På vei til Aconcagua

Sist oppdatert: 20.01.2015 13:58

Sør Amerikas kjempe, Aconcagua rager hele 6962 moh og er en lang og krevende ekspedisjon. Etter måneder med forberedelser er endelig Espen, Trine, Liv Beate, Sander, Ole Petter, Sebastian, Magnus og Ellen klare for å prøve seg mot toppen. Sammen med ekspedisjonslederne Thor Elvebakk og Juan Pablo satses det på god stemning hele veien for denne superklare gjengen! Dagboken oppdateres så ofte som mulig.

En av deltakerne, Magnus, har med en spot på turen, og når den er på (dvs fra ca. 3. januar), vil man kunne følge hans bevegelser underveis via denne linken. Vi gjør oppmerksom på at Hvitserk ikke kontroll på denne spotten, og det er ikke nødvendig at spottens lokalisering reflekterer lokaliseringen til resten av gruppa.

20.01.15 - Snart ferdige med turen

Utmarsjen fra fjellet var lang, og lenger enn lang. Man tenker ofte når toppstøtet er over og man er ned i campen at man kan slappe av, men nei. En maratonlengdes utmarsj ble unnagjort med vekslende opplevelser - gnagsår, dehydrering og løs mage etter at fordøyelsen fikk sjokk i basecamp - "jøss, fast føde?".

En av ekspedisjonens virkelige høydepunkt for undertegnede kom likevel når vi omsider ankom pampa de lenas. Asado, en ettersigende legendarisk grillbegivenhet med rikelig mengder godt kjøtt, tilberedt av vår arrieros, ble konsumert under krystallklar stjernehimmel. Det ble ikke ytret så mye bortsett fra grynt, mumling og sporadiske aklamasjoner til kokken. En kjølebag med øl og fanta satte prikken over i-en før vi la oss meget fornøyd, trøtte og mette i telt eller under åpen himmel. En perfekt avslutning på tiden i parken. Vell ute av villmarken har vi fått byttet ut klatrestøvler med sandaler, goretex med shorts og ikke minst fått vasket oss (enkelte jukset i spartanske basecamp dusjer....)

Mendoza var et kjærkomment syn når vi returnererte til de sivilisertes samfunn. Noe fortumlet ramlet vi inn på Hotell Nutibara, fikk hivd av oss bagasje og på med badeskjortsen. Nå var det restituering og aktiv hvile som gjaldt før begge gruppene dro på La Florencia for en meget god og langvarig middag med dypdykk i argentinsk vin og grillmat! Historier og erfaringer fra fjellet utveksles og skålene sitter løst. Hva resten av kvelden angår skal det ikke deles mye, men stikkord som heftig dansing på salsa bar, dragqueens og mekanisk okse kommer til minne.....

Så sitter jeg her ved bassenget, gjemt bort fra solsteiken under en parasol på Hotel Nutibara og skriver innlegg til turdagboken. Gjennom noen palmer hører jeg en gjeng med amerikanere som planlegger sin ekspedisjon og sjekker over telt. Med et fornøyd sukk over at det mest anstrengende jeg skal gjøre framover er å velge dessert, hever jeg pilsen min, skål!

Magnus

15.01.15 - på toppen

Thor ringte rett før klokken 20:00 norsk tid og kunne fortelle at resten av gruppen nå sto på toppen. Det har vært en lang dag, og de er slitne og lykkelige, og skal nå bruke noen timer tilbake til Camp Colera der en god natts søvn venter. Vi gratulerer så masse!

15.01.15 - i bunnen av canaletaen

Thor ringte 16:55 norsk tid. Nå har gruppen kommet over traversen og er ved bunnen av Canaletaen. Det er ca halvannen time igjen til toppen. "Vi er slitne, men skal opp!" forteller han.

15.01.15 - igang med toppstøtet

Thor ringte kl. 13:15 norsk tid. Da var gruppen nettopp kommet til Independencia på ca 6400 moh. Espen snudde på  6300 moh, men hadde stått på som en helt frem til da. Gruppen fortsetter nå over traversen før Canaletaen som er det siste stykket før toppen. Kryss fingrene!

14.01.15 - toppstøt neste

Thor ringte onsdag kveld og kunne fortelle at gruppen nå sitter i Camp Colera og venter på nattens toppstøt. De planlegger å gå i 04:30-tiden. Hvis mulig ringer de inn oppdateringer underveis, disse vil vi legge ut på Facebook og nettsiden. Været er bra og formen fin hos alle, og vi ønsker dem et knallbra toppstøt!

14.01.15 - LIV Beate i retur

Thor sendte melding og måtte dessverre meddele at Liv Beate ikke helt er i form, og hun blir dermed ikke med videre til Camp Colera. Hun har returnert til BC der hun blir tatt godt vare på, og venter spent på at resten av gruppen kommer ned etter toppstøtet.

13.01.15 - hviledag i guanacos

Thor ringte og fortalte at de har en hviledag i Guanacos. Det er nydelig vær og alle er i fin form. De skal videre til Camp Colera (5970 moh) imorgen, og satser på toppstøt den 15. januar.

12.01.15 - flyttedag

Thor ringte fra Camp 1 og kunne fortelle om god form og godt humør på alle. De skulle egentlig hatt bæredag til Camp Guanacos idag, men på grunn av formen og værvarselet de neste dagene flytter de til Camp Guanacos istedenfor, for så å flytte til Camp Colera den 14. januar og toppstøt den 15. Vi krysser fingrene for godt vær og ønsker dem lykke til!

11.01.15 - camp 1 og slutt på eggerøre

Så var dagen kommet for å forlate oppvartningen fra de flotte jentene Anita og Griselda i BC. Slutt på eggerøre, pannekaker og strålende lunsjer og middager. Nå blir det kulinariske retter servert av Thor og Juan.

Turen opp monsterbakken gikk litt lettere i dag enn for to dager siden. Litt fordi vi hadde lettere sekker, men også fordi vi er litt bedre akklimatisert.

Vel oppe i camp 1 traff vi igjen den andre Hvitserkgruppa, så nå er omtrent hele campen okkupert av nordmenn på tur.

Dagens middag som var et valg mellom kylling curry og lammegryte, ble fortært utendørs med dunjakke, lue og votter på. Når sola forsvinner blir det fort kjølig, og de fleste har forsvunnet inn i teltene sine innen kl. 20.

Da er det bare å grave seg ned i soveposen her på 5000 meters høyde og håpe på en god natts søvn. Så langt er hele gruppen i god form, det virker lovende. I morgen er det en hviledag her, men vi skal alikevel bevege oss på en liten tur opp i skråningen her. Deretter blir det organisering og planlegging av det som skal flyttes opp i neste etappe, til neste camp på 5400 m.oh.

10.01.15 - ekspedisjonslivet er i gang og vi elsker det

For de fleste av oss starter dagen opptil flere ganger i løpet av natten, for vi må nemlig... Men det gjør ikke så mye, for når vi først har fått på oss klærne, inkludert tykk dunjakke, er det et fantastisk skue som møter oss utenfor teltet: En stjernehimmel så stor, med millioner av glitrende stjerner, lyser opp natten her langt ute i ingenmannsland.

Idag har vi ikke hatt noen planer utover det å møte opp til tre herlige måltider. Dagen har derfor gått med til forskjellige gjøremål som  klesvask i kaldt brevann med hårshampo som vaskemiddel, boklesning, stelling av gnagsår, osv.. Obersten har fått sole leggene sine hele dagen, Trine, Ellen og Espen har øvd seg på slakk line. Her la vi fra tilskuerplass spesielt merke til hvordan Ellen så perfekt timet sitt fall på en slik måte at en meget kjekk fjellguide akkurat kunne ta imot henne.

Ellen knuste forresten Sebastian i "Stein, saks, papir", som forøvrig, i følge Sebastian, ikke har noe som helst med flaks å gjøre.

Sebastian som og i følge seg selv, aldri taper i spill, nei, i alle fall svært sjelden, eller rettere sagt av og til, har brukt mye av dagen på å tape både Yatzy og Idioten. Ok, han har og i rettferdighetens navn også hatt noen helt syke seire.

Kortspill og Yatzy i fellesteltet skulle må kanskje tro er stillferdig aktivitet, men nei, med det nyforelskete samboerparet Magnus og Sebastian på plass, får begrepet konstant jenteknising nytt innhold med deres latter som kan høres over absolutt hele Basecamp. Hva de egentlig ler av, er det bare de som forstår.

Tempoet har vært lavt idag. Hovedfokuset har vært å gi kroppen nødvendig hvile før vi skal flytte campen vår 800 høydemetre opp i morgen. Alle i gruppen er forøvrig i god form, noe som ble bekreftet på obligatorisk legesjekk her i Basecamp.

Hilsen Sander og Ole Petter

08.01.15 - bæredag til camp 1

I dag var det bæredag til camp 1 som ligger på 5000 m.oh. Dagen startet med tildels vekslende vær fra vindstille til helt ville vindkast. Thor (sjefen) populært kalt obersten, hadde gitt oss beskjed om å bardunere teltene godt her på 4200 m.oh. Thor prøver så godt han kan å holde styr på en trønder/skotte, en tsjekker, to jenter fra Nittedal, to karer fra Stavanger, ei bonde fra Koppang og en Fredrikstad kæll.

Vi møtes til frokost kl. 09 hvor vi får servert pannekaker, eggerøre og grøt m.m Vi lider altså ingen nød her i BC.

Humøret er på topp, men vi ser tendenser til at humoren blir dårligere jo høyere vi kommer og mindre oksygen vi får. Spesielt fra radarparet Sebastian og Magnus vedr. tisseflaska og hvor koselig de har det. Vi vil helst ikke vite resten...

Alle hadde en sekk på 20 kg med utstyr, mat og diverse annet vi skulle ha med opp til camp 1. Turen gikk oppover i et svimlende tempo på hele 2 km/t i bratt steinrøys. Etterhvert fikk vi se fjellet vårt nærmere med isbreer og noen fascinerende isformasjoner kalt penitentes som er skapt av vinden. Etterhvert som vi beveget oss oppover kom det noen vindkast som nesten blåste oss overende. Ihvertfall de letteste av oss.

Lunsjen som bestod av en slags pizza og sjokolade tok vi på 4600 m.oh i et fantastisk landskap. Nå har vi kun 400 høydemetre til camp 1. Herlig, for det går jo lett trodde vi. Det vi ikke visste var at de siste høydemeterne var de verste. Her gikk vi i en steinrøys. To skritt frem og ett tilbake. Etter 1.5 timer veltet vi oss over kanten, slitne men fornøyde alle sammen. Vi satte opp et telt som vi fylte opp med utstyr og mat. Etter ca. 30 min. gikk turen nedover til basecamp igjen.

Vi hadde hørt rykter om om at telt og doer hadde blåst over ende i basecamp, så vi var veldig spente på hva som ville møte oss. Vel nede så vi at teltet til sjefen hadde blåst over ende og tatt med seg teltet til Espen og Ellen ( ikke helt sant..). 3 telt lå flate som pannekaker med masse sand og støv. Hva var det Thor sa; husk og barduner ordentlig..haha!

Støv og sand var det overalt i teltene, og forresten ikke bare der. Tøy, hår, ja absolutt alt er støvete her oppe. Til tross for det så koser vi oss alle sammen og gruppen blir bare bedre og bedre kjent hverandre. En herlig gjeng!

Vi gleder oss fremover for alle skal til topps!

Hilsen Ellen og Espen som hilser til alle kjente hjemme.

07.01.15 - latteren sitter løst

Etter gårsdagens gåtur opp til Plaza Argentina og 1000 nye høydemeter, var det meget godt og komme seg til rette i base camp! Der dagen i går gikk med til å komme seg hit og i orden, har denne dagen vært preget av påfyll av energi, sortering av mat som skal bæres med opp til camp 1 og tilvenning til høyden.  Vi gikk en lett tur opp ruten vi skal gå med en høydeøkning på ca 200m før vi returnerte. De fleste er nok spente på hvordan morgendagens bæredag skal gå og en helikopterevakueringen av en amerikansk klatrer fra camp 1 i ettermiddag er en påminnelse av at det vi gir oss ut på ikke er noen søndagstur. Når det er sagt er alle i gruppen i god helse, ved godt mot og latteren sitter alltid løst! Latterkulene suser gjennom luften ved hvert eneste måltid!

Selv om livet i basecamp er ganske behagelig, alt tatt i betraktning, er det enkelte ting man savner hjemmefra. Når eteren nærmer seg de blå tallene og det er storm i kastene er det ikke så veldig fristende å krype ut av soveposene for å gjøre sitt fornødne! Noen av oss setter oss kanskje inn i ekspedisjonslivet før strengt tatt nødvendig, så i teltet til de undertegnede er den etterhvert, veldig nødvendige ferdigheten "vannlating i flaske fra soveposen" perfeksjonert. Noe vi er glade for at vi slipper prøve ut for første gang i camp 3 og det virkelig er alvor utenfor de tynne nylonveggene. Espen er ikke så begeistret for at han skal dele telt med oss, men vi lover topp stemning og gratis varmeflasker!

Ellers kan det meldes at vi holder høy stil i basecamp med en etterhvert så hissig yatziturnering, kortspill, bartevoks og tweed-sixpence. Ja, det er standsmessig en liten malt-whisky på lur også, men den får vente til vi er tilbake i basecamp etter toppstøtet!

Store hilsner fra Sebastian og Magnus

06.01.15 - vel fremme i basecamp

Vi våknet i dag og kunne konstatere at amerikanerne i naboteltet heldigvis hadde tatt feil når det gjaldt værutsiktene, det regnet ikke. Det var lett skyet med gløtt av sol, perfekt gå-vær. Dagens oppdrag var å komme oss opp til basecamp på 4200 moh, en stigning på 1000m. Vi startet med å krysse en elv, eller egentlig masse små-elver, uansett iskaldt var det men alle kom seg greit over.

Deretter bar det innover en bratt og vill kløft, med høye fjell og flotte formasjoner på alle kanter. Her kunne de spilt inn westernfilmer. Første pause startet med at Espen satte seg på en kaktus. Vi hørte bare et brøl og når vi kikket bort så var baken hans full av pigger! Ellen og Trine trådte til og trakk pigger ut av ræ.... hans. Til stor underholdning fra resten av gjengen. Sander viste også sine akrobatiske kunster og styrke ved å utføre et komplisert C-moment på kanten av et stup mens Ole Petter tok bilde.

Lunsjen ble laget til på et fint sted med store stener. Her forsøkte Liv å kopiere Espen ved å sette seg ned på en gresstust, men det viste seg å være en kaktus som alt annet her. Thor, Juan, Sebastian og noen fler disket opp med lunsj, de kuttet masse godsaker som ost, pølser, skinke og masse frukt. Det smakte fortreffelig.

Det kan også se ut til at snurrebart er smittsomt, vår lokale guide Juan har nå anlagt en slik, etter å ha gravd dypi vår trønderske venn Magnus sin bartevoks "Expedition strenght".

Etter lunsj endret været seg noe, det blåste opp og vi fikk litt snø. Da kom goretex-jakkene fram. Thor leder an og holder et rolig tempo, sånn at akklimatiseringen til nye høyder skal gå mest mulig smertefritt. Vi ankom allikevel basecamp i fint driv og har visstnok gått distansen ganske raskt. Ved ankomst ble vi loset inn i vårt lokale messetelt hvor varm drikke og masse snacks ventet. Det gjorde godt for slitne fjellfanter. Basecamp er et utrolig eksotisk sted, her er det folk fra hele verden og området er fullt av små og store iglotelt. Nå begynner vi for alvor å føle at vi er på ekspedisjon!

Hilsen Liv Beate og Trine.

05.01.15 - høydepunktene er maten

Nok en strålende morgen som startet med litt ekte frokostblanding fra pose. Ikke så verst faktisk og uhyre enkelt. Sammen med en kopp kafé eller te gjør det susen de første øktene. Solen dukket opp ikke lenge etter avmarsj, men heldigvis ikke så ille som i går. Alikevel, 30 varmegrader men med en god vind gjorde dagens etappe levelig.

Som vanlig var lunsjen et høydepunkt underveis, og de fleste rakk også en rask høneblund innimellom matserveringen. Dagens mål var Casa de Piedras som ligger på 3200 m.oh. Og etter 6 timer kunne vi tusle inn til synet av Aconcagua i det fjerne. Et mektig syn der det ruver med Polskebreen i front.

Casa de Piedras er en idyllisk men liten camp, og for øyeblikket deler vi den med en gjeng sørafrikanere, en gruppe sveitsere og noen amerikanere. En internasjonal gjeng men med det samme målet.

I ettermiddagssolen ble det tid til buksevask, sokkevask og kroppsvask, alt fra en liten slange som utgjør vannforsyningen her. Det var godt å få litt kaldt vann på varme ben og støvete ansikter!

Dagens andre høydepunkt (etter lunsjen) var middagen. En fantastisk kyllinggryte lagd av våre gauchovenner satte prikken over i'en for nok en flott dag.

I morgen bærer det opp til Basecamp, en tur som tar oss opp over 1000 høydemetre. Mange er spente på den etappen, for den er ganske tung. Men vi er alle i god form og bruker tiden. I kjent Hvitserkånd er vi de siste inn i camp, og det satser vi på å være også i morgen!

04.01.15 - til første campen - pampa de lenas

Den aller, aller første dagsetappen på vei inn mot Aconcagua er igang. Kl. 10 lastet vi all bagasje ombord i bilene og dro fra Penitentes til starten av Vacasdalen. Her måtte vi registrere oss inn i nasjonalparken hos parkvokterne. Tillatelser ble sjekket og alle fikk utlevert hver sin søppelpose.

Det er relativt flatt innover langs Vacaselven som vi følger, og strekningen til Pampa de Lenas er ikke på mer enn rundt 12 km, men når gradestokken kryper over 35 varmegrader, har vi en utfordring. Det var så utrolig varmt og nesten ikke et vindpust så her har ordet bakerovn fått en ny betydning. Som Espen sa det; hadde dette vært i Syden hadde han jo aldri beveget seg ut i solen, da hadde han sittet i skyggen på en barkrakk. Det er dårlig med barkrakker her, så da ble det rolig gange med mye vanndrikking istedenfor, og pauser på de små skyggefeltene vi fant.

Underveis stoppet vi og hadde en deilig lunsj med kjeks, masse frukt og grønnsaker, det var godt! Etter drøye 6 timer tuslet vi inn i camp og fant våre teltplasser, fikk pakket ut og slappet av. De fleste tok seg en liten hvil i skyggen inne i teltet. Kl. 21 var grillen klar, og da hadde våre gauchos (de som frakter all bagasje på muldyr innover) disket opp med noen fantastiske kjøttstykker. Det var salat, poteter, søtpoteter, maiskolber, aubergine og mye annet godt i tillegg. For ikke å nevne den lille koppen med rødvin som vi unnet oss:-) Klokken 22 har nå alle tatt kvelden, det er stille i samtlige telt og ute er det en fantastisk stjernehimmel. Det ser ut til å bli en like fin og varm dag i morgen, så da starter vi tidligere med frokost kl. 07 og avmarsj kl. 08 for å unngå den verste heten.

Når det er sagt, så er formen fin på alle, vi koser oss i godt selskap og ser frem til litt kjøligere dager!

03.01.15 - klare for fjellet

Organisering og pakking stod på planen i dag. Så etter frokost satte vi igang med å fordele mat, kvitte oss med emballasje og putte det over i zip lock poser, lage snackposer og lunsjer, sjekke telt og brennere, og tilslutt plassere alt i tønner og bager. Det er mye mat og utstyr som skal fraktes opp i fjellet for 10 personer i så mange dager! Deretter var det pakking og veiing av vår private bagasje. Totalt snakker vi om i overkant av 300 kg mat og utstyr. Alt dette går på muldyr inn til Basecamp. I tillegg bærer vi våre egne sekker med noe klær, vann, snacks, litt lunsjmat, vann, og solkrem.

Det er strålende sol og godt og varmt, noe det også er meldt ut neste uke. Det betyr hete dager innover Vacasdalen og temperaturer rundt 30 varmegrader. I 3 dager skal vi nå på tur før vi entrer Basecamp. Rødvinen er pakket og vi er alle superklare for å komme igang!

02.01.15 - utstyrssjekk i penitentes

Endelig har vi forlatt storbyen og kommet oss opp til Penitentes. Selv om Mendoza er en utrolig koselig by, er det jo tross alt fjelluften vi er kommet for å puste inn. Med tre rockere i forsetet jallet det ut metallmusikk fra alle høytalerne i bussen, til stor glede (not) for Espen og resten av baksetebanden. Snøkledde fjell fulgte oss ut av byen, og etterhvert forsvant vi innover det golde og tørre landskapet opp i høyden. Underveis ble lunsjen fortært på nok et staselig biffsted. Biffer store som hus smalt ned på tallerkenen, og glemmer du å bestille tilbehør så får du kun en biff. Vegetarianeren Trine holder ut så godt hun kan, men aner vi noen misunnelige blikk?:-)

Penitentes er i utgangspunktet et skisted som ligger på rundt 2500 m.oh og består stort sett av en klynge med hotell og lodger langs The Pan American Highway som går mellom Chile og Argentina. Her dundrer tungtransport og busser forbi til alle døgnets tider. Nå sies det at det ikke har vært noe snø her på to år, og i disse dager huser det kun Aconcagua klatrere og en og annen landstryker som trenger en bilpause. Stedet er hyggelig det og overrasket såpass at Ole Petter utropte dagens middag til den beste han hadde smakt her!

Vi har rukket en akklimatiseringstur opp i slalombakken og kom oss opp til hele 3000 m.oh. Ny rekord for enkelte. Så har vi fått organisert litt av all mat som skal være med oss på fjellet, og i morgen starter vi med full utstyrssjekk av alt fellesutstyr og pakking av all mat, det blir kjekt!

Alle er i fin form og gleder seg nå til de neste dagene.

01.01.15 - godt nyttår!

En deilig og avslappende dag hvor vi bare kunne ta det med ro og nyte omgivelsene. De fleste tok seg alikevel en spasertur ut i Mendozas gater for å se på det livet som ikke var der.

Ettersom det var en helligdag var nemlig alt av butikker stengt og gatene så og si folketomme. Men litt lunsj må fjellgeiter alikevel ha, og de som stakk av med beste lunsjpris var nok Ole Petter og Sander som fikk med seg take-away fra et lokalt kjøkken. Espen, Thor, Ellen, Liv Beate og Trine tok seg desidert av sistepremien i den kategorien. Pizza med pappbunn er kanskje ikke det man først bestiller i biffene hjemland, men her kunne Grandiosa hatt et stort potensiale! Med Ellen på laget er vi dessuten heldige om vi i det hele tatt får mat på bordet. Hennes karma har gjort at hun enten ikke får mat, eller så får hun den en time etter alle andre.

Det er varmt og godt her, solen skinner og Sebastian har nå gått all in og sørget for å tilegne seg en slags rødrosa kroppsfarge...og det før vi er kommet til fjells. Ettermiddagen ble brukt til en utstyrssjekk for å få en siste kontroll på at alt er med ettersom vi i morgen forlater sivilisasjonen til fordel for Penitentes. Nå starter ekspedisjonslivet for alvor!

Byrunden ble avsluttet med en bedre middag hvor både forrett, hovedrett og dessert ble fortært. Det er viktig med påfyll foran det som nå venter! Ellers koser vi oss i hverandres selskap og ser frem til å endelig komme igang! Vi har gjort unna bylivet for en stund, nå venter snart et annet fjellivet, og vi gleder oss stort!

31.12.14 - nyttårsfeiring

Årets siste dag i 2014 ble en litt spesiell feiring for hos her på andre siden av jordkloden. Langt vekk fra familie og venner, er en liten gjeng samlet med et felles mål, nemlig å nå toppen av Sør Amerikas høyeste fjell, Aconcagua på hele 6962 m.o.h. Nyttårsaften i Mendoza er ikke hverdagskost, og litt spesielt blir det jo når tidsforskjellen er såpass at da det nye året startet i Norge, var klokken fortsatt bare 20 på kvelden her nede. Så da ble det dobbel feiring på oss!

Dagen i dag ble brukt til og ordne tillatelsene vi trenger for å komme inn i Aconcagua nasjonalpark. Deretter var det ut i byen på jakt etter de siste mangler på utstyrsfronten...det begynner å nærme seg nå! Vi koser oss her i denne hyggelige byen med kafeer, parker og svømmebasseng på hotellet. Trine og Liv Beate valgte å bruke bassenget til en fotoshoot i full vinterutrustning. Mens noen valgte å bruke det til et forfriskende bad. Litt luksus før det hele braker løs gjør bare godt. Ellers kan vi vel ikke skryte av servicenivået her nede. Det søramerikanske tempoet er noe helt annet, og om det tar en time og få en kopp kaffe, ja så tar det en time. Her er det bare å senke skuldrene og ta det med et smil.

Ikke alltid like lett dog, som når vi under nyttårsfeiringen på hyggelige Annas Bistro måtte vente vel lenge på noe godt i glassene. Det var rett før vi måtte be Sander ta over serveringen, ettersom Espen holdt på å synke sammen av for lite væskeinntak. Sander har tross alt skjenket drinker på partyøya Kos i et forrykende tempo, og gjerne med et blandingsforhold som får en dannet mann som Magnus til å snurre litt ekstra på barten. Men vi koste oss med både Margerita og Energy Anna, og fant til og med hotellet på veien hjem. I morgen skal vi bare slappe av og kose oss før vi sier farvel til sivilisasjonen og setter kursen mot Penitentes. Da starter jobben!

30.12.14 - ankommet mendoza

Etter en lang lang reise kunne vi endelig sette svette bein på landjorda for en liten stund. Varmen slo oss ut av ullsokkene idet vi gikk ut av flyet i Buenos Aires og møtte vår lokale byguide for et par timers sightseeing i tangoens hjemland. Det var mange som ikke hadde fått sovet noe særlig på flyturen, kanskje med unntak av Sander og Ole Petter som kunne ligge rett ut på noen finere seter lengre frem. Verst var det nok for to meters karene Magnus og Espen som måtte krøke seg ut av flyet. BA er jo ikke kjent for den største benplassen! Dermed var det nok noen som tok byturen med øynene mere lukket enn åpne. Men vi fikk sett mye, spist en herlig lunsj og fikk et fint avbrekk før neste etappe, som tok oss til den foreløpige endestasjonen, Mendoza. 31 varmegrader klokken 20 på kvelden står det respekt av! Vi traff vår lokale guide Juan Pablo som Thor har jobbet med på fjellet tidligere, tok en tur ut, gjorde unna litt bytrasking og traff den andre Hvitserkgruppa med nesene langt ned i biffen og rødvinen. I morgen er det nyttårsaften, og dagen starter med å få ordnet alle tillatelser, få handlet det siste av utstyr og så blir det også feiring av det nye året her. Vi ønsker dere der hjemme et riktig godt nytt år, og håper dere følger med oss i dagboken fremover!

29.11.14 - avreise:

 

.