Aconcagua, Sør Amerikas høyeste fjell!

Sist oppdatert: 20.01.2015 09:30

Første gruppe skal nå samle sine krefter i skjønn forening og måle de mot Sør Amerikas høyeste fjell, Aconcagua på hele 6962 m.oh. En tøff og lang ekspedisjon som krever det ytterste av Emilie, Vegard, Jarle, Jeanette, Thomas, Cato, Grete, Tine, Tor Henrik, Petter, Kathrine, Ståle, Reidun og ekspedisjonslederne Pål Røsrud og Alexander Steurenthaler. Men med god trening i forkant og godt humør underveis skal det gå hele veien! Dagboken oppdateres så ofte som mulig!

20.01.15 - oppsummering

Thor Henrik og Vegard har oppsummert turen vår med noen stikkord:

- Spenning

- Lang reise

- Full vinter til full sommer

- Proviantering og tillatelser

- Ut av byen og opp i fjellet

- Nyttårsfeiring i Penitentes

- Endelig ut og gå

- Vacasdalen og Muleteers

- Første syn av Dronningen av Andes

- Yrende liv i basecamp og nå føles fjellet mye nærmere

- Reddet telt for den andre Hvitserk gruppen i Acons vinder

- Tung bæring til camp 1 (5000m)

- Hundeposer...

- Nå har de fleste fått kjenne høyden på kroppen

- Framskyndet toppdag og dermed flytting til camp Guanacos. Spenningen stiger!

- Endret værmelding, snø i camp og heldigvis en ekstra akklimatiseringsdag.

- Klare og spente i camp Colera

- Lang, tungt toppstøt, men eksepsjonelt vær

- På toppen sammen

- stor lykke, drøy utmarsj

- Stor glede over de små tingene sivilisasjonen kan tilby

- digg å bytte dry-tech med biff de chorizo og Malbec

- fest, bading, bearbeiding av inntrykk

- "Aconcagua; it's not a mountain, it's a monster!!" Sitat amerikansk gruppe i Penitentes. 

Takk til alle som har krysset fingrene for oss underveis. Nå er vi klare for et døgns reise hjem til alle kjære i fedrelandet. 

Takk for oss, vi er stolte, fulle av historier og inntrykk og vi har fått venner for livet! 

Ciao!!

19.01.15 - erindringer fra toppstøtet

Og så begynner alvoret... Først flytting fra Guanacos til Camp Colera, der bare navnet i seg selv antyder litt ekstra spenning og vi befinner oss nå på rundt 6.000 moh. Colera er utseendemessig et landskap med klipper som med en god porsjon fantasi kan minne om klippelandskap ala Corsica. 

Vi grammer alt vi kan, noe vi har lært ganske mye om av Pål. Og det viktigste vi tar med videre viser seg å være humør, pågangsmot og positiv backing.

Kl 0515 starter toppstøtet og nå kjenner vi virkelig at vi lever. Vi beveger oss oppover ørkenlandskapet som verdens vakreste tog, med hodelykter tent en kort stund til morgenlyset når oss. Det er helt umulig å beskrive opplevelsen av denne oppvåkningen i fjellet. Når vi i tillegg har værgudene på vår side, forsterkes opplevelsene og her er det bare å ta inn alle inntrykk....Og å puste, puste og puste. Lufta er syltynn og vi trenger det vi kan få av oksygen.

Etter et par timer, er det på med stegjern, og vi passerer Windy Crest, og tar oss opp over den omtalte Traversen, som er bittelitt uskyldig i starten men krever sin innsats etterhvert. 

Siste etappe opp en mer beryktet motbakke, Canaleten. Ca 250 høydemeter gjenstår og de suger maks. I dette partiet har vi dannet noen småggrupper som motiverer hverandre, og det går sakte men sikkert opp for alle, at dette går veien. Alexander som viste vei til toppen, klinte til med "Good morning America, here are we" og følelsene får fritt spillerom. 

Å stå på toppen av Aconcagua, 6962 moh, er spesielt. For oss har dette vært en gedigen teaminnsats. Full backing og kjempestemning gjennom mer enn 2 uker i fjellet gir uttelling. Og en spesiell takk til Emilie som måtte snu underveis på toppstøtet, men som har vært gruppens desidert største sosiale pådriver med egenskaper som har definitivt har hjelpt oss til topps. Dessverre ble Emilie syk i starten av turen og dette er utrolig vanskelig å bli kvitt i høyden. Er man ikke i toppform er Aconcagua et fjell det er knall hardt å bestige. 

I nærmest vindstilla på toppen, får vi muligheten til å nyte inntrykkene før vi brått blir minnet om at det er en vei ned også. Det gjelder virkelig å styre skøytene riktig i bratta, med is, snø, stein og løs grus. Og ned kommer vi, med en god blanding av stolthet, hodepine, kvalme og trøtte tryner. Så er det å spise, hvile og komme seg fort nedover til tykkere luft.

Takk til alle for at vi kom til toppen :)

Reidun og Ståle. 

14.01.15- 14 av 15 på Toppen - GRATULERER

Pål ringte onsdag kveld og kunne fortelle at mellom kl. 13:50 og 14:10 lokal tid sto 14 av 15 Hvitserkere på toppen av Aconcagua. Emilie hadde en litt slitsom start på dagen, og valgte å snu i bakken før Independencia - et klokt valg. En kjempebragd og knallbra innsats av alle. Toppstøtet fikk en romantisk vri da Tor Henrik lånte satelittelefonen og ringte hjem til kjæresten fra toppen og fridde! Han fikk JA! Vi gratulerer alle, og nå er det bare å glede seg til noen late og svært velfortjente dager i Mendoza.

13.01.15 - camp før toppen

Ekspedisjonsleder Pål ringte fra Camp Guanacos og kunne fortelle om god form hos alle og at det er meldt godt vær de neste dagene. Gruppen går videre til Camp Colera (5970 moh) i ettermiddag for toppstøt derfra imorgen tidlig kl. 04:30 lokal tid.

Pål hilser til Haavard som hadde bursdag den 7. januar. Du er savnet på fjellet!

12.01.15 - krysser fingrene for godt vær

Gruppen er i Camp Guanacos, og planen er å gå opp til Camp Colera imorgen for toppstøt den 14. januar. Været er meldt helt greit noen dager nå, så vi satser på best mulige forhold.

Alle er i god form, og vi gleder oss!

10.01.15 - snart klar for toppstøt

Nå ser værmeldingene slik ut at vi flytte til camp Guanacos i morgen, søn 11. 1 dag før planen. 13 januar ser ut til å være vår beste sjanse så vi kjører hardt!! Alle er super klare og hilser masse hjem. Kryss fingre og tær for oss!!

Pål

09.01.15 - tent with a view

Panorama utsikten som slår mot oss når vi våkner og lukker opp teltet er majestetisk. Frokost gjør alle godt etter en natt når ikke alle har sovet like godt. Vi merker høydn og blir andpustne av enkle gjøremål. Alle var dog fit for fight for akklimatiseringstur i finværet. 300 høydemetre ble tilbakelagt på 2 timer. Tilbake i camp 1 var det tapaslunsj med skinke, pølse, ost og kjeks. Frem til middag, avslapping og solslikking som resulterte i flere røde nesetipper. Til middag slo turlederene til med jegergryte m/tørket kjøtt og potetmos. Livet i campen er godt.

Reidun hilser til sin søster som har bursdag 09.01.

Forfatterene, Emilie og Kathrine hilser til familie venner og gode kollegaer.

08.01.15 - Flyttedag til camp 1

Farvel til luksuriøse forhold i BC, og 800 nye høydemeter står foran oss. Ekstreme vindkast velter utedoen og telt i BC denne dagen. Dagens helter, turlederene Alex og Pål får boltret fast telt og lagt ned andre for å unngå knekte stenger og flygende teltduker i grusstormen. 2 timer forsinket legger vi i vei. På rekordtid forserer vi monsterbakken og ekspedisjonslivet i camp 1 kan begynne, noe som betyr:

5 L væske om dagen
Utallige dobesøk
Dry-tech middager erstatter tre-retters i BC.
For de fleste, en første gangs opplevelse; plukke opp sin gen bæsj i medbrakte hundeposer.
Telttid, fra 20:00 - 08:00.

Men andre ord; vi har det helt fantastisk og en vakrere teltplass og solnedgang er det vanskelig å forestille seg.

07.01.15 - hviledag

Kviledag, sjølv om alle føler seg sterke både i kropp og sinn, set me stor pris på kviledagen.

Det går i klesvask, kortspel, lesing og læxing. Alex fekk og med seg ein gjeng på yoga. Seinare i dag skal me på legebesøk, trur ikkje nokon gruar seg ti det.

Pål hadde ein liten brifing etter lunsj om turen videre. Eg kjenner alvoret er i gang, er kunn sju dager til toppstøtet.

Må og slenge på at dette må vera den mest fantastiske gjengen eg har vore på tur med. Her er ei herleg blanding av alle personligheiter!

Jarle

06.01.15 - hellige tre kongers dag

Idag har me feira tre kongers dag med ein bæredag. Frå Plaza Argentina, 4200moh til camp1 på 5000moh.

Personlegt utstyr og fellesutstyr, tilsammans ca 23kg i sekken til kvar. Fram til dei siste to hundre meterne gjekk det over all forventning.

200 meter rett opp i laus grus, eit steg opp og eit halvt tilbake i tynn luft var hardt for dei fleste. Alle kom seg opp, og me var bra stolte av oss sjølve. Dronninga viste og fram ei ny side i dag med sterk vind og hagl.

Jarle

05.01.15 - klar for bæredag

Vi er i Basecamp, og alle er i god form. Mye tid brukes på viktige gjøremål som å puste og drikke. Idag har vi gått opp til 4500 moh, og virkelig fått igang akklimatiseringen. Vi har også fått en forsmak på morgendagens bæredag til Camp 1, som ligger på 5000 moh. Det blir tungt, men vi tar det stille og rolig, og med den vakre snøkledde toppen av Aconcagua som ruver over oss er en god påminnelse om at alt slitet er verdt det.

På vegne av hele gjengen hilser Petter til alle kjente, og spesielt til Iver og Torhild som fyller år mens pappa er på tur.

03.01.15 - På vei innover mot basecamp

Nyttårsaften ble det rapportert om vind på 120  km/t på toppen av fjellet, men vi har opplevd fjellet fra sin beste side. Vi underholder hverandre, bader i fjellvann, og vi har det bra.

Alle hilser! :

01.01.15 - klar for fjelltur

Så er pakkedagen i Penitentes snart over. Alt utstyret er pakket og klart, og det kribler i bena for å komme igang! Nå skal vi nyte siste middag og seng på hotell før vi begynner teltilivet. Gleder oss masse og hilser hjem!

31.12.14 - nyttårsfeiring

Så forlater vi vakre Mendoza og setter kursene mot nye høyder! Folk er klare og spente på å komme seg av gårde og det kribler i bena til de fleste. Nå venter et par pakkedager i Penintentes og en god nyttårsmiddag før vi begynner hva alle venter på, gåingen!

Vi ønsker alle våre kjære hjemme et riktig godt nyttår! Vi skal feire med Malbec og biff. Gleder oss!!

29.12.14 - Ankommet mendoza

Reisen til Argentina og Mendoza er lang, men etter mange timer på fly kom vi endelig frem. Vi rakk en kjapp sightseeing i Buenos Aires med en fantastisk god lunsj før vi nådde byen og stedet som er kjent for sin gode Malbec. I dag, 29.12 har vi vekslet dollar til den lokale valutaen pesos og fått oss tillatelse til å komme inn i nasjonalparken på Aconcagua. Det går med en del tid, men ellers har det gått smertefritt.
Nå regner vi med at vi gjør unna turens hagl-skur og tordenvær, før vi gjør oss klare for kveldens og turens velkomstmiddag! Gleder oss. Alle hilser hjem.

Alex og Pål

27.11.14 - Avreise