logistikk inn til BC. Og som ordner mat og drikke til oss, så lenge vi oppholder oss i BC. I morgen skal vi bruke det samme lageret til å pakke absolutt alt klart til det skal videre med muldyr innover Vacasdalen mot BC. Like ved ligger Hotel Ayelen som vi skal bo på de to nettene vi skal være her. Alle var veldig positivt overrasket over hvor fint og koselig det er her. Så skal en ikke stikke under stol at det ligger mye sjel i veggene her. Det er ikke få som har stoppet her med samme mål som oss. God lunsj og middag er alltid gøy og ved bordet er stemningen på topp. Etter lunsj i dag fikk vi endelig sjansen til å bevege seg litt. Vi fikk gått en aldri så liten akklimatiseringstur opp fjellsiden ved hotellet. Og endte til slutt på rundt 3000 moh, som betyr ny høyderekord for noen få i gruppa. Alltid hyggelig det. Vi har på kort tid blitt en veldig sammensveiset gjeng. Noe som er utrolig viktig på turer som dette. Vi er jo sammen om dette alle mann og kvinner, og vi skal komme til toppen av Sør-Amerika sammen. I morgen deler vi inn i de samme gruppene igjen, og alle vil få hvert sitt viktige ansvar med å få pakket ordentlig. Ikke noe slurv her i gården. I tillegg skal vi teste diverse utstyr og slå opp alle teltene for å sjekke at absolutt alt er på stell.

 31.12.15

I dag var det endelig tid for den store handledagen. Vi gikk i samla tropp til supermarkedet med eit mål for øyet - Handle mat til turen inn til BC og diverse andre ting til over BC. Siden det er nyttårsaften i dag, tok vi oss også frihet til å kjøpe litt sprudlevann til feiringen i kveld. For at handlingen skulle være så effektiv som mulig, delte vi oss i tre grupper. Charlotte, Henrik, Mari, Siri og Anne Lill fikk ansvar for lunsjene inn til BC. Her valgte vi å gå for en tapasinspirert variant. Kjøtt av forskjellig slag, oster, frukt, grønnsaker og litt juice til alle. Håvard, Rune, Linda og Elisabeth fikk ansvaret for krydder, fyrstikker, diverse poser til oppbevaring, kjøleelement, kjølebag og søppelsekker. Georg, Rune, Aadne, Hilde og Stian fikk det svært så viktige oppgaven med å handle potetgull, snacks, kaffe, te, sukker, kanel og Gaffa-tape. Det skal også nevnes at Henrik som er over snittet interessert i vin fikk ansvaret for det. Så nå er vi godt dekket mtp vin til middag når vi skal grille på campene inn til BC - Godt dekket! Vel tilbake på hotellet fikk vi satt matvarene og sprudlevannet til kjøling, godt forberedt til i kveld. Vi har hatt en rolig ettermiddag der alle fikk litt fritid til å gjøre som de har lyst til. De fleste slappet av ved bassengkanten eller under parasollen. Ved lunsjtid gikk vi alle samlet og spiste, kjøtt stort sett i dag også. Vi rakk også innom Christians favoritt-isbar her i Mendoza. Drevet av familien Perin i over 50 år. Er du noensinne i Mendoza, er du bare nødt å stikke innom her - Opplevelse for livet for iselskere! Nå gjør alle seg klare til kveldens nyttårsmiddag. Etter middagen er planen å bevege seg tilbake til hotellet for å ta seg ein velfortjent feiring. Vi pangstarter året 2016 med å forflytte oss til Penitentes og eit steg nærmere fjellet. Avreise i morgen kl 10. Der skal vi gjøre de siste forberedelsene og pakkingen, før vi begynner ferden inn Vacasdalen mot BC.

 30.12.2015

Etter en av de lengste flyreisene du kan gjøre kom vi endelig fram til Mendoza litt før kl 20 i går kveld lokal tid. En overraskende opplagt gjeng som hadde sovet godt på flyet,synes det var utrolig deilig å komme fram til hotellet. Der tok vi en velfortjent skål og en liten briefing før alle tok en tidlig kveld. Etter en veldig god natts søvn møttes vi alle til frokost relativt tidlig. Pga tidsforskjellen våknet de fleste grytidlig klare til frokost. Noen spiste på hotellet, andre ruslet ut i Mendoza for å prøve lykken på lokale bakeri. Alt i alt en god start på oppholdet her i Mendoza. Planen for i dag er å ordne med permit/tillatelser til fjellet. Kl 12 møter vi Nicolas som skal hjelpe oss med dette, i tillegg til veksling av dollar til pesos. Før dette er de fleste ute og går i Mendoza for å se seg litt rundt. Vi har strålende sol og rundt 35 grader, så noen har naturlig nok valgt å ligge ved og i bassenget. Siden vi kom såpass sent frem til hotellet i går og de fleste var veldig slitne har vi valgt å legge velkomstmiddagen til i kveld. I Argentina er de veldig gode på kjøtt og grilling, noe vi fikk en smakebit på i Buenos Aires i går. Etter en sightseeing i byen spiste vi en helt fantastisk lunsj. Alle kjøttyper du kan tenke deg ble servert direkte fra grillspydet. Som å komme til himmelen for kjøttelskere! I morgen blir det planlegging av matinnkjøp og handling som står på planen. I tillegg er det jo nyttårsaften, så litt feiring blir det.