På vei til Aconcagua!

Sist oppdatert: 28.01.2014 14:43

Ny supergruppe på vei mot Sør Amerikas høyeste fjell, og en av de "Seven Summits". Aconcagua på hele 6962 m.oh er ingen enkel oppgave, men denne gjengen har humøret og viljen som skal til for å forsøke seg mot toppen! Følg ferden skritt for skritt når Siriann, Ida Terese, Kristin, Linda, Tone, Ellen, Ole Petter, Berit, Anne og ekspedisjonslederne Thor Elvebakk og Magnus Hendis beveger seg opp i høyden.

27.01.14 - Busy i mendoza

Vi har ikke skrevet så mye de siste dagene... Det har seg rett og slett sånn at vi har vært veldig travle! Fra vi kom ned fra fjellet har det vært tett program fra morgen til kveld. En typisk dag har sett omtrent slik ut; stå opp, spise lunsj (sjelden vi rekker frokosten på hotellet, da den er ferdig så tidlig som kl.10:30!!) Lunsjen sklir gjerne over i litt kaffe, og kanskje is. Etter det må vi slappe litt av før vi begynner å tenke på middagen. Det gjør vi gjerne (tenker altså),ved det lille bassenget på taket av vårt fine hotell El Portal. Middagene inntar vi på en av de mange fantastiske biffrestaurantene her i byen. Etter det er det ofte vanskelig å komme seg hjem, da fristelsene ligger på rekke og rad nedover (bar)gata!

Vi koser oss med andre ord!!

På lørdag tilbragte vi en hel dag på vingårder utenfor sentrum. Det ble prøvesmaking av, etter hvert, alt for mange vin (det er umulig å kjenne forskjell når alt er blandet i munnen hele dagen...), og inntak av en 5-retters lunsj med tilhørende viner! Vi fikk også lov til å prøveblande vår egen vin (i grupper), og hadde blindtest hvor en av gruppene vant. Det hører med til historien at representanten Berit, fra vinnergruppen, syntes deres egen vin var vond!!

Under våre byvandringer har vi kommet tilfeldig over lokal kultur, og mer planlagt kultur. Enkelte av den yngre garde (Linda, Kristin og Magnus) hadde en tur ut på lørdag, og kom over en lokal konsert med musikk, dans og god mat. Hele stemningen var så fin at det ble rørende for Linda, mens Kristin derimot, benyttet anledningen til en liten blund før videre byvandring... hver sin smak! :-)
Argentinerne har for vane å ikke stenge sine utesteder, og nettene kan dermed fort ende med 04:00, eller 06:00, en tidlig morgen.

I går dro vi for å se på tango, og det viste seg å være en utendørs konsert/dans, åpen for alle som ville prøve seg på noen steg av denne flotte dansen. Til stor glede ble både Siriann, Tone og Linda bedt opp titt og ofte av den eldre garde i lokalbefolkningen, og de ble elegant svingt rundt på torget! Nok en fantastisk aften med gammel tangomusikk, det var som å være i en gammel filmkulisse!

Vi har altså fått oss en bonusferie her i Mendoza, og føler vi har fått utnyttet denne til å lade batteriene. Magnus har brukt dagene her til å dandere kroppen sin i en mer rødlig farge (han sovnet på solsenga uten å ha smurt seg først, og ser nå ut som en kokt hummer...Linda sine lår en god nr.2), Anne har fått spilt golf, Tone "pero, pero" har fått praktisert mere spansk, både til de som vil høre og de som ikke vil høre, Ole Petter har "lånt" bort kredittkortet sitt til Berit (som i hver butikk påstår hennes eget ikke virker..), og Siriann og Ida har trålet både antikivitetsbutikker og små boder etter noen gode kjøp. Ellen har nå en tyngre sekk enn da hun dro (uten å ha handlet noe) så her er det noe merkelig. Alle jentene har uansett fått trålet gatene på jakt etter små souvernirer, nå er problemet å få plass i sekken. Vi har kost oss i hverandres selskap med god mat, drikke og kultur, og diskuterte turen, været, og skuffelsen av å ikke nå toppen, nok en gang!

Alt i alt er vel de fleste klar for å komme hjem til venner og familie igjen, og vi gleder oss til å se dere på onsdag!

Tusen takk for turen! Det har vært en fantastisk gjeng å være på tur med!! Og takk for at dere der hjemme har fulgt med oss, vært engasjerte i dagboka, og sendt oss oppgaver og utfordringer!!

22.01.14 - Retur til mendoza

Fortsatt mange solbrente ansikter, tunger, lepper og neser som spiste frokost gjennom det rene smertehelvetet. Det salte baconet sved på tunga, juicen likeså, og de stive ansiktene klarte såvidt å tygge de små loffskivene. Siriann valgte å sove over måltidet, ellers stilte alle til en noe rar bordsetting.

Transport til Mendoza var bestilt til kl. 11:00 for gruppen, mens Thor og Magnus blir igjen en ekstra dag for å ta imot all bagasje fra fjellet som ventes med muldyr utover kvelden. De treffer så igjen gjengen i morgen. Dermed får gruppen slå ut håret uten guidene en dag ( selv om Ole Petter nå har overtatt guiderollen og er hanefar i flokken).

Vi har nå noen ekstra dager i Mendoza som skal brukes til besøk på vingård, kos, avslapning og et besøk innom byens apotek for å kjøpe inn krukker med fuktighetskrem.

Det var ikke mange dagene som skilte gruppe 1 og 2 i Hvitserk, men der gruppe 1 hadde varmt vær og ikke noe snø på toppstøtet, og hvor mange kom på toppen, hadde vi storm og snø til knærne, og fikk dessverre ingen opp. Men slik er ekspedisjonslivet, været kan ingen gjøre noe med. Bittert, surt og skuffende. Også fordi vi alle var så sterke på toppstøtet, at hadde forholdene vært gode hadde vi alle nådd opp!

Men, vi har uten tvil hatt en fantastisk turopplevels og den beste kjemien i gruppa, og nå skal vi kose oss de siste dagene i Mendoza sammen!

21.01.14 - ned til penitentes

Som nevnt i går er det ingen ting som kan stoppe en jentegjeng fra en dusj etter alt for lang tid uten! De eneste som kanskje innså hvor langt 42 km egentlig er, var vel guidene og Ole Petter... Men, gentlemen som de er, var de også med på en full maraton dagen etter ett realt toppforsøk, og bæring ned igjen til BC. Magnus kunne ikke helt skjønne at gjengen egentlig hadde krefter til dette da han presenterte forslaget dagen før, da alle så ut som slakt. Kanskje var det i koma de stemte for... Men, det er utrolig hva en god natts søvn kan utrette, og alle så mer eller mindre klare ut da de møtte til frokost. Konkurranseinstinktet satte inn og spørsmålene haglet inn til Thor; Hvor lang tid har andre grupper brukt ut? Rekker vi det til 4-tiden? Skal vi ta førstemann ut!? Vi løper, så rekker vi biff og øl i Penitentes!

Etter en liten avskjed med de flotte menneskene i BC, ruslet vi avgårde. Siriann demonstrerte kappgang, og utfordret Magnus til en liten fight. Det var ikke mange meterne før de innså at vi fortsatt er på over 4000 meter, og at oppholdet over BC ikke hadde gjort dem til supermenn! Ole Petter ble tidlig på turen utnevnt som assistent guide, men har gjort lite ut av det før nå. Han tok ledelsen nedover lia, og passet på at alle hang på. Ett barskt forsøk på å rykke i en motbakke knakk imidlertid selvtilliten til trønderoksen, og han også innså at høydetreningen ikke hadde noen kjempeeffekt så lenge vi befinner oss nesten i atmosfæren. Eller, som han selv pleier å si; Nå er jeg så sliten at det kreves kun 8 mann for å legge meg i bakken!

Elvekryssingen gikk betydelig lettere i dag. Vannet var varmt, og gikk ikke like høyt. Det var faktisk forfriskende å dyppe bena. I Casa de Piedra inntok vi lunsj. Thor fant mugg i matpakka, men Ole Petter mente han var en pingle; bare lukk øya og spis! Siriann mente det var perfekt å skylle ned med vannet i campen, som også smakte mugg mente hun! Like etter dro hun på det lure smilet sitt, og fisket en rødvinspølse opp av sekken! ( Berit og Ole Petter hadde tatt med dette fra Norge, og sammen med knekkebrød og tubeost utgjorde dette en etterlengtet variasjon fra frokostblandingene til frokost i dag!)

Nå startet den virkelige marsjen ut! To dagsetapper på 6,40 og 5 timer (på vei oppover...) skulle gjøres unna etter lunsj, og helst før det ble svarte natten! Magnus og Tone ledet ann, mens Thor, Ellen og Siriann sørget for å danne baktroppen og at alle var med. Det ble raskt litt splittelse i feltet. Folk gikk i sitt eget tempo, eller lot seg rive med av andre. Etter skuffelsen av å ikke nå toppen, var dette en fin anledning til å gå av seg både aggresjon og frustrasjon! Kristin og Linda har nok ikke bannet så mye på en tur før påstod de, men så var de også fulle av latter ved middagsbordet. Det er tydeligvis bra for sjelen og trampe 10-12 timer gjennom steinura.

Tone og Magnus hadde rykket fra og var framme ved gaten kl.19:30. Da hadde Tone prestert å glemme igjen kameraet i forrige camp. De var altfor slitne til å snu når det ble oppdaget, og ble kjapt enige om at turen nok var godt dekket totalt, av alle andre kameraer! I gaten fikk de imidlertid tilbake håpet om at det kunne komme til rette. En dialog på dårlig spansk med parkvokteren, antydet at det ville dukke opp innen to timer! Ikke skjønte de hvordan, men smilet var stort da Linda dukket opp med det senere på kvelden! Hun hadde bare fått det i hånden når hun kom til gaten! Det er fortsatt et mysterium hvordan det kom ned dit...

Linda, Ida, Kristin og Anne var neste pulje som annkom hotellet, etter en liten stopp innom lageret til Grajales. Der fikk Kristin stotret ut den ene spanske glosen hun kan, nemlig "cerveza por favor"! Andrés smilte lurt, og spurte: vil dere ha øl? Jaaaa, kom det fra gjengen, utenom Ida som så litt matt ut... Coca-cola? kom det spørrende, og det ble fisket fram en kald cola! Fornøyde bar det til hotellet hvor dusjen endelig kunne inntas! Magnus prøvde å formane om en kjapp dusj, da kjøkkenet ikke hadde åpent hele natten! Etter 45 minutter måtte han løpe fra dør til dør for å ta opp bestillinger, før kjøkkenet stengte kl. 22:30!

En telefon til Thor reddet middagen til de siste i gruppa, som nå var rett rundt hjørnet! Da hadde Siriann hatt lange samtaler og latterutbrudd for seg selv, Ellen gikk på nåler og hadde en vond ankel, Berit vannet alle buskene rundt omkring og Ole Petter brukte opp både compeed og sportstape til den store gullmedaljen. og Slitne og utmattet ramlet de inn kl.22:50 Heldigvis hadde noen tatt advarslene til Thor om vandring med hodelykt alvorlig, så de slapp en overnatting ute i det fri! Med alle samlet, ble det kjapt topp stemning tross slitne kropper og hoder! Gruppa har evnen til å finne det humoristiske i alle situasjoner, og ble fort enige om at ingen egentlig hadde innsett hvor langt 42 km i et slikt terreng egentlig er! Det ble nå konkurrert om flest vannblemmer, gnagsår, og solbrente tunger! Ida ble kjapt klar over at rødvin og en solbrent tunge ikke var noen topp kombinasjon!

Godt over midnatt kom vi oss endelig i seng, etter en opplevelsesrik dag for de fleste! Vi kjenner at vi lever er vi skjønt enige om!! ; )

20.01.14 - ned til BC

Vi var kommet oss ned til BC etter en strabasiøs ferd ned gjennom snøen, grusen og morenen. Det var blå himmel og sol, men vindfullt. Noe som skulle påvirke oss alle som hadde vært litt sparsom med solkrem både til ansikt og lepper noe senere..

Det var godt å være tilbake til det komfortable messeteltet vårt, få servert varm suppe og en deilig middag. Gjengen som styrer skuta her står virkelig på for oss og hjelper til med den minste ting. Men bærsjeposen som vi nå har samlet på må vi hive selv! Forresten et kapittel for seg selv:-) i BC er det slik at alle får utlevert en egen bæsjepose av parkvokterne. Denne er påtegnet et nummer som knyttes opp mot det nummeret som er på tillatelsen din, så den er direkte relatert til din person. Over BC må du derfor samle ditt fornødne og putte i denne posen. Det gjøres ved at alle har med seg hundeposer. Så gjør man slik man gjør når hunden gjør sitt, og samler det opp i den store posen. Alt dette leveres så nede i Bc igjen og signeres for. Misbruk av dette medfører store bøter.

Ettersom vi hadde vært oppe siden kl. 03:00, gjennomført et toppstøt og i tillegg bært tunge sekker hele veien ned til BC var det ingen snakkesalig gjeng som satt rundt bordet. Trøtte og slitne var det bare å få satt opp teltet og kommet seg i posen. Solbrente (Anne, Ida, Magnus) og såre og oppsprukne lepper og neser ( Linda, Kristin, Ellen, Thor, Siriann, Berit, Tone). Ole Petter var vel den eneste som var noenlunde fornuftig, men litt kokt i topplokket var han også.

Men før det var det en avgjørelse som måtte tas. Muldyrene kunne ikke komme og ta med all bagasje før den 22 januar, så det betydde enten å være to dager i BC, deretter ta en overnatting til på vei ut av Vacasdalen i Pampa de Lenas, slik vi har i programmet, eller komme seg ut i morgen, og gå hele veien ut til Penitentes, en spasertur på 42 km...

De som regjerer i BC mente det beste var å komme seg vekk, det er ingenting å finne på og stormen kom til å treffe her også. Toalettene var allerede boltet fast en ekstra gang og alle messetelt var også blitt forsterket....ingen tvil om hva de ventet på.

Når du har med en gjeng på 8 jenter, toppforsøket er ferdig og de i andre enden ser en dusj og en god seng, ja da ofrer de gjerne det meste for å nå fram så fort som mulig! Dermed ble det i tidens raskeste håndsopprekkelse avgjort at det å gå tilsvarende et maraton dagen etter et toppforsøk ut av dalen (som vi hadde brukt 3 dager inn på) ikke var noen sak. Thors argument om at det er fryktelig langt ut, og at man mest sannsynlig ikke var ute før langt på kveld, OG at man burde ta med lommelykt druknet i lyden av en varm dusj i det fjerne. Hæ, lommelykt?

Nei, her skal det løpes ut!

20.01.14 - rapport fra toppstøtforsøket

Situasjonen var følgende; vårt første toppstøt var berammet til onsdag den 22 januar. Vi hadde jo hørt om relativt dårlige værmeldinger som indikerte full storm dagene før. Dette gjorde at nesten alle rømte BC og camp 1 for å prøve seg før uværet satte inn. Toppcampen var full av telt som nå lå klare. Vi var ikke godt nok akklimatisert og hadde akkurat begynt bæringen vår til camp 1, så vårt håp lå i at uværet var over innen vår sjanse dukket opp.

Så viste det seg at av alle de rundt 200 menneskene som prøvde seg i dagene før var det ingen som kom opp. Ryktene gikk om store snømengder, mye vind og attpåtil skredfare lengre opp på fjellet. Stormen som var varslet dagene før viste seg også skulle vare lengre enn planlagt. Værmeldingene viste at det faktisk skulle blåse opp hele denne uken og at eneste mulighet for et toppstøt for oss var søndag, muligens mandag. Så der stod vi da i camp 1 lørdag morgen og så hele 22 januar og reservedagene gå opp i full storm.

Skulle vi ha en reell mulighet måtte vi altså snu oss raskt rundt og flytte opp til 5400 m.oh og posisjonere oss for et toppstøt flere dager før planlagt. Ruten går altså fra Bc på 4200 m.oh til camp 1 på 5000 m.oh, så videre til camp Guanacos på 5400 m.oh før toppcampen Cholera på 5900 m.oh. Herfra gjøres så toppstøtet. Beslutningen vår var forsåvidt enkel, vi hadde alle lyst å gjøre et ærlig forsøk! Siden beslutningen ble tatt på kort varsel rakk vi heller ikke å leie inn bærere til å ta endel fellesutstyr. Så da flyttet vi direkte opp til camp Guanacos etter kun 2 dager i camp 1. Det ble en tung dag med nye tunge sekker. I strålende påskevær med snø på alle kanter beveget vi oss sakte oppover med utsikt mot Andesfjellene. Det var godt og varmt, akkurat som en god gammeldags påske!

Vel fremme i camp Guanacos etter flere timers tung og varm vandring bestemte vi oss for å gjøre toppstøtet mandag morgen. Rapportene indikerte godt vær, men kraftig vind som skulle øke fra ettermiddagen. Her oppe må alt gjøres enkelt og effektivt, så Real suppe og Real middag ble menyen. Til stor glede for noen, til mindre for andre.

Søndagen flyttet vi så opp til camp Colera, igjen i nydelig vær. Vi kom opp på ettermiddagen, teltene ble satt opp, snø smeltet til alle vannflasker, vår lokale assistentguide Sebastian ble introdusert før en ny gourmetmiddag bestående av kylling karri ble fortært og alle hoppet inn i soveposene. Spente og forventningsfulle....plutselig var vi kommet så utrolig mye nærmere på så kort tid! Om kun noen få timer skulle vi faktisk prøve oss på Aconcagua! Ute var det klarvær og fint, om enn noe vind, men alt så egentlig lovende ut...

Vi lå nå stort sett tre og tre i teltene, og med så mye klær som skal av og på er det ikke rart det tar tid i høyden. Bare det å knyte skoene på 5900 m.oh er en prøvelse. Derfor måtte Magnus opp kl. 02:30 på natten og bruke en halv time på å kle på seg et par plagg før han tok vekkerunden kl 03:00 til alle teltene. Avmarsj var satt til kl. 04:00.

Ute var det stjerneklart og vakkert. Etterhvert begynte romsteringen i teltene, hodelykter ble tent og sekken pakket. Det var kaldt, men ikke mer enn man kan lukke ute med dunjakken. Det var stillongser, annabukser, skalljakker, dunvotter og ulltrøyer i skjønn forening, og vi var klare. Frostrøyken stod ut av munnen da vi samlet oss på en rekke og endelig satte i vei, rett inn i motbakken.

Assistentguiden Sebastian først, deretter Thor, før alle på rekke og rad kom etter. Sist Magnus som hadde kontroll på hele gruppen. Bak der igjen et par polakker som utnyttet seg av vår kjentmann og av å gå sist. De samme polakkene som dyrt og hellig tidligere på dagen hadde lovet å delta i sportråkkingen...

Det var bare å krumme nakken, gjemme hodet inne i hetta og sette foten ned i sporet til den som gikk foran deg. Alle fulgte godt med, virket sterke og var definitivt klare for et toppforsøk!

Etter en liten stund møtte vi tre hodelykter som stod og ventet på oss. De hadde tydeligvis ikke klart å finne veien videre og stod nå og ventet på oss. Snille som vi var lot vi de henge på halen vår. Ferden fortsatte opp mot White Rocks hvor første pause var. Nå hadde vinden tatt seg opp, det føyket mer og mer, og sikten dårligere. Lengre oppe kunne vi se de hvite vindskyene virvle opp snø, og det var ingen tvil om hva som ventet. Vi satte oss tett sammen og hutret bak noen steinhyller. Snøen blåste inn overalt, det var kaldt men samtidig kom den vakre oransje stripen over nattehimmelen som varslet om en ny morgen. Kanskje ville vinden avta bare solen kom opp?

 

Noen av halehenget vårt hadde fått nok her, og valgte å snu. Vi satte oss som mål å ihvertfall først nå Independencia på 6377 m.oh. så vi fortsatte. Det gikk bratt oppover nå, hodet krummet seg enda mer og vinden ville ikke avta, snarere tvert imot. Flere hadde nå problemer med å holde balansen i vinden, og like etterpå da en vindkule gjorde at Thor nesten mistet balansen var avgjørelsen gjort. Han avblåse turen videre opp og pekte med staven tilbake mot camp. Klokken var 07:45 og Ellen og Magnus hadde allerede tatt seg en pause litt lengre ned i bakken og konsentrerte seg om å nyte soloppgangen. På 6300 m.oh stoppet altså dette eventyret. Det ville vært uforsvarlig og fortsette med den vinden som bare ville blitt verre jo høyere vi kom, og vi hadde fortsatt mange timer igjen til toppen.

Skuffet returnerte vi til camp, bestemte oss fort for at vi skulle pakke sammen alt og returnere lavere, enten til Camp 1 eller til BC om vi orket det.

Vi forlot camp Colera rundt kl. 10:00, var innom både camp Guanacos og camp 1 på vei nedover og plukket med oss utstyr vi hadde lagt igjen. Toppforsøket var med ett over, og dermed begynte tankene fort å snurre mot seng, dusj, komfort osv. Turen gikk derfor rett ned til BC med blytunge sekker. Datoen var 20 januar, og vi hadde jo mange dager igjen. Det var meldt full storm hele resten av uka, så nye toppforsøk var utelukket....hva nå?

20.01.14 - ingen skam å snu

Thor ringte kl. 12:50 fra Camp Colera på 6000 moh. De startet toppstøtet i dag morges, og brøytet vei gjennom tung snø oppover fjellsiden. Rett før Independencia på ca 6300 moh blåste det så kraftig at det ville vært uforsvalig å fortsette og hele gruppen snudde. Frem til lørdag er det meldt full storm på fjellet, og gruppen kommer derfor ikke til å gjøre noen flere forsøk på å nå toppen, men returnerer til Camp1/Base Camp etter å ha pakket sammen.

Thor forteller om hederlig innsats fra en fantastisk flott gruppe, og skal nå sørge for at alle kommer trygt ned igjen.

19.01.14 - i camp colera klare for toppstøt

På grunn av det dårlige været som er meldt tirsdag, onsdag og torsdag var gruppen kl. 22:30 søndag kveld norsk tid fremme i Camp Colera, klare for toppstøt natt til mandag. De begynner å gå i 8-9-tiden mandag morgen norsk tid, og vi kommer med oppdateringer så snart vi hører fra dem.

18.01.14 - Flyttedag til camp guanacos

Idag er det bæredag til Camp Guanacos, før vi returnerer til Camp 1 for en hviledag imorgen. Vi følger tett med på værmeldingen og uværet som er meldt fremover, og håper det roer seg litt.

17.01.14 - hviledag i camp 1

Morgenfuglene trengte ikke vekkerklokke i dag heller - spratt ut av soveposen - klare for å teste nye høyder. De som hadde vært oppe i løpet av natten hadde vært nødt til å måke seg ut av teltene, men fikk også med seg en flott stjerneklar himmel og snødekte fjelltopper. Det var lett å se hvem som ikke hadde vært ute i løpet av natten. Vi måtte måke Anne ut fra et telt som var dekket av ti cm snø, slik at hun også kunne få frokost. Nå er vi ute på ekspedisjon igjen og nyter/ tvinger i oss de selvlaget frokostblandingene fra Norge - den daglige vitaminbjørn skattejakten er igang.

Innen frokosten var fortært hadde solen stått opp og varmet og tørket de orange teltdukene våre. Dagen i dag skulle være en hviledag, dog med en liten aklimatiseringstur oppover den snødekte dalen. Etter fem minutter måtte vi ha teknisk pause for å kle av oss flere lag med klær og smøre på nytt lag med solkrem, faktor 50+. Det føltes virkelig som om vi var på påskefjellet - solen stekte og vi koste oss oppover lia. Ekspedisjonen fikk plutselig et voldsomt element av feriefølelse igjen - etter den relativt tøffe bæredagen i går. Alle har sine metoder for å jobbe seg oppover høydemeter for høydemeter. Noen finner inspirasjon i å se på rompa til personen rett foran, andre suger til seg all den solenergien de klarer, mens Siriann og Ellen teller, skritt for skritt.

Etter en god pause i solhellingen ca 5350 moh, der vi såvidt skimtet Dronningen av Andes oppe i skyene, rullet vi nedover igjen til Camp 1. Her var det tid for lunsj. På menyen stod en Real Kjøttsuppe med masse godt tilbehør - blant annet tørket reinkjøtt fra Finnmark. Appetitten var på topp! Måltidet ble inntatt ute i det strålende været. Akkurat da slet vi mer med varmen enn med høyden på 5000 moh. Nede i dalen var været grått og kom etterhvert sigende oppover til oss, i kombinasjon med skyer fra toppen av fjellet. Da jentene satte igang med kortspill begynte det å snø og tordenværet skrallet i det fjerne. Etter lunsjen var det tid for en laaaaang ettermiddagslur for de fleste - før vi igjen kom ut av dvale, klare for middag sånn i seks tiden. Avslappende være på tur.

Status 17:30 - Det snør, det snør, tidelibom.....

Status 18:00 - Siriann går mellom teltene og samler inn matboksene våre, mens Thor og Magnus lager nok et måltid til oss oppe i høyden. Vi derimot ligger i soveposene våre og blir servert denne gangen. Vi kan virkelig ikke klage på servicen. Tone kjenner hun skulle vært på do - naboteltene legger også merke til dette - og hun tildeles en plass i "klubben".

Status 18:30 - Vi koser oss med Bali kylling gryte. Noen innendørs - andre utendørs.

Status 19:00 - Nå snør det mye mer enn før, tidelibom og hutte-meg-tu....

Status 19:30 - Natta!

Tone og Linda hilser til alle der hjemme på vegne av en fantastisk herlig gjeng som er på tur her i Argentina.

Tone hilser til Fredrik og takker for lån av storsekken. Den fungerer utmerket med 20 kg.+!!!

16.01.14 - Over i ekspedisjonsfasen

I dag var dagen for å forlate alle livets goder og gå over i en ny fase, nemlig ekspedisjonsfasen. Vi har blitt vartet opp med god mat og hyggelig service i basecamp, men det var nå på tide å ta neste steg, nemlig å flytte opp til camp 1 på 5000 m.oh.

Vi har allerede vært her opp en gang før da vi hadde bæredag, og i dag tok vi med oss det aller siste. Selv i dag lå sekkene på rundt 17-20 kg, mens Kristin som nektet å gi slipp på sine 3.5 kg hygieneartikler nok hadde noe mer :-)

Vi hadde godt sig oppover de tunge grusbakkene, og midt oppe i lia traff vi de aller første deltagerne fra den andre Hvitserkgruppa. De kunne fortelle om en tøff, men varm! toppnatt. Etterhvert dukket de opp en etter en, solbrente i ansiktet, relativt slitne men lykkelige. De gledet seg til det vi akkurat hadde forlatt nede i Bc.

Vel oppe i camp 1 var det sortering av utstyr, oppsett av telt og ta i mot hagl, torden og lyn som velkomstkomite. Tone og Linda synes ikke det var nok og valgte å vaske teltet innvendig med en liter vann. Guidene Thor og Magnus briljerte som vanlig med sine kokkekunstner, og disket opp med Viltgryte og potetmos til middag under et forrykende snøvær. Ole Petter og Berit stilte opp og sørget for varm drikke til alle.

Veldig uvanlig, men vi er faktisk helt alene her i camp 1.

Det skyldes at alle andre som har ligget litt foran oss har forflyttet seg raskere og høyere på fjellet. Det er nemlig meldt om meget sterke vinder (full storm) rundt den 18-21 januar, så nå er camp 3 (toppcampen) full av folk som satser på toppen før stormen setter inn. Vi er dessverre ikke akklimatisert nok til å dra høyere på fjellet akkurat nå, så for vår del må vi bare håpe at det verste er over til vår sjanse kommer, som er den 22 januar, men det blir spennende å se om uværet gir seg akkurat i tide, eller om vi må vente og bruke reservedagene våre.

Middagen er servert, folk ligger gode og varme nede i soveposene sine, drikker varm te, og hører snøen tromme på teltduken. Vi er friske og raske, formen er god bortsett fra litt hodepine her og der, men ingenting som ikke en hviledag i morgen kan fikse.

Siden det er guidene som skriver dagboken i dag benytter vi sjansen til å skryte av gruppens velvilje til å hele tiden trå til og hjelpe til. Det er stor omtanke i gruppen og  alle passer godt på hverandre. Det er et fantastisk humør, alle er med og bidrar og løfter hverandre frem, noe som gjør jobben vår enkel og en glede å utføre.

I morgen er en hviledag, da skal vi slappe av, ta en liten spasertur litt oppe i bakkene her og ellers samle krefter til neste etappe som vil ta oss opp til 5400 m.oh. Fra nå av går det slag i slag oppover fjellet, det blir utrolig spennende!

Magnus og Thor..

15.01.14 - hviledag i bc

Etter gårsdagens bæredag til camp 1 var det deilig med hviledag i basecamp. Vi våknet til påskestemning med snødekte fjell og solskinn. Våre første tanker gikk til den første gruppen som etter planen skulle ha startet på toppstøtet i natt. Vi krysser fingre og tær for at de har bra vær og at formen er god. Hviledagen er blitt brukt til klesvask, kort- og yatzyspilling, boklesning og beachtennis. Til og med guidene har vasket noe klær. Magnus tester ut en ny teknikk med å ikke skylle tøyet etter vask slik at godlukten kanskje varer litt lenger. Vi har slappet av i sola og enkelte har fått fine solbrillemerker etter å ha vært litt sløve med solkremen. Dagens høydepunkt var taco til lunsj og nydelig lun eplekake med krem til dessert i kveld. Thor gleder seg hver gang noen ikke spiser opp desserten sin, han har tydeligvis egen dessertmage. Vi undres på hvordan det er mulig å lage så mye god mat i slike høyder med de sparsomme fasiliteter som finnes her. Tone har debutert med å spise sin første real turmat idag, det gikk bra.

I morgen starter alvoret for fullt når vi flytter opp til camp 1 på 5000 moh. Da er det slutt på luksuslivet i basecamp. 

Vi tenker på alle hjemme og er veldig takknemlige for alle hilsninger som kommer inn:) Vi håper på flere:)

Hilsen Ida og Siriann

Ida hilser til mamma, pappa og resten av familie og venner. Formen er god og æ kose mæ på tur:)

Siriann hilser til mamma, pappa og alle der hjemme som følger med i dagboka. En ekstra hilsen til kjæresten <3

Linda takker for hilsener som har kommet :-). Tårene spruter - ergo er alt som normalt ;-)

Mamma og pappa setter stor pris på hilsningene, Juliane :-) Alt går veldig bra og vi opplever masse.

Hilser også til alle som følger oss i dagboka.

Og så svar på quizen sendt inn av den anonyme faren til Kristin;

1. Christian den 4.
2. 1911 (14 desember)
3. Gustav
4. 1953, mai. 8848
5. 8150 km.

Hvor eksakt ligger Kvikk lunsjen?

14.01.14 - bæredag

I dag har vi hatt en skikkelig arbeidsdag! All mat og fellesutstyr (minus telt) skulle opp til camp 1, på 5000 meter. Med 15-20 kg i sekken, seg vi sakte, men sikkert oppover de 800 høydemeterne. I denne høyden kjenner vi virkelig kiloene på kroppen, men alle kom seg opp i campen og lesset av maten. Turen opp tok 5 timer og vel oppe ble vi møtt av snøværet. Det ble en kjapp retur ned ettersom vi kunne skli ned den første lange bakken på 10 minutter, den samme bakken vi brukte godt og vel en time opp. Det var heller ingen tvil om at formen steg med antall høydemeter nedover. Det er deilig å være i gang med selve bestigningen, og denne bæredagen er bare første ledd i det å skulle komme seg til toppen!

I morgen er det hviledag, og det er allerede planlagt en rekke aktiviteter. Beachball turnering, yatzy turnering, kortspill, og bygging av snømann, om været holder seg. Nå har det nemlig snødd tett noen timer, men det ser nok ikke ut til å legge seg.

Under middagen har vi nå gått i gang med å kåre beste (per person) film, serie, konsertopplevelse, bok osv. Det er utrolig mye bra har vi funnet ut, og alle kommer til å være veldig opptatt i månedene fremover! Det er mye som skal tas igjen av serier, filmer, og uleste bøker! Høydepunktet er kanskje alikevel opplesning av hilsener hjemmefra. Det er noe som settes stor pris på, og det kommer tilogmed en liten tåre i øyekroken blandt enkelte når man er langt borte og savner de der hjemme.

- Berit og Ole Petter hilser tilbake til Juliane og takker for hilsen!

- Ellen hilser til Viktor, Erik, Marthe, Erland, Vegar og Nora!

13.01.14 - hvile- og akklimatiseringsdag i basecamp

I dag er det hviledag og vi nyter "luksusen" i base camp med eget messetelt og kokker som serverer oss frokost, lunsj og middag. Fra teltene våre har vi flott utsikt over fjellene og opp mot Polskebreen. Dagen begynte med deilige pannekaker, eggerøre, toast og kaffe. Etter en rolig start på dagen tuslet vi ca 200 meter oppover for å akklimatisere. Her nøt vi utsikten og varmen en liten stund. Kristin har gullfiskminne på foto, og fikk nok en innføring i hvordan kameraet fungerer. Vi venter spent på fantastiske resultater.

Alle er i fin form og humøret er fortsatt på topp. Etter lunsj hadde vi den obligatoriske legesjekken for å få lov til å prøve oss på fjellet. Vi var alle litt nervøse før vi gikk inn i løvens hule men det var uten grunn for alle kom smilende ut igjen. Det må da nevnes at våre leger Ida og Siriann betviler doktorens kunnskaper..

Ettermiddagen brukte vi til å pakke sekkene vi skal frakte til camp 1 i morgen. Etter litt frem og tilbake veier de fleste sekkene nå mellom 16-18 kg, med unntak av Thor og Magnus sine som veier godt over 20 kg.

Ellers har dagen gått med til lesing, kortspill og beachball og flere av oss har vært hos frisør-Linda og fått fornyet flettene våre.

I skrivende stund er Thor regjerende mester i yatzy men det ser ut som runde 2 kanskje går noe tregere.

Skrevet av Ellen og Kristin.

Gruppen hilser til alle hjemme!

Ole Petter hilser til arbeidskollegaer.

Berit hilser til Juliane og Odne.

PS: runde to er nå ferdig, og Magnus gikk seirende ut av den!

PS2: Endelig fikk guidene litt matching, og Ole Petter knuste all motstand med 194 poeng! Hvor blir det av jentene??

Vil DU sende en hilsen til gruppa? Send mail til maria@hvitserk.no med din hilsen. Maks 140 tegn!

12.01.14 - Første delmål - plaza argentina

Base camp - et av turens store delmål!

Dagen startet ved 6-tiden med den smakfulle frokostblandingen og "nytrukket" kaffe, Thor sørger som vanlig for nok varmt vann til alle mann. De som ikke hadde våknet helt enda, bråvåknet nok da de stakk beina i det kalde brevannet i elven som måtte forseres på veien til Plaza Argentina. Det var kraftig strøm i elven, så det var betryggende å ha stavene å støtte seg på. Anne fikk litt problemer midt i det verste stryket, men da er det godt å ha med seg turvenninner og guider som raskt er på pletten og gir en hjelpende hånd. Teamfølelsen er allerede på plass!

Det var med friskt mot og spenning vi begynte å bevege oss oppover mot Base camp på 4.200 moh. Dagens etappe var hittil den lengste og bratteste, i tillegg til antall høydemeter som skulle tilbakelegges. Det føltes allikevel utrolig godt endelig å kunne ta fatt på "klatringen". Thor førte som vanlig an i et jevnt tempo som vi begynner å bli vant til nå. Siden vi nå for alvor beveger oss oppover i høyden fikk vi en liten gjennomgang på pusteteknikk, viktigheten av å sørge for nok væske og for ikke å glemme godt humør. Det mangler det ihvertfall ikke på i denne gruppen! Det kommer stadig små kommentarer som får frem latter og ironiske tilbakemeldinger. Takhøyden er fremdeles stor, ingen har blitt uvenner enda.

Stien snirklet seg oppover fjellet i flott natur. Det tok heller ikke lang tid før "Dronningen av Andes" viste seg frem for oss. Fantastisk følelse og ikke minst motivasjon! Hun skulle være vår store inspirasjon gjennom hele dagen og ble behørlig dokumentert på minnebrikkene våre. Vi er imidlertid ekstra fornøyd med at vi har med oss vår egen "pressefotograf". Det er nemlig ingen som slipper unna fotolinsen til Ida. Av erfaring vil vi nok takke henne for dette tilbake i Norge igjen.

Synet av Aconcagua var ikke vår eneste inspirasjonskilde denne dagen. Noen av oss hadde fått med seg at det var en gruppe fra New Zealand med overvekt av menn på vei oppover fjellsiden. Siden vår gruppe består av 8 jenter hvor halvparten er single, er det flere som øyner muligheten for å få mer ut av turen enn bare å stå på 6.962 moh. Det blir spennende å se hvor mange som er single på vei ut.. Her hadde ihvertfall Siriann tenkt å hjelpe til. For neste gang vi passerte Newzealenderne  kom det fra den frittalende nordlendingen; "Rekk opp hånden de som er single!" Og det tok ikke lang tid før det kom opptil flere hender i været. Da fikk jentene blod på tann og begynte å planlegge speeddating i Base camp. Dette kan bli morsomt med tanke på hviledagen som venter oss i morgen.

Lunsjen smakte fortreffelig i dag også, selv om det var reprise fra de to påfølgende dagene. Ellen overrasket seg selv og gikk av med seieren i dagens quiz til stor applaus fra resten av gruppen.

Etter hvert begynte vi å merke at vi kom opp i tynnere luft. Noen mer enn andre. Ole Petter hadde store problemer med å holde på den "tynne" luften som kom ut både med kraftig lyd og lukt! Magnus var ikke like fornøyd og valgte stadig vekk sin egen trase. Hele gruppen fikk også merke "luftingen" til Ole Petter. Det ble derfor en kamp om å ikke gå bak den selvutnevnte hjelpeguiden.

Det virket som at alle husket å passe på væskeinntaket. Det medførte noen ekstra stopp hvor Berit og Ellen førte an. Flere av oss var imidlertid misunnelig på Annes selskapsblære. Etter mange tissepauser kom vi sen ettermiddag frem til Plaza Argentina. Base camp er på østsiden av fjellet og ligger rett under foten av Aconcagua i et morenelandskap. Det var godt å komme frem til messeteltet hvor vi fikk servert kjeks, hjemmebakt kake og vann med smak! Alle i god form, men slitne etter en lang dags marsj i varmen. Etter å ha satt opp teltene våre fikk vi servert en bedre 3-retters bestående av grønnsakssuppe, biff og tiramisu. Dette lover bra for de neste tre dagene. Ellen hadde pyntet seg med nyinnkjøpt grønn primaloftbuske merke "militær". Den fikk blandet mottakelse. Alt fra å være kul til avstøtende

I morgen er det hvile, akklimatisering og legesjekk. Det trengs!

Skrevet av Anne og Tone.

Tone: Hilser til alle som har gjort det mulig for meg å dra på denne turen til Aconcagua. En spesiell takk til fysioterapeut Guri, som har fått armen mer eller mindre 100% igjen og samtidig gitt meg en fantastisk støtte mentalt !!!!!

Linda sender en hilsen til mor som har bursdag den 13. januar :-).

11.01.14 - casa de piedras

Dagen startet med vekking klokken 06:30. Men mange var allerede våkne da første natt i telt bød på lite søvn og masse svette kropper. Frokosten ble inntatt utendørs klokken 07:00. Dette var noe vi så fram til, da vi vet at frokostblandingen inneholder havregryn, annen kornblanding, rosiner, tørrmelk, nøtter, aprikos, svisker og to vitaminbjørner. Alt laget med kjærlighet av oss selv hjemme i Norge :-)

Rydding av teltleir og deretter avmarsj klokken 08.30. Turen i dag bød også på ekstremvarme. I går var det målt 39 grader på dagen, og det kan ikke ha vært så mye lavere i dag heller. Men alle tok det greit og var godt forberedt. Dagens lunsj bestod av det samme som i går, men i dag hadde den en kokende utgave. Lunsjen ble som vanlig rundet av med en quiz fra Tone.

Rett før ankomst leiren Casa De Piedra på 3200 m.oh fikk vi vårt aller første møte med Aconcagua. Det var et lekkert skue! Vi klokket inn i camp på 6 timer og 40 minutter. Vi har fått med oss at den første gruppen skrøt av at de hadde satt ny Hvitserk rekord på 7 timer og 45 minutter....vel, vel sier vi bare. Et jevnt sig og gode rutiner på pauser er det som skal til!

Teltene ble satt opp i et større tempo i dag, og flere av oss er misunnelige på den målrettede Anne, som jo er så heldig å ha eget telt. Det var også flere som ønsket å prøve seg på en vask/bad i elva, men det var kun jentene fra nord som tok utfordringen. Avslapning og ordning av middag på ettermiddagen. Der ble det også reprise fra gårsdagen med biff og diverse grønnsaker. Vårt spansktalende alibi Tone slipper dermed å ta bestilling for alle oss andre. Middagen i dag ble spist inne i teltene ettersom det akkurat nå både regner, tordner og lyner.

Ellers har muntre  Ellen endelig prøvd å få vasket noe klær, noe som gikk fint helt til Kristin kom for å skylle tærne!

Stemningen i gruppa er stor og humoren er på topp!

Gruppen har forøvrig investert i et bønnerom, et  single telt og et samtaleterapirom, der undertegnede fikk sine to første pasienter påmeldt i dag (Kristin og Tone). Så det finnes muligheter for mannfolka å få brukt en terapitime til å få rensket opp tankene/ørene sine. Alle damene (Kristin, Ellen, Tone, Linda, Anne, Ida, Siriann og Berit) har snakketøyet og samtaleemner på plass, slik at karene sjelden får hvilt ørene.

Middagen i dag ble spist inne i teltene ettersom det akkurat nå både regner, tordner og lyner.

Hilsen Berit og Ole Petter

Hilsener:

Ellen hilser hjem til familie, venner og kollegaer.

Linda hilser til Dali, - takk for den hyggelige meldingen jeg fikk rett før vi dro ut av sonen med telefondekning.

Siriann hilser til kjæresten sin!

Kristin hilser til familie og venner.

11.01.14 - På vei innover i dalen

Endelig var dagen kommet! Vi skulle få ta bena fatt og begynne på første trekking etappe oppover til Aconcagua. Dette hadde vi gledet oss til nå i mange dager og morgenfuglene spratt ut av sengen - klare for å ta fatt på dagens etappe. Rastløsheten hadde nå bygget seg opp i bena på de fleste av oss. Starten på dagen bestod av siste frokost på hotellet, siste detaljene i pakkingen og siste besøk (på en stund) på skikkelige toaletter. Da dagstursekkene også var ferdig pakket og dagens lunsj fordelt mellom oss, satte vi oss spente i bussen og dro faktisk 200 høydemetre nedover fjellet - til startpunktet for dagens etappe - Punta de Vacas på 2400 moh.

Vel ute av bussen på 2400, samlet Magnus sammen våre dyrebare parktillatelser og brakte dem inn i vaktbua. Der ble de sjekket og kontrollert av Mr. "Park Ranger". Da alle var klarert, fikk vi igjen overlevert våre parktillatelser og ikke minst - en stykk søppelpose til hver, som var nummerert. Denne må vi samle søppel i hele veien og levere tilbake (med innhold) når vi returnerer om et par uker. Ryktene skal ha det til at det blir utdelt en bæsjepose til hver person litt lenger oppi lia her. Tiden vil vise. Bussjåføren hadde nå dratt og det var ingen vei tilbake - innover fjellet bar det.

Så var vi endelig i gang og trasket oppover. Thor ledet ann i front og hønseflokken (inkludert hanen Ole Petter) kom ruslende etter i toget. Magnus kom bakerst og passet på at vi alle var med og at vi hadde det bra. Det var godt og varmt og de fire literen med vann vi alle hadde fått beskjed om å pakke i sekken (som et minimum) kom veldig godt med!!

Etter er par timers gange hadde vi lunsj. Ikke noe smaker bedre enn lunsj ute i det fri. Spesielt når man har både handlet, pakket og bært lunsjen helt frem til der den skulle spises. Lunsjen bestod av oppskåret frukt, spekemat, forskjellige oster og kjeks (stor takk til Berit og Ole Petter som hadde handlet inn til denne). Apetitten var på topp, enkelte uttrykte så stor glede over den gode lunsjen og mente at bare den alene var verdt prisen på hele turen. Måltidet ble avsluttet med en ny quiz fra quizmaster Tone, og Kristin viste stor almennkunnskap og gikk seirende ut av dagens runde. Etter å ha samlet sammen alt av søppel og lunsjrester tok vi fatt på siste etappe opp til Pampa de Lenas på 2800 moh hvor vi skulle tilbringe første natten i telt.

Etter et par timer i stekende sol og minimalt med vind var det ekstra godt å komme frem til campen. Da var tiden kommet for eksamen i teltoppsett. Alle bestod med glans, selv om jentene fra nord (Ida og Siriann) hadde slått opp teltet og pakket ut av sekkene før vi andre i det hele tatt hadde fått ut ytterteltet fra pakkposen. Betryggende å vite at vi har med oss noen skikkelige nordlendinger som har vært ute en vinternatt før (det aner oss at vinteren kommer til å komme om ikke så lenge).

Etter knallhard "jobbing" begynte sulten å melde seg for alvor (nok engang). Da er det ikke dumt å være på tur med 9 " husmoremner". Vi fikk imidlertid veldig god hjelp av Thor og Magnus som førte ann i matlagingen. Det ble disket opp med biff, stekte grønnsaker i alle regnbuens farger med tilhørende argentinsk pappvin servert i våre termokopper som kan brukes til så mangt. Ansvaret for innkjøp av middag var det Anne, Tone og Linda som hadde hatt tidligere i uken. Som noen prøvde å påpeke mens handlingen pågikk var mengden grønnsaker "litt" i meste laget - så nå har vi paprika og gulrøtter ikke bare til middag men også til lunsj de nærmeste dagene.

Etter endt middag og provisorisk oppvask krøp vi alle inn i teltene våre - klare for turens første teltnatt. I morgen venter en ny dag i solen, oppover den vakre Vacasdalen. Vi gleder oss!!

Ført i pennen av Linda og Tone.

Tone benytter anledningen og hilser masse til pappa og Synnøve, mamma og alle kjente på Gran Canaria. Savner dere, men har det veldig bra på tur !!!!!

Anne hilser til Peter, Christian og Ingrid - Glad i dere!

Siriann hilser så masse til kjente og kjære! Enjoying everything step - her koser vi oss masse.

Ida hilser til familie, venner og kollegaer.

10.01.14 - Pakkedagen

I dag har det vært den store pakkedagen! 

Etter frokost gikk vi til garasjen der alt utstyret og maten vaar er lagret. Vi ble delt i grupper hvor noen skulle sortere og pakke mat, mens andre sjekke at telt og brennere var i orden. Det var ikke bare mat og utstyr som ble veid inn, da alle i gruppa også ble veid. Gruppas matchvekt havnet på 811,2 kg! De fleste i gruppa (dvs jentene) var enige om at vekta viste litt for mye! Eller skyldes det all den argentinske biffen tro? Det blir spennende å se hva totalvekten havner på når vi kommer ned igjen fra fjellet. Vi har MYE god mat, og det blir gourmet oppover fjellsiden! Det er fare for at Hvitserk må spandere Grete Roede kurs på hele gjengen når vi kommer hjem...

Etter lunsj ble alt personlig utstyr gjennomgaatt, pakket, og veid. Det viste seg at de fleste har fulgt pakkelista til punkt og prikke, og idealvekta på sekken ble 17,6 kg.

Nå er vi klare for nok en stor, saftig biff, og en god natts søvn før vi vender nesen mot dronningen av Andes! Alle er friske og raske, og vi gleder oss til å endelig være i gang!

- Kristin hilser til Erland, Tom, Elin, og Sven

- Linda hilser til mor, far, Atle, Guro, og alle andre kjente og kjære. Vi koser oss på tur - enjoying every step.

- Berit og Ole Petter hilser til Odne, Juliane, og familie og venner. Ps; pass godt på hund og katt : )

- Tone hilser til Jorunn, Terje og lille Oliver. I tillegg til resten av venner og familie!

Hilsen Siriann og Ida

09.01.2014 - Endelig på vei mot fjellet

Etter en sen og fuktig natt hvor Ole Petter til slutt måtte kaste inn håndkleet, våknet vi opp spente og klare for endelig å sette kursen mot fjellet. Kl 10:00 var alle klare for avreise, men det hjalp lite at vi for en gangs skyld var presise når sjåføren som skulle hente oss forvekslet 11 personer kl 10:00 med 10 personer kl 11:00. Da måtte vi som vanlig vente den argentinske timen.

I bilen regjerte quizmasterne Tone og Linda med vanskelige gåter og Magnus og Ida imponerte med rette svar. Vi andre kommer sterkere tilbake...

Ingen dag her er komplett uten biff og i dag ble det satt rekord med ca 1 kg på tallerkenen. Det vil komme godt med når vi kommer opp på fjellet.

Vel fremme sjekket vi inn på hotellet med fin beliggenhet mellom fjellene. Vi så lengselsfullt mot det tomme svømmebassenget med unntak av Ellen som holdt på å ødelegge foten i en litt for heftig bombe i går (det går heldigvis helt fint med foten). Etter innsjekk ruslet vi sakte oppover en slalombakke ca 300 høydemeter. Alle er i god form og vi gleder oss til å starte turen om 2 dager. Vi hilser til familie, venner og kjente. 

Hilsen Ellen og Kristin

08.01.2014 - Shopping for alle penga

Det var bare å lade opp for dagens gjøremål, i dag skulle jentene endelig få utløp for sine aggressive shopping gener, og ingenting er vel bedre enn å bli innestengt på et stort shoppingsenter i noen timer og bruke andre sine penger!

Bare så synd at det meste som skulle handles inn ikke var så mye mer spennende enn grønnsaker, frukt, kjøtt, kaffe, te, et lass med toalettruller og diverse annet som denne gjengen skal fråtse i på fjellet.
Ida Terese og Siriann var kanskje de som kom heldigst ut av handlelisten, da de hadde fått ansvar for godteekspressen. I den vognen var det kjeks, drops, sjokolade og mye annet som gjør at tannbørsten skal få kjørt seg innover Vacasdalen. De fikk også ansvaret for å lage egne toppgodtposer til samtlige og sørger dermed for litt ekstra energi og at turboen er klar til innsats oppi lia.

Ellers føyk det handlevogner rundt på senteret i rekordfart, og samtlige var delt inn i lag som hadde sine oppgaver. Trønderbataljonen ved Ole Petter og Berit skulle fikse lunsjer, Linda, Anne og Tone ordnet middager, Ellen og Kristin var ansvarlig for både middag og lunsj mens Magnus og Thor plukket med seg nevnte toalettruller og andre praktiske duppeditter. Alt sirlig huket av og sjekket ut av matlisten. Mest fornøyd er nok Thor som har gått til innkjøp av et beachball sett, bestående av to tennisracketer og en ball. Det er viktig med litt lett aktivitet etter å skuffet innpå store biffer på turen!
Tre taxien fullastet med matposer kjørte oss tilbake til hotellet, der det hele måtte feires med en kald øl og en dukkert i bassenget. Vi har virkelig kost oss her samtidig som vi har fått ordnet den viktige logistikken.

I skrivende øyeblikk skal vi snart ut og nyte vår siste kveld i Mendoza, med nok en god middag. Restauranten er det Tone og Linda som har valgt ut for anledningen og vi gleder oss igjen til god mat, hyggelig selskap og edle dråper....de siste på en god stund!

Vi har kontroll på alle lister, vi har det godt i lag, smiler og ler mye og er nå klar for neste etappe i dette drømmeprosjektet. I morgen forlater vi Mendoza og setter kursen mot Penitentes, vi nærmer oss for alvor startstreken.

07.01.2014 - permitanskaffelse

I dag var dagen for å ordne tillatelsene våre til fjellet, en prosess som er noe omfattende og tildels litt tungvint. Da vekslingsraten er heller dårlig i bankene er handel av dollar til pesos på svartebørsen ganske så utbredt og det alle gjør her nede.

Så vi ventet i resepsjonen på en som skulle komme med lommene fulle av pesos slik at vi fikk vekslet over fra amerikanske dollar. Nå skulle man kunne tenke seg at det ville dukke opp en litt luguber type med mørke solbriller som så litt småkriminell ut, så overraskelsen var stor da det plutselig trippet en velkledd og pent pyntet dame med en liten håndveske inn døra.

Penger byttet hender og så var kysten klar for å skaffe tillatelser. Men først måtte vi gi alle nyankomne pesos fra oss igjen i en liten butikk der vi stod i kø sammen med andre som skulle betale sine vanlige regninger. Da det var hgjort og vi hadde fått en kvittering, kunne vi endelig bevege oss til turistkontoret og etter noe venting endelig juble over å få den dyrebare tillatelsen. Det er litt av et opplegg :-)

All venting gjorde at blodsukkeret var faretruende lavt da lunsjen endelig var i sikte. Det bestilles retter over en lav sko selv om ikke alt er forståelig på menyen, men maten er både god og billig.

Vi har vandret litt rundt i denne fine byen, vært innom enkelte butikker, og den store overraskelsen er vel at det er Ole Petter og Magnus som har stått for shoppingen. Magnus har til og med handlet seg en gjennomsiktig t-skjorte hvor han har en stor tatovering på magen... eller er det bare den vinterbleke huden hans som ikke skilner mellom skjorta og huden?

Kvelden ble avsluttet med mye god vin og god mat på vår lokale restaurant La Florencia, hvor eldre ærverdige servitører skaper god stemning.

I morgen venter den store innkjøpsdagen av mat og jentene har da mulighet til å få utløp for sine abstinenser og ikke minst komme seg over sjokket over å ha blitt slått av to gutter.

06.01.2014 - Fremme i Mendoza!

Det er en sliten men en meget fornøyd gjeng som nå endelig har ankommet Mendoza og 37 grader kl. 21:00 på kvelden etter nærmere 14 timers flytur.

Ferden har tatt oss fra Oslo hvor noen viste eminent pakketeknikk og klarte seg på 18 kg, mens andre bikket nærmere 30 kg. Kan det være en overvekt av hygieneartikler blandt enkelte av damene mon tro? :-)
Fellesutstyr ble fordelt så det tøyt ut både Real Turmat og egenlagde frokostblandinger ut fra topplokket. Innpakket i små runde plastikkposer kunne det se ut som om det var helt andre ting vi fraktet med oss, men heldigvis skled vi elegant gjennom alle sikkerhetssjekker og køer. Kanskje skyldes det at vi tross alt har med 8 smilende kvinnfolk i gruppen?

Videre fra London til tangoens hjemland Argentina bar det med nattflyet, og vel framme i Buenos Aires ble vi møtt av smilende Florencia som tok oss med på en bysightseeing og videre til en overdådig lunsj. Her ble det kjøtt i alt for mange omganger med tilhørende god rødvin, slik at vi nærmest rullet ut i bussen igjen. En perfekt start på det som venter oss nå her i Mendoza!

Vi har hatt en flott start på turen, og det skal bli godt å la de store bagene og de slitne kroppene få hvile litt nå.

Vi hilser alle hjem.. Og endelig er vi igang!

04.01.14 - Avreise