Aconcagua - Vacasdalen - 29.12.18.

Sist oppdatert: 17.01.2019 09:17

Følg Hvitserk sin første gruppe denne sesongen mot toppen av Aconcagua, Dronningen av Andes!

Blir du gira på å prøve selv? Datoene for 2019 turene er lagt ut her!

16. Januar

Nede i basecamp. Nå skal alt organiseres og gjøres klart til transport ut av fjellet igjen.

15. januar

Gruppa gjorde et realt forsøk på toppen, men vinden ble dessverre vinneren denne gangen. Været er den tøffeste motstanderen for å nå toppen av Aconcagua. Dronningen av Andes lar seg ikke nedkjempe uten kraftig motstand!

Det er ikke annet å gjøre enn å vende nesen nedover igjen, samle sammen alt vi har bært oppover i fjellet. Mange kg skal ned, vi etterlater ikke noe her oppe. Bortsett fra litt utstyr den andre gruppa overtar fra oss. Vi har ikke krefter til å gjøre et nytt forsøk selv om vi kunne hatt tid til det. Det skal også komme mer vær de neste dagene, før vi eventuelt kunne hatt en ny mulighet. Å ligge her oppe i storm er en frisk opplevelse, og ikke noe som frister akkurat nå.

14. Januar

Det snur igjen! Det originale vinduet vårt på den 15 har satt døren på gløtt igjen. Vi bestemmer oss for at vi rykker opp i Camp Colera i dag og gjør et forsøk i morgen. Med tunge sekker og spenning i magen går vi oppover mot Colera, hvor vi skal forsøke et toppstøt. Vi sender oppdatering så fort vi er nede!

13. januar

Kom greit igjennom natten. Vannet frøs i temotrekk vannflasker. Eneste flytende veske da var en full «tisseflaske» - min beste venn (den drakk jeg ikke). Men veske må vi ha så, ...primus varmer vann fra bre rett bak camp -prøv å smelte 40 liter vann fra snø i små 1 1/2 liter primus kjeler –  det er en stor dugnadsånd som må for å få det til. Vi drikker 3-5 liter hver dag. Middag fra i går – sånn orange middag med smak og vann du spiser på telttur vil ut, og jeg er fortsatt i teltet. Ikke noe god «tisseflaske» for dette formålet. Det er litt mer komplisert enn hjemme. Ut må jeg! Lener ryggen til en kald stein, ingen trær å gjemme seg bak, vinden, kulden, fjellene,- og plutselig ferdig. Plukker opp dritten og legger den pent i drittposen vi skal ta med ut av fjellet etter at turen er over (har leid en lokal «drittsekk» – Porter til det). Noen av jentene sliter med mage og må dette flere ganger hver natt. En kjølig opplevelse.

Kokt vann blir til frokost blandet i en grønn pose – lar frokostblanding posen svelle i soveposen for å holde seg varm. Der var 602 kalorier servert med kokt vann fra isbreen bak oss – havregryn – rosiner – tørket frukt, melkepulver og litt sukker. Kroppen sier fra at den ikke går på høyoktan. Faste rutiner følges. Frokost, Lunch, og middag, – eller sagt på en annen måte:  pose / ost&skinke&kjeks – pose med kanskje smaksatt vann med litt mineraler i.

Hviledag i Guanacos Camp III har nettopp begynt. Jobben i dag var å finpakke for forflytting til Camp Colera 6000 moh for så å gjennomføre toppstøt allerede natt til 15. Forberedelser ble gjort, men ut på ettermiddag endret igjen værvinduet seg. Lover dere at det er vær vi snakker om er masse vær! Skulle kunne lagt ved lydfil fra teltet – lydnivå fortrenger alle andre mer vanlige lyder som kan ødelegge nattsøvn. Sent i går kveld var gruppen enig i å gjøre nytt forsøk 18 Jan. Det er vår siste mulighet. Dronningen Andes er terget av at vi drar i skjørtekanten hennes. Hun sørger for at iskald sterk vind gjør det vanskelig å komme opp. Når dette skrives var 15,16,17 ikke aktuelle som mulige dager. Vi blir liggende å vente – vi ligger høyt og har en liten mulighet 18. Jan. Vi håper på en mulighet. Turen er opplevelsen, - toppen ekstra premien.

Turhilsen fra Helge.

Camp Guanacos på Aconcagua

11. Januar

Hviledag i C1, 5000moh. Vi bruker dagen til å organisere utstyr og proviant for de neste dagene. Det er mye som skal tenkes på når en stor gruppe Nordmenn skal langt opp i fjellet! Været er nydelig. Om bare det var toppdag i dag! Men vi er fortsatt langt unna. De neste dagene er det meldt fint og det er besluttet å rykke opp til Guanacos på 5400. Det vil gi oss mulighetene til å kjøre et toppstøt på den 15, som per i dag er vår beste mulighet. Men været snur fort her og vi må bare ta en dag av gangen. Sammen har vi bestemt å kjøpe oss litt bærehjelp fra gutta i BC, og dermed kombinere bæredag og flyttedag. Gruppa er foreløpig i god form og vi håper det fortsetter slik! Nå skal vi nyte en natt til i Camp1 før vi forlater denne lille grushaugen i morgen tidlig. Snøværet rykker inn, som vanlig, klokka 17:00 og da er det fint å være ferdig med dagens gjøremål og vår lille aklimatiseringstur oppe i bakkene.

10. januar

Flyttedag til C1. Vi forlater BC og flytter i dag opp i fjellet. Det er sursøtt da vi kommer til å savne luksuslivet her nede, men vi gleder oss til å komme oss et steg nærmere toppen! Det er en utvilt gjeng som trasker rolig oppover i kjente trakter mot C1 men motbakkene kjennes fortsatt i låra. Her er det bare å puste, ta det piano og et steg om gangen. opp mot C1. Her er det villt vakkert og rått. Vell fremme i camp finner vi oss fort til rette i teltene og strekker på bena. Fortjent!

Vinden kommer i kraftige kast nedover fjellet og spesielt utfordrende er det når den kommer med snøføyk i den legendariske siste bakken. Lenin og Bjørn graver og graver i en nedsnødd elv på leting etter det viktigste av alt: vann! Flere hull blir prøvd og spenningen øker: Hvor er vannet? Det hentes fram en ishakke og så slås det gjennom isen på flere steder, men alt de finner er mer is og grus. Håpløst! Men her gir vi selvsagt ikke opp og det byttes taktikk. En liten stripe rennenende vann følges oppover elveleiet gjennom løssnøen og plutselig går spaden rett i bånn av vannhull! Hurra! Dette sparer oss enormt med tid og krefter i camp. Rennende vann tar man for gitt, helt til man ikke har det selv. I morgen slapper vi av i dette forblåste snølandskap mens vi legger opp planen fremover. Mye vær og vind på Aconcagua i år og her er ingen ting garantert.

Camp 1 på Aconcagua

9. Januar

Basecamp Plaza Argentina 4200m o/havet. Hviledag. Slikker sårene etter gårsdagens bæring opp til Camp 1. Natten forløp med masse vind, men jeg sov godt. Opp til frokost kl 0900 med eggerøre, pølsebiter, toast med ost og pålegg. En god dag i dag med ingen hodepine. Lunsj kl. 13 med bondeomelett, frukt og mørk Kvikklunsj. Nam! Resten av dagen er å sitte og lese boka. Sitter i «Lounge» teltet og leser «Djevelmasken» av Tom Egeland (som jeg fikk av svigermor) samtidig som jeg drikker masse vann. I morgen flytter vi alt utstyr som er igjen, personlig utstyr som klær etc. opp til Camp 1. I morgen sier vi farvel til Basecamp for denne gang. Nå venter 9-10 dager i fjellet med forhåpentligvis toppen 16., 17. eller 18. januar før vi er tilbake i Bascamp.

Hilser til alle kjente (spesielt svigermor for boka). Thomas

8. Januar

Plaza Argentina 4200m o/havet. Dagen er kommet for bæring av fellesutstyr fra basecamp på 4200m og opp til Camp 1 på litt over 5000m. Alt fellesutstyr er fordelt på alle i storsekker. Alt av mat, utstyr som stegjern, mittvotter, og andre ting som kun skal brukes høyere opp er med. Hver sekk veier ca. 20 kg. Turen opp er på ca. 5 km og høydeforskjellen er på 800m. Avreise litt før kl 10 på morgenen. Det går sakte oppover, fokuserer på å puste og holde fremdrift uten for mange småpauser. Vi går i 50 min. intervaller med 10 min. pause. Pausene brukes til å tisse, drikke masse vann og hvile. Noen spiser også litt småsnacks. Etter ca. 1,5 times gange passerer vi et område hvor det er fare for steinsprang. Og her er det litt bratt terreng, så her må vi passe på at pulsen ikke blir for høy. Etter ca. 3 timers gange er det tid for lunsj, det blåser en del og det er kaldt. Lunsjen består av empanadas med ost og skinke, eple, banan og sportsbar. Vi prøver å drikke minst en halv liter vann i timen. Dette hjelper godt mot hodepine og høydesyke. Det er veldig viktig og ikke bli dehydrert i høyden. Etter lunsjen begynner den virkelige harde stigningen opp til Camp 1. De siste 2-3 hundre høydemeterne gikk veldig bratt opp en isbre/ morene som var ekstremt tung. Med 20 kg på ryggen og sikksakk oppover gikk pulsen i været og for min del fikk jeg kraftig hodepine og følte meg litt ør. Jeg har aldri vært så høyt før, så jeg visste lite om hvordan kroppen kom til å reagere på dette. Bakken tok det godt over en time å forsere og på toppen hadde jeg en skallebank som jeg tror slo ut på Richters skala. Beina og kroppen forøvrig fungerte greit, men det skulle ingenting til å få høy puls på grunn av høyden. Det ble satt opp et telt og alt av utstyr som ble båret opp ble satt inn i teltet Vi brukte 5 timer opp totalt.

Deretter gikk turen ned til basecamp for middag. De fleste var ganske slitne. Hodepinen slipper taket på vei da pulsen er lavere, og når jeg er nede i basecamp tar jeg et par piller og hodepinen er «normal». Ligger alltid å murrer litt i denne høyden. Middagen var Aspargessuppe til forrett, svinekjøtt med stekte poteter til hovedrett og et glass med kjeks, bær og krem til dessert. Nydelig mat her i fjellet.

Deretter bar det i soveposen rundt kl 2030. Det blir tidlig til sengs her. Prøver å lese bøker, men er såpass trøtt at det blir med forsøket. Sover bra, men må på do tre ganger i løpet av natta. Synes det er slitsomt. Data for dagen på min klokke: Avstand 5,88 km Tid opp til camp 1, 5 timer og 2 min. Gjennomsnitt hastighet inkl pauser 1,2 km/t Stigning 958m. Nedturen tok ca 2 timer.

Sender en hilsen til mine kjære der hjemme, Heidi og Henrik, savner dere masse. Sender også en hilsen til mine kolleger i Nelfo. Med fjellhilsen fra Thomas.

7. januar

Hei på dere alle sammen! Gina og Nikoline her. Nå sitter vi i soveposene våre i basecamp og skriver dagbok.

Store temperatur forskjeller kan karakterisere turen så langt. Vi startet turen til basecamp med en forfriskende tur i elven, det var vakkert men kaldt. Frostrøyken stod om morgenen, men solskinn skulle prege resten av dagen. En lykkelige gjeng ruslet sakte inn i basecamp. Og for en camp! Den minnet oss om et 5 stjerners hotell! Basecamp crewet har disket opp med pizza, pasta, kake, taco og masse mer godt. Kjeks med pølse og ost har blitt en av favorittene. Vi koser oss rett og slett skikkelig her i basecamp.

Plaza Argentina Basecamp på Aconcagua

Vi har alle kommet oss gjennom legesjekk og klare for å flytte utstyr opp til camp 1. Det blir en lang og tøff dag, men vi gleder oss samtidig til å begynne på fjellet for alvor!

6. januar

Gjengen har ankommet Basecamp. De meldte om en lang dag, men svalere temperaturer når de krøp oppover mot BC.

På vei mot plaza argentina

5. januar

Nesten 4000m over oss ruver fjellet, snødekt og massivt. I skrivende stund har vi lagt oss i teltet for og slippe unna solen litt. Den har stekt i hele dag og folk har måttet smørt og dekt seg til for å slippe å bli solbrent. Campen ligger idyllisk til ved elvebredden og vi fikk et glimt av Fjellet rett før vi slo opp telt. Majestetisk, vakkert og kanskje skremmende for mange. Det ryktes om en bedre middag idag også, i tillegg melder jungeltelegrafen om at muldyrene har bært opp litt vin til oss.

4. januar

Idag startet endelig turen. 14 energifulle bein sto ved starten av Vacasdalen som vi skal følge opp til BC. Med solen i fjeset og mye støv var drikkeflasken og pausene kjærkommen. Vi gikk rolig og kontrollert og brukte totalt nesten 6 timer på de 14 km som tok oss frem til første overnatting i camp....... Alle kom seg fint frem, kun uavbrutt av muldyrene som kom i full fart opp gjennom dalen med med bagasjen vår. Noen kjente vel på at det har vært en lang romjul og noen rolige dager i Mendoza og Penitentes. Tar ofte litt tid å komme igang etter en dvaleperiode. Likevel er smilene store. Da vi ankom leir (2900moh) ble teltene raskt satt opp. Nå venter vi på å få servert mat før de fleste av oss finner posen for en god natts søvn. Vi er også igang med å fortelle en god mengde sanne/usanne røverhistorier.

Frokost

Reisebrev – 2. og 3. januar

Nå begynner det å bli alvor. Tidlig frokost på hotell i Mendoza.  Guide nummer 2 fra Hvitserk møter oss til frokost; Lenin er fra Equador, er 30 år ganske snart (20.01), og tilknyttet Hvitserk for denne turen. Masse erfaring fra klatring og fra å være guide på høye fjell over hele verden (også vertikal klatring 1500 meter med fem overnattinger i veggen).

Nyttårsrus har gått over til spenning. Parktillatelse ble ordnet, og allerede klokken 10:30 settes kursen mot Los Penitente (2600 moh). Vi laster opp bilene og kjører fullastet avsted.

Vi når frem til Uspallata og spiser god lunch. Fjellene er i sikte. Høye vinder driver hvite skyer over toppene. I Uspallata er det noe vegetasjon, ellers er det tørt. Elven fra fjellene driver med seg masse - erosjonen pågår aktivt. Vi kjører i en dal med fjell på 3000+ meter rundt oss på begge sider. Likner litt på veien ned til Åndalsnes. En nedlagt jernbane kunne vært en stor attraksjon. Skiltene langs veien forteller at vi snart når dagens mål.  Vi nærmer oss også Chile. Tungtransport av varer går begge veier, og både militær poster og politi følger trafikken nøye.

Vi ankommer Los Penitentes tidlig ettermiddag den 2. januar. Biler lastes av. Bagasje inn i «depo». Vi tror vel alle at hotellinnsjekk er neste stopp, men det er feil! Gruppen deles opp - nå har vi «slå opp telt» trening. Deler inn i grupper på 2 og setter opp teltene vi skal ha med på tur. Vindkast i dalen gjør det vanskelig, men det blir verre i fjellet ; ) 

Trening på teltoppsett i Penitentes

Sjekker inn på Ayelen Hotel de Montana. Et slitent, men hyggelig hotell. Her er det historie i veggene. Delvis varmt vann i springen, men kaldtvannet kan drikkes fra springen. 

Los Penitentes er et stopp på veien mellom Mendoza og grensen til Chile. Et alpin- og fjellsport sted. På grunn av lite snø de siste årene er det lite vedlikeholdt. Men, for et alpinanlegg; Rå bakker og offpiste muligheter. Nå er det vår tur. Vi skal ut å teste vind og fjelluft. Skal også løfte oss opp noen høydemeter, akklimatisering har begynt. I 30 grader pluss går vi 250 høydemeter til 2850 moh. Sterk vind og sterk sol. Vakker utsikt.

Gruppa blir mer og mer fokusert og sammensveiset.  Vi kommer fra ulike «steder», men har felles mål.

Testing av gassbrennere

Retur til hotellet, dusj i bare kaldt, bare varmt, og helt normalt vann, gjør oss klare til 3 retters middag. Andre grupper kommer ned fra fjellet med historier og tøffe opplevelser. Noen har klart det, men det er mye vær i området. Småsnakk og masse detaljer gjør at spenningsnivå øker enda ett hakk.

3. januar: Strålende vær! Dagen frem til lunsj brukes til å detaljpakke alt utstyr. Det er mengder av mat, telt, klær - nesten skremmende mye. Vi har dog ikke retur før 18/19 - det blir mange dager i fjellet. Når klokken nærmer seg 13:00 og lunsj er vi klare med utstyr. Nå kan muldyrene komme.

Å for en lunsj! Velkommen «til seters for å gjøre deg fet!» Men bunkring av proteiner er helt riktig nå.

Det drikkes vann i bøtter og spann.

15:30; etter litt hvile er vi gang på ny tur. Gruppen går på begge sider av veien - noen i alpinanlegget - andre i ett brattere terreng. Sol, varme og masse vind. Det slår i vindussprosser når vi går ut.

Akklimatiseringstur over Los Penitentes

Vi nådde 3000 moh. Møtte muldyr og så ørn. Retur etter 2 1/2 time. Staver, stive støvler - hjelper på kne og føtter. Dusj, middag og en kald øl! 

I morgen begynner vi turen mot 6962 for alvor.

Hilsen Helge

1.1.19.: NYTTÅRSFEIRING PÅ LATIN AMERIKANSK VIS

Godt nyttår til familier og venner fra Mendoza i Argentina!

Nyttår i Mendoza

4 timer etter at lyden av raketter og champagnekorker hadde stilnet av der hjemme, tok vi fatt på 2019 her nede, ui 30 graders varme, iført sommerkjoler, shorts og tynne t-skjorter. Vi er 12 turglade og forventningsfulle deltakere på Hvitserk sin tur til Aconcagua, en gruppe med en god miks av ulike persontyper, svært god aldersspredning, men med en litt ujevn kjønnsfordeling. Vi er 4 damer og 8 menn, i tillegg til reiseleder Bjørn. Dessverre mistet vi deltaker nr. 13, Marius, dagen før avreise. Det var utrolig synd! God bedring til deg, Marius!

Reisen fra Oslo 29. - 30. desember, via London og Sao Paulo i Brasil, til Mendoza gikk smertefritt. Til sammen 2,5 + 13 + 4 = ca. 20 timer i flysetet. Godt å vite at flyreisen kan regnes med i akklimatiseringen, tilsvarende ca 2000 meters høyde ifølge sikre kilder. Med ett unntak kom alle kolli vel frem til bagasjebåndet i Mendoza. En viktig milepæl på en slik tur! Vibekes viktige kolli nr 2 ankom i dag, 2 dager senere. Puh!

På turdag nummer 3, etter en god natts søvn etter lang reise, og etter de første varme timers møte med Mendoza, ble det gjort skikkelig storinnkjøp på det lokale supermarkedet, i sterk konkurranse med «alle» lokale matkunder som handlet til den store nyttårsfesten. Våre handlevogner slo allikevel de fleste! Dette er maten vi skal ha med til siste del av fjellturen - alt fra sjokolade til toalettpapir, fra kaffe og te til epler og paprika, og mye, mye mer. Deretter økte vi omsetningen noe i den lokale fjellutstyrsbutikken. Ikke vanskelig å bli kvitt noen pesos i slike godteributikker.

Shopping av mat til fjellturen!

Den store nyttårsmiddagen med påfølgende champagne i nyåpnet Patagonia-restaurant, tok oss deretter inn i den varme, feststemte nyttårsnatten...

Mendoza er omgitt av vingårder

I dag skriver vi 1. januar 2019, og livet i Mendoza for vår del på denne dagen fortoner seg omtrent som hjemme, dvs sånn passe sløv og rolig etter gårsdagens markering av året som gikk. I morgen fortsetter reisen til høyereliggende mål, Penitentes (2600moh), og vi begynner å ane selve fjellturen - og vi ser alle frem til å komme i gang «på ordentlig» nå!

Turhilsen fra Torgeir