Gladgjeng på tur til Aconcagua

Sist oppdatert: 02.09.2013 10:10

Haavard og Thor leder en sprek gjeng til topps!

02.02.12 - Avreise

- Da er alle vel igjennom alle sluser på Gardermoen, og vi har funnet oss et bord på en bar. Flyet er forsinket med noen timer, men det gjør ingen ting. For flyet videre går ikke fra Paris før klokken 23:00 så vi stresser ikke, forteller Haavard.

Nord-Møre trioen som lovte å ha med klippfisk til å lage bakalao i Basecamp har foreløpig sviktet. Fisken er etter sigende på vei til Chile per båt, men har ikke ankommet enda. Så da må vi på klippfiskjakt i Santiago. Fortsettelse, hva fisken angår, følger om noen dager.

Ny dagbok følger fra Chile i morgen. Nå venter en lang flyreise. Og sommerfuglene kribler i magen.

Hilsen fra Haavard

03.01.12 - Farellones

Gruppen har kommet seg til Farellones i Chile. Og her nyter de dagene med akklimatisering på flotte fotturer i fint vær. Håvard og Roger har tatt dagbokansvar og har komponert følgende melding hjem:

Vi avsluttet den 9 timer lange ventetiden på Charles de Gaulle i en bar. Dette ble en bra greie og formen var helt ok når vi satte oss på flyet for en 14 timer lang flytur til Santiago. Det må nevnes at Håvard & Roger (også kalt Pompel & Pilt av enkelt) etter et par øl, bestemte seg for å være med Hvitserk på tur både til Romsdalen og Grønland senere i år – og de mener det!

4 timer er en ganske lang flytur, men vi klarte det bemerkelsesverdig bra, og humøret var på topp når vi begynte den omstendelige prosessen med passkontroll, henting av bagasje og tollkontroll. Siden alt hadde gått så bra frem til nå, måtte det dessverre skje att Åke ikke fikk bagasjen sin. Vi reiste videre opp i fjellet til Farellones uten bagasjen til Åke. (Det at Åke er halvsvensk, gjør at vi andre ikke synes så veldig synd på han?!) I Farellones sjekket vi inn på hotellet og fikk servert en skikkelig lunsj før vi la ut på en tre timer lang tur opp mot fjellet – til skilandsbyen La Parva på 2862 moh. Gjengen var nok litt sigen etter den lange reisen og dårlige søvnen det siste døgnet, men antrekket til Åke, som var sammensatt av utlånte klesplagg fra snille venner, holdt humøret oppe.

Da vi var tilbake på hotellet tok flere av oss boblebad. Badet er laget for fire, men vi fikk i hvert fall plass til åtte! Vi avsluttet kvelden med en tre retters middag og selvfølgelig tilhørende vin. Monika stilte til middag i en nydelig kjole – verdens letteste på 92 gram! (Gramjeger er hun, hva utstyr angår.)

Siden været var nydelig hele dagen, med klar himmel og sikkert 30 grader, hadde enkelte tydelige bevis på kroppen etter dagens solstråler. Dette gjelder spesielt reiseleder Haavard. Gjengen vår virker allerede veldig sammenspleiset, og vi er sikre på att vi sammen skal hjelpe hverandre å nå målet vårt – altså Mendoza. Vi vil også sende en hilsen til alle dere hjemme. Vi er veldig glade i dere og savner dere kanskje etterhvert!

Hilsen Roger og Håvard

04.01.12 - El Collorado

I dag er det ekspedisjonsleder Haavard Gjerdset som har brukt tiden som dagbokforfatter og fotograf. Og etter meldingen å dømme så har de det helt fantastisk. Som Haavard sier: "What a day in Chile – O what a day, what a glory, glory day!

Vel, frokosten var vel ikke så mye å skryte av for oss frokostspisende nordmenn, men dog. Loff, syltetøy(?), noe pålegg og en noe morgengretten Haavard (som alltid) løftet ikke taket. Men etter en varm kaffe og enda varmere solstråler inn vinduet, snudde stemningen totalt. Solkrem Ad Mass, trekkingsko, shorts (ikke for Åke), en lett ryggsekk, god varme og sol. Yes, vi var i gang med bestigningen av El Colorado på hele 3333 moh!

Robert var som vanlig litt nervøs for at vi ikke hadde med store nok matpakker, men resten av oss var ganske avslappede på den problemstillingen. (Det endte med at Robert fikk minst 7 rundstykker på toppen – for matpakkene var STORE!)

Solen tok tak med en gang og vi tuslet oppover i godt tempo. Vi hadde turfølge av 3 meget hyggelige hunder fra Farellones, og de var med oss helt opp og ned igjen. (Underveis fikk de maten Robert ikke orket.) Vi gikk i større tempo enn vanlig, men la inn lengre pauser enn vi pleier – til Inger-Marit sine høylytte protester! Hun påstår nemlig at hun går sakte både opp og ned. Til info var hun og Thor tilbake på hotellet en time før oss andre… (Hun går nå under navnet Super Granny, bare 66 år gammel!)

Underveis var det ingen som viste symptomer på ekle ting som følger av høyden, og vi fant veien til toppen. Ja, vi fant til og med toppen av en heisinstallasjon, som var 5 meter høyere enn toppen. Dere kan se den lykkelige gjengen på bildet til høyre.

Så ventet to harde timer med hviling på toppen. Akklimatisering kalles det, og det er også dokumentert med et bilde til høyre. Vi brukte akklimatiseringen til mye mer solkrem, spising, konversasjoner, litt tissing, smårusling, venting, tålmodighetsprøve – og vips gikk vi ned igjen. Monja ble igjen 2 minutter for å tisse uten tilskuere. Lite visste hun om Chileneren som stod i toppen av masten og jobbet…

Roger, Håvard, Anne, Monja og Kirsten kom urovekkende sent nedover lia, de påstod at de hadde fulgt guidenes råd om å ta det rolig. Men hva de brede smilene skyldtes vites enda ikke..

Vel nede igjen på hotellet møttes vi igjen fortroppen ved Inger-Marit og Thor som kom med et brett med iskalde pils. Det var poppis! Det ble et par pils til, så fulgte turen opp i boblebadet for de fleste.

Nå står utegrillen og freser og Åke vurderer å gå inn i kjolen til Monika. Heldigvis har hans savnede bag bekreftet sin ankomst i morgen. Kveldens meny består av store mengder av kjøtt fra ku, kylling og lam på grillen. Vi kommer vel til å tvinge ned et glass rødvin til maten. Men så kommer kvelden ganske tidlig nå også – vi skal over 4000 meter i morgen.

Hilsener:
Robert hilser til Teo, Une og Katrine

Erling har en varm hilsen til Kristin, Jonas, Mor, Roger med familie, Bente og ellers alle kjente: - Det er fint her, men vinen er litt for varm. Jacuccien er bra her, og ellers er alt bra.

Monja hilser så masse til Janka og ønsker henne lykke til på eksamen i morgen! Hun hilser så masse familie og gode venner! - Gla i dere!

Åke hilser til Bendik, Mads og Tonje.

Roger hilser til Caissa, Adrian og Amalie og spesielt Tobias: - Her er det ”veldig bare bra”

Håvard hilser til Tonje og familie: - Jeg har det kjempebra! Veldig glad i dere!

Anne og Knut hilser til venner, familie og kollegaer som følger oss på turen: - Vi har det kjempefint!

05.01.12 - La Pava, 4050 moh

Torsdagen har vært nok en eksotisk dag i Chile. Med topptur rett over 4050 moh. De har delt seg i to grupper for dagen. A-laget ledet av Thor. Og B-gjengen ledet av Haavard.

Vel, folkens. Etter dagens topptur til El Colorado, så var ikke gjengen så ”slitne” allikevel. Vi fortærte kjøttbitene og rødvinen og det ble tilløp til taler! Etter dette ble noen sittende igjen i spisesalen, andre gikk i ”koseavdelingen” og spilte kort, mens de rareste av oss ble sittende ute med de 3 hundene fra dagens tur. Odin viste seg å bli kveldens dårligste taper – etter første runde tapte han – og gav seg PUNKTUM…

I dag har vi vært på nok en akklimatiseringstur. Sol, sol og atter sol vekket våre legemer på de forskjellige rom. Et mer lystig utvalg av frukt, yoghurt, skinke, oster – samt en ikke morgengretten Haavard – gjorde frokosten til en hyggelig affære.

Pga. logistikk delte vi inn gjengen i to, heretter omtalt som A-laget og B-gjengen. Dette fordi vi måtte transporteres et stykke oppover med bil, før vi begynte vandringen. Og bilen tar max 9 personer.

A-laget bestod av Thor, Inger-Marit, Monja, Vebjørn, Åke, Sverre og Robert.
B-gjengen bestod av Haavard, Kirsten, Monika, Erling, Anne, Knut, Håvard, Roger og Odin.

Vi gikk eksakt samme rute, men vi så bare hverandre rett under toppen, så her er korte referater fra de to gjengene.

A-laget:
Til forskjell fra B-gjengen valgte A-laget å ikke følge stien/veien opp fra La Parva på 2862 moh. Med Thor i spissen ble retningen satt rett opp den bratte bakken. Vi startet ca 30 minutter før B-gjengen, men pga retningsvalget ble tidsavstanden økt raskt.
Vi tok en rast etter at vi hadde nådd toppen på det første henget. Alle var i god form, selv om Robert allerede hadde begynt å klage pga sult. Derfor ble matpausen lagt ca en time senere, til like før skaret på 3500 moh. Vi spiste godt før vi startet den harde stigningen opp til Falsa La Parva. Robert fikk sneket til seg lunsjpakken til Monja, og virket i god form etter å ha fortært en dobbel lunsj. Når vi observerte at B-gjengen ankom nede i lia, valgte vi å starte stigningen på oppfordring fra Sverre.

Alle var i god form når vi nådde toppen ca klokken 13:20. Under rasten på toppen begynte det plutselig å snø. Vi avsluttet oppholdet etter ca 20 minutter. På vei ned fra toppen møtte vi B-gjengen. Vi følte det var fortjent når de uoppfordret valgte å gi oss ”bølgen”. På vei ned skaret til La Parva ble det noen fall. Monja og Åke hadde de mest spektakulære. Videre tapte vi noe tid fordi Robert måtte kvitte seg med sin doble lunsj.. På veien ned ga Inger-Marit et nytt navn til Sverre. Det var enten Egil eller Einar.

Vi var nede igjen klokken 15:35. Vi måtte ringe ned til hotellet for å få ordnet med tidligere transport siden vi ankom så tidlig. Vel nede på hotellet valgte vi å slappe av i boblebadet, selv om vi av uvisse grunner ble nektet ølservering. Alle var fornøyd med turen. Og takket være vår turleder Thor følte vi at vi hadde knust B-gjengen.

Hilsen fra Åke – nå også med egne herreklær etter at bagen ankom i dag. YES!

B-gjengen:
Chevy og V8 i oppoverbakke er ALLTID en nytelse! Vår vert, Pou, sørget for en perfekt start på turen opp til skilandsbyen La Parva på 2862 moh. Mer solkrem og finjustering av utstyr, så var vi i gang igjen. Odin hadde (og har) en rødere nese enn selve Rudolf, så damene sørget for å sun-blokke nesen hele turen opp og ned. Roger og Håvard gikk som sedvanlig i sine kakhifargede safariklær og de ble fort våte igjen. (De kalles også for Brumund og Gaus Dal, etter den berømte trioen fra NRK.) Etter noe gåing langs veien, skjente vi opp diverse nedfarter i skianlegget, før vi nådde skaret til La Parva på 3500 moh. Der skimtet vi A-laget, men de forsvant uten å si noe… Vi stoppet for å spise en god lunsj og drikke litt VANN! Så fortsatte vi opp brattlia til Falsa LA Parva på 3800 moh, fortsatt i bare shorts,. Men så var det på med vindjakke og bukse , og nedbøren kom i form av vind, snø og regn, og det hele minnet oss plutselig om Norge… Vel, Kirsten fortsatte i shortsen, for hun bruker alltid dette plagget, så sant det ikke er mindre enn 5 plussgrader.

Rett under toppen møtte vi A-laget, da var de på vei ned igjen. Vi gav dem bølgen da de passerte oss. Vi fikk drøye 40 minutter på toppen med helt OK vær, så det var en nytelse. Så gikk turen ned igjen, samme vei som vi gikk opp. Sol og godvær igjen ble byttet ut med tåke og noe vind.
Vel nede i landsbyen igjen ble vi møtt av Chevyen igjen – men Håvard, Knut og Haavard valgte å gå helt ned til hotellet igjen. Vi rakk hjem og under tak før det kom et skikkelig regnvær med torden. Flaks! Noen tok nok et boblebad, andre la seg nedpå og noen få tok ett glass rødvin. Nå venter middag og kos, før vi gjør siste pakking. I morgen skal vi ha avreise til Mendoza klokken 03:30.

I morgen setter vi kursen med fly fra Santiago til Mendoza. Vi gleder oss til Biff på 600 gram med rødvin fra Mendoza. I morgen er det også siste dag med internett. Så fra lørdag av vil det ikke komme flere ferske bilder. Men dagboken vil bli illustrert med bilder fra foregående turer. Dagboken vil bli sendt inn via satellittelefon, og "redaksjonen" på kontoret.

Hilsen fra Haavard

06.01.12 - Mendoza

Vi vekket oss selv, grytidlig i morges. Klokken viste 03:00 og vi bar sekker, bager og annet pikkpakk ut i bussen og forlot hotellet på slaget kl 03:30. Odin som opprinnelig skulle "døgne" var den første som la seg, og allikevel den trøtteste på bussen i morges. Ungdommen nå til dags!

Selv ikke Odin fikk sove på veien ned fra Farallones. 36 hårnålssvinger skulle gjøres unna med en halvfeit, småaggressiv og fartsglad chilensk sjåfør bak rattet. Vel, det medførte i hvert fall at vi fikk god tid til å sjekke inn på flyplassen. Under innsjekkingen gikk det nesten helt smertefritt – helt til Kirsten skulle veie sin bag. Før henne hadde en tydelig preget og nervøs Inger-Marit lurt av gårde noe overvekt uten å betale, så dette måtte hun fortelle til Kirsten, mens Kirstens bag stod på vekta med sine 26 kilo. Og da reagerte den søte dama med gebyrer… Bagen til Kirsten var låst med strips og man har selvsagt ikke kniv i håndbagasjen, så Kirsten løp i rekordfart rundt og fant en slakterkniv og fjernet overvekten. Alt gikk bra altså.

Vel igjennom sikkerhetskontrollen fulgte et par timer med sløving for de fleste, mens noen av livets glade gutter tok et par øl sånn rundt klokken 7 på morgenen.

Flyturen med LAN over Andesfjellene gikk fort og vi så ikke så mye til fjellene. Vips så var vi i Argentina. Der ble vi møtt av en meget billedskjønn kvinnelig guide, ved navn Fernanda Cremaschi. Hun snakket til alt overmål perfekt engelsk, så gjøremålene som fulgte gikk over all forventning. Etter å ha slengt fra oss stæsjet på Suitehotellet vårt, dro vi for å ordne med klatretillatelser for fjellet. Også kalt permits. Takket være nevnte kvinnelige guide og en smørblid Hvitserkguide med navn Thor Elvebakk så gikk ting unna i rekordfart. Vanligvis tar det mange timer med papirer, penger, kontrabeskjeder for å få tillatelsene etc. Men nå tok det bare et par små timer.

Så gikk vi tilbake til suitene og installerte oss, før Håvard guidet gjengen ut for en bedre lunsj . Og da snakker vi BIFF! Solen smiler og asfalten steker, nærmere 40 enn 35 grader?

Haavard skal straks ut for å handle inn til fjellturen etter å ha skrevet dette kapittelet i dagboken. Handling del 1. Del 2 tar vi i felleskap i morgen.

Gjengen sitter nå og spiser seg for mette og skal handle inn siste personlige småting før fjellet. Vi har en stor plan i kveld: Vi skal spise middag – BIFF, BIFF, BIFF & drikke rødvin til den store gullmedaljen. Vi drar til en Barbeque restaurant med det kledelige navnet ”Patio de Jesu`s Maria”. Der kan man etter ryktene få biffer som er like stor som kua selv. Etter det skal vi forsøke å bevege oss et par kvartaler til ”PM”, som er ett hot utested. Vi kommer ikke til å bremse i kveld. Haavard sin 47 års dag skal nemlig markeres!

09.01.12 - Casa De Piedras

Thor ringer inn fra nattens leirplass; Casa de Piedra. I dag har de gått fra Pampa de Lenas og hatt nok en utrolig dag på tur. Thor har briljert med sine kunnskaper fra Grønlandsekspedisjoner som han nå har overført til ekspedisjoner i høyden. Noe som gjør Haavard mektig imponert.

Vi startet med frokost klokken 07:30 i morges. På Grønland så pleier vi å ha med ferdig pakkede porsjonsposer med diverse kornblandinger, rosiner, nøtter og tørrmelk som vi blander med kokende vann. Og vips så er den klar. Dette gir en energirik og god frokost. Dette er lett å overføre til turer i høyden, men det er allikevel ikke alle som er så vant med dette. Haavard ble derfor mektig imponert over denne løsningen. En solid frokost kick-starter dagen og holder lenge. Og det trenger vi på tur!

I dag har vi en hyggeligere dagtemperatur enn hva vi hadde i går. For i går gikk vi i ca 35 grader. Det var litt i overkant av hva vi hadde ønsket oss. Og det har selvfølgelig vært tilsvarende uvant varmt på natterstid. Vi har jo med oss soveposer som skal tåle ned mot – 40 grader, så det blir ganske hett når temperaturen om natten ligger på rundt 5 grader. Derfor stusser vi også litt når Monja forteller at hun sov med ulltøyet på, av en eller annen grunn.

Dagsetappene våre er gode, og vi har fin progresjon. Vi har stort fokus på samhold og hygge. Og selvfølgelig på mat. Til lunsj i dag ble det servert ost, skinke, kjeks og saltpølse. Og i kveld ble dette toppet da sjefskokken Frank Robert med assistentkokkene Erling & Sverre klinte til med biffsteking til den store gullmedaljen. De stekte 30 store biffer med stekt løk, tomater, paprika og masse krydder. Det ble en solid middag med to biffer til de fleste av oss. Et fantastisk måltid!

Gjengen er helt super. Vi ler mye og har godt samhold. Det lover godt når vi morgen skal bevege oss opp til Basecamp. Vi har vært i kontakt med gruppen som ligger 2 dager før oss, og de melder at de har hatt ganske tøffe værforhold til nå. Vi satser på at vi tar med oss finværet med oss oppover!

Hilsen fra Thor

10.01.12 - Basecamp

Thor ringer inn og leser av en dagbokmelding som Odin og Vebjørn har komponert. I dag har de gått fra Casa de Piedra til Basecamp. En stigning på 1000 høydemetre.

I dag ble det en alt for tidlig morning, med vekking klokken 06:30. Etter en kjapp frokost var det superrask nedpakking av telt og utstyr, før det var ut på bøljan blå for magen. 160 forfrossne tær syntes det var deilig å få igjen varmen i våre varme, 4 dager gamle, ullsokker. Etappen i dag var på hele 1000 høydemetre. Og det er langt. Halvveis fikk vi en etterlengtet lunsjpause. Og Håvard A ble en smule forskrekket da han slengte hånda i en kaktusplante i pausen. Au, au.

Etter ca 100 nye tissepauser nådde vi endelig Basecamp (4200 moh). Leir skal etableres og teltene skal opp. Odin og Vebjørn fikk litt problemer med teltoppsettingen i vinden. Og ytterteltet deres spjæret i vinden. Det sier litt om værforholdene og hvor mye vind det kan være i Basecamp. Heldigvis hadde vi ekstratelt, så vi fikk en ytterduk fra et annet telt.

I leiren er det høy stemning. Vi merker høydeforskjellen med litt skallebank. Men stemningen er høy, og vi har til og med orket en runde UNO i messeteltet. I morgen er det hvile/akklimatiseringsdag. Det trengs!

Hilsen Odin og Vebjørn.

11.01.12 - Hviledag

I dag har de hatt en super hviledag i Basecamp, forteller Thor. Det har vært fokus på kos, hvile og aktiv akkklimatisering.

- Det var godt med en hviledag i dag, forteller han på telefonen. - Det var deilig å la tankene fly, slappe litt av og ta oss tid til å oppleve stemningen her i Basecamp. For det er litt av en stemning her. Spente folk kommer inn på vei oppover i fjellet. Slitne folk kommer ned, etter å ha vært høyt på fjellet. Også har du folk som bor og lever som bærere og ansvarlige for logistikk. Det er nesten som en liten landsby.

Det har vært en nydelig dag i dag. Vi spiste frokost og har brukt dagen til å pakke om og sjekke utstyret for flyttingen oppover som begynner i morgen. Selv om det er hviledag så har kroppen godt av å være i aktivitet for å akklimatisere. Så vi tok oss en tur opp i 4400 moh. Vi har også vært på legesjekk, og legen gav tommelen opp for at samtlige i gruppen kunne fortsette videre.

Til lunsj fikk vi en nydelig pizza. Ja, for her i Basecamp har vi full forpleining av de som driver Basecampen. Det er deilig å være gjest!

Resten av kvelden skal vi bruke til å fordele resten av utstyret og bestille bærere. Vi er spente og gleder oss til fortsettelsen. Hva venter oss? Er det mye snø høyere opp? Hvordan funker kroppen i den nye høyden? Blir det mer eller mindre kortspilling?

En ting er sikkert. Det norske flagget som Odin har tatt med seg, og som hele gruppen har signert. Det skal opp til toppen av Aconcagua!

12.01.12 - Camp 1

I dag har gruppen hatt bæredag til Camp 1. Det var opp klokken 06:30 i strålende solskinn. Erling & Robert oppsummerer dagen i dagboken:

Vi sto opp til -2 grader og strålende solskinn. Alle var fine og friske, og vi satte i vei opp mot Camp 1 med masse pikkpakk som skal settes der for å etablere ny leirplass. Etappen gikk knirkefritt for alle oss. Og ingen var syke eller merket symptomer til høydesyke. Eneste rare reaksjon var en ereksjon på 5000 meter. Den var det en av de lokale bærerne som sto for...

I Camp 1 rigget vi til utstyret vårt, og returnerte til Camp 1. Her var vi igjen kl 16:30. Og resten av kvelden brukte vi til middag og kortspill. Alle er friske og raske, og i godt humør.

13.01.12 - Ny dag i basecamp

I dag har de hatt hviledag i Basecamp. Haavard & Thor tok en tur til Camp 1. Og mens guidene var borte danset deltakerne rundt i Basecamp. Dagens dagbok er skrevet av Roger & Håvard

Dagens plan var lavest mulig puls. Guidene ruslet opp til Camp 1 for noen ærender. Og det gav resten av oss spillerom til å gjøre hva vi ville. Noe som utløste litt action. Her i høyden så drikker vi mye vann. Og dette skal ut igjen. Noe som resulterer at vi flyr på do hele tiden. Doen her i Basecamp er ikke mye å skryte av. Så flere av oss velger å tisse litt i utkanten av teltleiren vår. Håvard sto å tisset og hadde det egentlig ganske godt da to menn kom bort til han. De fortalte masse ting på spansk, som vi ikke skjønte stort av. Bortsett fra at vi tror han sa noe om leirens vaktmann. Også forsvant de. 5 minutter senere kommer der leirens Ranger Bob strenende bort til oss. Da sitter Inger Marit på huk og vasker en boksershorts i bekken. Ranger Bob blir sinna og lirer av seg mange spanske gloser, og vi tror han prøver å fortelle oss at bekken er drikkevannskilden til Mendoza. Inger Marit forsøker iherdig å fortelle at bokseren ikke har vært i bruk, men at hun bare forsøker å skylle av litt sjokolade som har smeltet på den. Ranger Bok forstår ikke et kvekk av hva hun sier, og Inger Marit snakker ikke stort spansk. Hun legger seg flat og tilstår synder fra de siste 10 år. Uten at det hjelper Ranger Bob noe særlig. Han forlanger å inndra klatretillatelsene våre. Det kan vi dessverre ikke fremvise – for guidene våre er i en helt annen camp. Da blir han morskere og geleider oss tilbake til leiren vår, med trusler om både det ene og det andre. Vel fremme i leiren får han øye på Kirsten, Monica & Monja som i minimale antrekk ligger og nyter hviledagen i sola. Og plutselig får pipa en annen lyd – og Inger Marits forbrytelse er helt glemt. Han smiler og ønsker en fortsatt fin kveld før han rusler avgårde igjen.

Det var nok turens morsomste opplevelse, og vi lever godt på den resten av dagen. Når Haavard & Thor kommer tilbake blir det litt pakking og organisering før været snur og det kommer et skikkelig snøvær. Etter en kyllingmiddag blir det tidlig kveld. Og klokken 22:00 har de fleste falt til ro. Til og med Inger Marit som har roet seg ned igjen. Hehe.

15.01.13 - Bæring til mellomcamp

I dag våknet gjengen opp til sol og full påskestemning. Det var veldig varmt og mye folk i fjellet. På vei opp til Camp 1 møtte de på mye folk. Både briter, Sør-Afrikanere, Amerikanere og andre nordmenn.

I Mellomcamp møtte de den andre Hvitserk-gjengen som ligger å venter på at vinden skal løye slik at de kan starte sitt toppstøt. Her spiste de litt lunsj, før de fortsatte sakte med sikkert ned til Camp 1 igjen.

På ettermiddagen kom det skikkelig mye vind, og det ristet og hamret i teltene. Det var bare å finne soveposen og vente på en ny dag. Alle har det fint. Noen sliter litt med høyden, men alt ser bra ut så langt.

16.01.12 - Bæredag til Camp 2

Vinden hamrer på teltene og det uler i bakgrunnen når Thor ringer inn dagens melding. Det er et skikkelig møkkavær på Aconcacgua nå!

I dag har de vært oppe i Camp 2 med flyttelasset sitt. Camp 2 ligger på 5800 moh, og dagens etappe er regnet som den tyngste etappen på fjellet. Det var mye vind og snø underveis, så den var like tøff som fryktet. Thor lå i front og byttet på å tråkke spor med en enslig italiener. I Mellomcamp møtte de den andre Hvitserk-gruppen som har ligget her i noen dager i håp om bedre værforhold. De har en dag til igjen før de evt må avbryte ekspedisjonen og gå ned igjen. Vi håper det roer seg litt snart!

De siste dagene har det vært mye vind og ekstremt kaldt. Det har medført at det ikke har vært noen toppforsøk de siste dagene. Og det skjønner man godt. For når man ser opp på skyene som bare fyker fordi rundt toppen så er det ingen som ønsker seg opp dit.

Vel oppe i Camp 2 var det å lesse av seg utstyret og rusle ned igjen til Camp 1. De fleste hadde en tung dag, men alle klarte seg fint. Monja omtaler formen sin som «litt svimmel, men med en god rus».

Nede igjen i Camp 1 var det en sliten gjeng som roet seg i leiren. En sliten gjeng med stor appetitt venter nå på Haavards mye omtale orientalske gryte. I morgen er det hviledag. Det skal bli deilig!

17.01.12 - Hviledag i Camp 1

Etter en tung bæredag til Camp 2 i går fortjente de en rolig hviledag i Camp 1 i dag. Odin oppsummerer dagen:

Etter en god natts søvn var det veldig lite som sto på dagens plan. Kun hvile og oppladning. De fleste av oss trenger dette. Vi er slitne, og lettere solbrente alle man. Særlig Vebjørn. Sola har virkelig herja med ansiktet hans. I dag har vi spilt kort, lest og slappet av. Etter tre strake tap gav Odin seg med kortspillingen. Det var ikke noe for han..

Dagens kjipe nyhet var at Hvitserks gruppe 1 kom ned til Camp 1 etter å ha ventet på bedre vær for toppforsøk i Mellomcamp i flere dager. Det har vært et skikkelig møkkavær, og nå har de gått tomme for ekstradager. Dessverre. En tøff avgjørelse å ta. Men den eneste riktige. Vi ønsket dem god tur nedover igjen. Dagens gode nyhet er at Arve fra gruppe 1 har gått over i vår gruppe. Han har noen ekstra dager å spille på, og byttet lag. Velkommen skal han være!

18.01.12 - Mellomcamp og forberedelser

Thor ringte inn i formiddag. Gruppen har kommet seg opp til Mellomcamp. Og nå er det deres tur til å vente på værvinduet.

Thor forteller at de på vei opp til Mellomcamp i går møtte på Vegard & Co. Arve i gruppe 1 hadde veldig lyst til å fortsette sitt forsøk, så han spurte pent om han kunne få bytte gruppe og fortsette turen sammen med gruppe 2. Det kunne han. Så nå har gruppe 2 en deltaker ekstra.

Når Thor ringer så ser det ut som været skal holde seg pent de neste to nettene, dvs natt til torsdag og natt til fredag. Det er meldt bikkjekaldt, så vi håper de har gode nok støvler og klær. Thor sier at det ser ut som de velger å ligge i Mellomcamp i natt for så å flytte seg opp til Camp 2 i morgen, torsdag. Etter noen timers hvile der vil de begynne toppstøtet sitt. Hvis alt går etter planen, selvfølgelig.

Vi følger spent med, krysser fingrene for godvær og sender varme tanker til folket på Aconcagua.

18.01.12 - Opp igjen

I dag har de fortsatt oppover på fjellet. Holder værmeldingen seg stabil så betyr det at dette er starten på toppforsøket. Gruppen følger solens gang, og legger seg og står opp med solen. Den treffer teltduken ca klokken 08:00. Så i dag har det vært en rolig morgning.

Frokosten ble fortært ca klokken 09:00, og etter å ha pakket og klargjort en del ting satte de kursen oppover mot Mellomcamp. Dit brukte de ca 2,5 time. Etter etablering av leiren ble det servert en bedre lunsj med masse stekt kjøtt og mange gode oster. Herremåltid!

Alle er friske og raske. Hvis værmeldingen holder seg stabil så er dette starten på toppforsøket. Da fortsetter de opp til Camp 2 på torsdag og forsøker seg på toppen natt til fredag. Følg med, følg med!

19.01.12 - Toppstøtet er i gang

Det er en smørblid Thor som ringer inn i dag. De er nå i Mellomcamp. Sola skinner, vinden er behagelig – og værmeldingen melder det beste værvinduet på mange, mange dager. Så nå gjelder det!

Toppforsøket starter fra Mellomcamp til Camp 2 nå. De regner med å ankomme Camp 2 ca klokken 14:00, lokal tid. Så venter noen timer med ro og mat der før de ca klokken 02:00 i natt snører sekken, spenner på seg støvler og stegjern – og setter kursen mot himmels. Stemningen i gruppa er på topp, og Thor forteller at alle ser veldig sterke ut.

- Jeg har en skikkelig god følelse for denne gjengen, forteller han. - Hvis bare været er på vår side nå!

Så nå er det bare å kysse fingre og sende varme tanker «sydover». Det er meldt lite vind (i hvert fall i forhold til hva det har vært de siste dagene) i dag og i morgen, før det skal øke igjen fredag kveld. Men det skal være den tiden de trenger det. De siste dagene har det ikke vært noen toppforsøk pga mye vind og ekstrem kulde. Gruppen er klar. Nå gjelder det!

Lykke til!!!

19.01.12 - Camp 2 - Spenningen øker

Thor ringer klokken 16:15 lokal tid. Alle sammen har kommet opp i Camp 2, og alle er i fin form. De har slått leir, spist en sen lunsj (Real Turmat) og legger seg nå i teltene for noen timers avslapping. Det er vindstille og fint vær. Alt ligger til rette for nattens siste etappe. Klokken 02:00 starter alvoret. Spennende, spennende!

20.01.12 - Snart oppe?

Klokken er 07:00 lokal tid, og Thor forteller at gruppen har bikket 6400 moh. Det er snaut 500 meter igjen til toppen. Og sola begynner å bikke over horisonten. Det har vært tunge forhold, og fire deltagere har valgt å snu for å returnere til leiren.

Thor forteller at de startet å gå klokken 02:00, som første gruppe ut fra leir 2. Det ligger en del snø i fjellet, så det har vært tungt å tråkke seg oppover. Temperaturen ligger på rundt -20 grader, og når man går så sakte så er det en stor utfordring å holde seg varm. Inger-Marit, gruppens "grand old lady" (med særdeles positive fortegn), måtte kaste inn håndkledet etter 2 timer. Og hun returnerte til leiren. Frank Robert & Åke hang med i 4 timer, men også de hadde ikke helt dagen og snudde. Odin hang på helt på i nesten 6 timer, før han valgte å snu. Han slet med å holde seg varm. Og ingen topp er verdt forfrysninger. Så hans avgjørelse om å følge stien tilbake til leiren var også helt etter boka!

Resten av gjengen henger fremdeles med. Det er vanskelig å si om formen er på topp, for de fleste kjenner på høyden i form av litt hodepine, kvalme etc. Men det er sånn det skal være på denne høyden. De har fremdeles noen drøye timer igjen av toppstøtet, så mye kan fremdeles skje. Men Thor forteller at det varmer når vi forteller hvor mange som følger toppstøtet på Facebook og via dagbøkene.

To be continued!

20.01.12 - Canaletaen

Thor er andpusten. - Dette er tungt, sier han. Med vi kan nesten høre han smiler når han sier det. Han og en liten gjeng har stoppet for en hvil i Canaletan, 6670 moh. En liten gjeng med bla Kirsten, Arve og Erling har startet på de siste 300 høydemeterene og er på vei opp i traversen. Mens Haavard jobber seg oppover mot Canaletan sammen med bla Monja, Roger og Håvard. Nå kan man "nesten" lukte toppen. Snaut 300 høydemetere til. Kom igjen, folkens!!!

20.01.12 - Til topps!

13 av 17 Hvitserkere på TOPPEN av Aconcagua! Vebjørn, Monica, Knut og Sverre nådde toppen kl 13:00, lokal tid. Mens resten sto på toppen ca kl 15:00, lokal tid. Gratulerer. Dette var moro!!!! 

Vi var kommet opp til camp 2 fra mellomcamp, værmeldingene var gode og alt lå nå til rette for å prøve seg på Aconcagua - Dronningen av Andes.

Gjengen var frisk og da vi forlot Mellomcamp var stemningen god, men spent. Vi hadde vært i Camp 2 tidligere med utstyr, så bakken opp var vi blitt godt kjent med. Vi ankom Camp 2 rundt lunsjtider, fikk i oss litt mat og brukte tiden til å sjekke utstyr, finne frem alt det som hører med til toppnatten og legge det klart i teltet. Erling kjørte en liten intro på bruk av stegjern for resten av gruppen, Haavard tråkket opp starten av den første traversen, og Thor sørget for at alle fikk kokt opp vann til termoser og flasker. Det nærmet seg. Vi kunne se at det lå endel snø i starten, og siden det ikke var mange som hadde gått der de siste dagene pga. dårlig vær, bestemte vi oss for å starte litt tidlig. Avmarsj ble satt til klokken 02:00. Det skulle gi oss bra med tid hvis det måtte brøytes litt underveis, noe som var sannsynlig ettersom vi nok ville være første gruppe ut på det tidspunktet.

Soveposen ble inntatt, og spente deltagere hvilte/sov de siste timene.

Klokken ble 01:00 da de fleste begynte å romstere rundt i teltene. Når man sover tre i et telt bruker man litt tid til å få organisert seg, og i mørket, kulden og høyden gjelder det å ikke stresse. Klokken ble 02:00, og været virket absolutt til å være på vår side. Det var stjerneklart, nesten ingen vind. Men -22 grader gjorde at vi ønsket å komme oss avgårde før kulden tok tak i de trøtte kroppene våre. Vi var klare.... Eller ikke?

Ett telt var merkelig stille, og da hodelyktene begynte å bli klare for å gå kunne vi oppmerksomme telle at vi manglet 3 personer.

Etter litt romstering kommer så Sverre, Frank Robert og Vebjørn snublende ut av teltet. De hadde bestilt vekking av Frøken Ur (Odin) som viste seg at ikke hadde vekketjeneste allikevel. Dermed satte Haavard avgårde i tet med resten av gjengen, mens Thor ble igjen og ventet på de resterende tre syvsoverne. Men de ble ikke så mye forsinket. Klokken var ikke mer enn 02:30 da de kom seg avgårde.

Det skulle vise seg å bli en fantastisk natt! Kaldt og klart og knakingen i snøen når stegjernene berørte bakken, minnet litt om det å ha førstesporet i skiløypa en vakker måneskinnsnatt. Den første traversen er lang og tung, og kreftene må være tilstede fra første stund. Inger-Marit var uheldig som Oddvar Brå og knakk den ene staven før halvtimen var gått, og etter en times tid var det klart at hun ikke hadde dagen. Tom for krefter og lite energi var det bare å resignere og trekke seg tilbake til teltet. 6022 moh er ikke høyderekord for henne, men likevel godkjent av vår "Grand Old Lady".

Etter enda 3 timer ble det klart at Frank Robert og Åke ikke hadde mer å gi. Kroppene spilte ikke helt på lag denne natten, pusten satt ikke som den skulle, og sammen tok de den tunge beslutningen om å snu. Etter å ha sneglet oss oppover mot himmelen som små lyskjegler var det godt å endelig komme inn på "normalveien". Det betydde hardere føre, bedre sti og at vi nærmet oss første delmål; den lille hytta Independencia på 6400 moh. Odin som hele natten hadde hatt problemer med å holde seg varm på beina, valgte fornuften tilslutt og returnerte for å unngå frostskader.

Vi var nå 13 igjen.

Ved Independencia kom lyset, solen på vei opp over horisonten og fjellet som prosjekterte seg ut over himmelen. Et fantastisk syn! Med lyset kom nye krefter, og etter en pause bar det videre opp over Windy Corner og inn i traversen. Ved fallosen ble det en kort pause før en tetgruppe tok føringen og fortsatte opp mot Canaletaen. Kreftene var enda ikke slutt for Sverre, Monika, Knut og Vebjørn. De koblet inn turboen og tok sats opp den enorme siste veggen og kunne som de første juble på toppen av Aconcagua klokken 11:00. Erling fulgte deretter, før Anne og Kirsten bikket over toppen en stund etter. Så fulgte Thor og Arve klokken 13:30, og deretter i tur og orden Haavard, Monja, Håvard og Roger.

På toppen ventet seiersrusen, tårene, klemmene og bildene. Finværet holdt fortsatt, men toppen av Aconcagua er ikke et blivende sted for mennesker som trenger oksygen, så etterhvert tuslet vi ned igjen, ned, ned og ned tilbake til Camp 2. Tilbake i leiren klokken 17:00 snublet vi inn alle som en, mer eller mindre i komatilstand. En meget tung dag kronet med jubel og ære, og nå ventet soveposen. I morgen skal ferden fortsette videre ned til Basecamp.

Vi er stolte av å inntatt toppen med hele 13 deltagere; en bragd ingen andre klarte i løpet av januar!

23.01.12 - Ut av fjellet

Her kommer en liten oppdatering fra de siste dagene på fjellturen:

Det ble en tung dag ned fra Camp 2. Slitne etter nattens toppstøt, og med sekken full av utstyr (både personlig- og fellesutstyr) var det bare å brette opp armene. Telt skulle ned og alt fra både Camp 2, Mellomcamp og Camp 1 skulle renskes. Bærere ble bestillt fra Camp 1 til Basecamp og etter utallige pauser, Monja i tau, Haavard A med tung bør, og Roger med stor stor sekk tok vi oss sakte men sikkert ned fra fjellet. I Basecamp var det tilbake til litt sivilisasjon med stoler, bord, toalett, hamburgere og kalde øl. Fantastisk!

Ettersom vi dagen etter skulle gå et maraton (42 km) ut av fjellet ganske tidlig, valgte store deler av gjengen å overnatte inne i messeteltet. Søndagen startet første pulje å gå rundt 08:30 og tetgruppen med Nordmøringene Åke, Frank Robert, Sverre og Erling satte inn rekordtempo, staket ut kursen og så seg aldri tilbake. Om det var transporten klokken 19:00 eller lukten av dusj som satte inn giret er uvisst. Visstnok er øl-nesen meget godt utviklet hos disse karene så det kan også ha vært en utløsende faktor for farten. De må ihvertfall ha satt ny rekord mellom campene på vei ut Vacasdalen. Tilslutt kom seigheten selv, Inger Marit, som nok engang imponerte med en enorm viljestyrke. Hun, Thor og Roger tok siste transport ut klokken 20:30 og i Penitentes ventet avslutningsmiddag, skåler og taler. Festlighetene fortsatte utover i de små nattetimer, med detektivhistorien om den hvite bokseren som hovedfokus. Hvem er eieren?

25.01.12 - Avslutning

Thor, Haavard & Co ønsker å takke alle for følge i denne dagboken:

Kjære Dagbokleser.
Vi takker alle dere som har fulgt vår ferd opp mot Sør-Amerikas høyeste fjell, Aconcagua på 6962 moh. Det er en lang og tung ekspedisjon som krever mye godt samarbeid, en stor porsjon viljestyrke og godt humør. Denne gjengen har hatt alt dette, og mere til. Vi har blitt en godt sammensveiset gruppe på kort tid, og dette skal ha en stor del av æren for at alt har gått så bra. Vi har lært hverandre å kjenne på godt og vondt. Vi har delt styrker og svakheter, men mot vinden har vi stått samlet og vært sterke. Været har gitt utfordringer underveis, sykdommer har prøvd seg på oss uten å bite og høyden har flere ganger prøvd å knekke oss. Men vi har reist oss gang på gang. og tatt utfordringene på strak arm.

Det er fortjente hviledager vi nå har i Vina Del Mar, hvor solbrente ansikter, sprukne lepper og ømme føtter nå får sårt tiltrengt pleie. Det er godt å unne seg litt luksus en gang i blandt. Haavard, Roger og Monja har tatt med seg teltet videre til Mendoza, mens resten av oss koser oss her i den chilenske badebyen. På torsdag går ferden videre til Santiago hvor flyet hjem til Norge venter.

Takk til alle som har fulgt oss disse ukene!