Til toppen av Europa!

Sist oppdatert: 27.08.2015 09:55

Vi reiser tilbake til det fantastiske Kaukasusområdet, med høye spisse tinder, flotte breer og ikke minst, Europas høyeste fjell - Elbrus på 5642 m.oh. Følg oss på ferden når Elisabeth, Odd Ingve, Renate, Karina, Anne-Lise, Svend Are, Anne, Tor Martin, Stein Roar, Kjell, Petter, Anna, Jorunn, Per Egil og turleder Thor Elvebakk skal bevege seg opp den snødekte flanken mot toppen! Vi oppdaterer dagboken så ofte som mulig!

28.06.15 - rapport fra toppstøtet

Toppstøtet. Endelig var natten og dagen kommet. Etter mange dager med akklimatisering, mye vanndrikking, pusting og gå sakte aksjon skulle vi nå endelig få testet formen mot den høyeste toppen i Europa. Værmeldingen var sjekket, utstyret kontrollert og formen var lovende. Her var det bare å sette alle kluter til! Klokken 02:30 var det vekking i de mørklagte kontainerne. De tjukkeste klærne var lagt frem på forhånd, og selv om natten ikke bød på mye søvn var spenningen til og ta og føle på.

I mørket ble hodelyktene satt på og tent, og etterhvert dukket vi opp i matkontaineren for litt frokost. Matlysten var nok ikke den helt store, til det var alvoret for stort. Beltebilen var bestilt klokken 04:00, og den kom på slaget, durende inn på plassen. Stegjern og sele på, isøks på sekken og snacks i lommene...det var bare og laste på bakpå planet og sette seg ned. Det å sitte bakpå beltebilen i motorduren med dunjakke, slalombriller og tykke votter på, og samtidig vite at nå er vi igang med alvoret, kjenne at det går oppover og oppover bakkene, det blir brattere og brattere gjør at fokuset på det som venter synker inn.

Det er nervøst og spennende på en gang. Heldigvis var det mildt ute. Det snødde, var litt vind og sikten var ikke mye å skryte av foreløpig, men ved Pashtukhov Rocks på 4750 m.oh. klokken 04:30 ramlet vi av alle mann og grupperte oss inn på en lang, lang rekke. Det var allerede lyst så hodelyktene var det bare å pakke ned i sekken igjen. Etter dobesøk og litt justering av klær var vi klare for å sette igang med motbakken. Sakte men sikkert sirklet vi oss oppover. Det føyket bra rundt oss og vi så ikke så mye, så det var bare å krumme nakken og følge ryggen til personen foran.

Skritt for skritt, puste, puste. Kjell justerte på selen sin for n'te gang, Stein Roar, Grønlandsfareren var på hjemmebane i snøværet, Per Egil var på søndagstur og Odd Ingve viste tommel opp. Alt bra så langt. Etter i overkant av en times gåing passerte vi 5000 meters grensen. Anna kvittet seg med litt bagasje, Petter strøk en varm hånd på ryggen og Anna fortsatte ufortrødent videre. Man kommer langt på viljen og litt omsorg. Den lange traversen som tar oss fra østryggen og inn mot sadelen er lang og bratt, men heldigvis var det ingen sikt så det var umulig å se hvor bratt det faktisk var.

Svend Are og Tor Martin, vanligvis pratesalige nordlendinger, sparte på snakketøyet og konsentrerte seg om ren oksygen. Bak fulgte Elisabeth og Jorunn som med konsentrert blikk hadde fullt fokus. Christian gikk med henda i lomma, Anne gikk krumbøyd og savnet nok kaffen og røyken men hang fortsatt med. Anne Lise, Karina og Renate aka. Champagnepikene (med faktisk champagne i sekken) tråkket seg sakte men sikkert oppover med seige skritt og enset ikke så mye annet. Etterhvert måtte desverre Anne kaste inn håndkle. Med 1000 meters blikket litt ute av fokus og en smule ustø i gangen var det helt greit å snu akkurat der. På ca. 5200 moh. tok hun turen ned med en av våre russiske guider. Stor innsats!

Litt før klokken 09:30 etter noe som føltes som en evighet var vi endelig fremme i sadelen på 5400 moh. En litt lengre hvilepause gjorde godt, og her halvveis lå og satt folk og prøvde å få i seg litt næring. Selv de enkleste ting blir vanskelig i denne høyden, og bare det å hente noe ut fra sekken krever litt innsats. Været var ikke noe bedre, det var fortsatt dårlig sikt, det snødde og det blåste bra. Avgjørelsen om å fortsette eller snu kom opp, det var allerede flere grupper som hadde snudd akkurat her rett før oss. Etter en liten diskusjon endte det med at det å snu slik været var nå, var det riktige. Anna som hadde nedlagt en heroisk innsats stoppet uansett her og tok med seg en av våre andre russiske guider ned igjen. Sterk innsats!

Det å bevege seg i store høyder krever også litt flaks i tillegg til dyktighet. Ikke før vi hadde tatt avgjørelsen lettet skylaget litt på seg, det ble litt blått i alt det hvite og vi kunne kjenne solen begynne å varme litt. Vi bestemte oss for og fortsette. Klokken var 09:50. Den siste bakken fra sadelen og opp er tung. Tung og bratt. Veldig tung dersom det også ligger mye snø, som det nå gjorde. Pusten til Elisabeth ga gjenlyd fra bakken, Kjell justerte litt på selen sin igjen og Renate og Karina så mer ute som de stod stille enn beveget seg fremover. Det tok sin tid å komme seg over kanten, men en etter en krøp de over og seg ned på bakken. De siste kreftene var snart brukt opp. Klokken var nå blitt 12:20, men været hadde lettet betraktelig. Det var sikt, sikt langt utover Kaukasus, det var mere blått enn hvitt, og solen hadde trengt igjennom. Fantastisk! Vi la igjen sekkene våre og tuslet mer eller mindre for egen maskin bort den relativt flate etappen mot toppunktet. Den siste kneiken opp mot toppen ga Per Egil litt gass og var førstemann opp. Så fulgte vi på, en etter en. Renate sist, arm i arm med Ismael og klokken 12:45 var vi alle samlet på toppen av Elbrus, det høyeste fjellet i Europa. Sterk prestasjon og en enestående innsats av samtlige. I tillegg var vi den eneste gruppen på toppen den dagen. En kort fotosession med spretting av den lille flasken og så var det bare å legge veien tilbake igjen.

Tau på enkelte ned igjen, godt å ha litt sikkerhet når beina og hodet ikke ikke er helt på lag og kroppen er sliten. Hele dagen hadde vært mild, men nå var det varmt! Godt for enkelte å nå kunne se den veien vi hadde tatt opp, for andre var det greit å ikke ha sett det. Vel nede igjen litt mat før hver og en ramlet inn i soveposen, noen uten å ta av seg klærne. En strabasiøs ferd var over, krefter var blitt brukt og viljen hadde vært sterk. Nå skal vi suge på karamellen og feire vår jobb nede i sivilisasjonen igjen, vi gleder oss stort! Takk for oss fra Elbrus, turen avsluttes som den begynte, med god stemning og godt humør, det tok hele veien til topps!

26.06.15 - TIL TOPPS!

Thor ringte på vei ned og fortalte at tolv av fjorten (+ Thor og hjelpeguide Christian) sto på toppen av Europas høyeste fjell klokken 12.45 lokal tid. Det hadde vært forholdsvis dårlig vær da de startet, med snøføyk, vind og lite sikt, og alle sleit tungt i nysnøen. Anne valgte å gi seg i traversen på 5200 moh og dro tilbake. Resten fortsatte opp til Sadelen på 5400 moh., og her kastet også Anna inn håndkleet. De andre vurderte å snu, men så klarnet det plutselig opp og de bestemte seg for å gjøre et forsøk - som altså gikk bra! De er nå på vei ned igjen, og har lovet en nærmere rapport når de har funnet roen.

Vi gratulerer alle sammen med utrolig bra innsats!

25.06.15 - klar for toppstøt!

Kort dagbok i dag. Hviledag hvor vi har tatt en liten gåtur, gått igjennom alt av utstyr og lagt frem det som trengs, for i natt skjer det! Værmeldingene er lovende og dermed skjer toppstøtet skjer i natt! Kl. 03 blir det vekking, så frokost før vi blir hentet med beltebilen kl. 04. Klokken 04:30 regner vi med å være igang med den tyngste etappen av de alle, den som forhåpentligvis skal ta oss til topps på Elbrus, Europas høyeste fjell! Det er en spent gjeng som nå prøver å få timene til å gå!

24.06.15 - påskevær og solkrem

Den siste akklimatiseringsturen og den siste store testen. Dagens mål var Pashtukhov Rocks som ligger på rundt 4800 moh. Etter en god frokost og påfyll av vannflasker var vi klare for dagens marsj. Været var strålende, det reneste påskevær med sol og blå himmel. I tillegg viste gradestokken 18 plussgrader, ganske uvant her på 4000 meters høyde.

Solkrem påsmurt i tykke lag og lettelse i antrekk skjedde ikke mange meterne etter vi startet. Sakte men sikkert i et rolig tempo gikk det oppover motbakkene. På 4500 moh tok vi på oss stegjernene for og øve litt, og ikke før var de kommet på før været skiftet brått. Skyene trakk inn og sikten forsvant. Dernest begynte det å buldre og brake på himmelen, så da var det bare å vende den solbrente nesen tilbake til leiren.
Vi fikk uansett en fin tur!

Vel nede hadde igjen Zulya disket opp med deilig mat, så vi koser oss stort. Litt hodepine og murring etter en tung dag, som seg hør og bør men ingenting som ikke en hviledag i morgen vil fikse. Kvelden ble avsluttet av de med lakenskrekk med yatzy i lys av hodelykten.

23.06.15 - innsjekk containerne!

Vi forlot Cheget etter frokost med alt av utstyr og mat for å være selvbergende de neste dagene. Det er ganske mye som fraktes opp på fjellet, og via to gondolbaner, en stolheis og tilslutt en beltebil fikk vi alt opp til våre containere, som ligger på ca. 3900 moh. Med vår egen private kokk Zulya lider vi ingen nød. Hun disker opp med de lekreste retter og maten her er mye bedre enn på hotellet. Etter å ha fått innlosjert oss på 4 manns rom tok vi resten av ettermiddagen fri.

Vi nøt en fantastisk kveldstime hvor vi for første gang fikk se selve toppen av Elbrus. Samtidig var det helt vindstille og utsikten over Kaukasus mens sola gikk ned var formidabel. Nå venter soveposen på oss!

22.06.15 - opp på selve Elbrus

Endelig var dagen kommet for å bevege oss på snø! Og endelig skulle vi faktisk opp på selve Elbrus. Den siste av de ordentlige akklimatiseringsdagene tok oss gjennom to gondolbaner rett opp på 3500 m.oh.

Og vips var vi på vinterføre. Sola stod og varmet på himmelen men innimellom kom skyene i veien og ga et minne om at vi er høyt på fjellet og her skifter været fort! Dagens mål var Diesel Hut som ligger på 4050 m.oh. På veien passerte vi både snøscootere, beltebiler og folk på ski, en selsom opplevelse der vi snirkler oss opp med små skritt mens pusten går for full maskin. Humøret er fortsatt på topp og når man får en fantastisk utsikt over Kaukasusfjellene og i tillegg får leke litt i snøen med isøks blir det mye morro. Når hele gruppen også klarte seg bra i høyden er forventningene store.

I morgen forlater vi vårt komfortable hotell her i Cheget og flytter opp på fjellet for de neste dagene. Nå blir det både trangere og mer spartanske forhold i kontainere fram til vi er nede igjen lørdag eller søndag. Fokuset blir nå nemlig rettet mot arbeidsoppgavene som forhåpentligvis skal ta oss til toppen av Elbrus i slutten av uka. Spenningen har begynt å stige, vi nærmer oss og det gleder vi oss til!

21.06.15 - lunsj på 3200 moh.

Rolig start på dagen med Dr. Alban på fullt volum til frokost i hotellets restaurant. Det viser seg at russerne er glad i høy musikk til alle døgnets tider, finfin oppladning med 90-tallhits før dagens akklimatiseringstur! Dagens etappe gikk ifra hotellet opp mot Mt Cheget. Vi stoppet på 3200 moh da det videre ligger endel snø samt at grensekontrollen (vi er helt på grensen til Georgia) gjør det vanskelig å gå noe særlig høyere for tiden.

Sakte og rolig tempo oppover, tidvis bratte partier. Nydelig utsikt utover dalen med grønt og frodig terreng, og høye tinder på alle kanter. Vi nyter akklimatiseringsturene våre! Værmessig startet vi i shorts og t-skjorte, men underveis opplevde vi både regn, hagl og tordnevær. Sjarmen med å være på tur mener noen, kaldt og guffent mener andre.

Lunsjen ble inntatt på 3200 moh, innpakket i Goretex og varierende vær som nevnt ovenfor, før vi returnerte nedover igjen. Pitstop innom ei fjellhytte, kan melde om at det også var disco der! Veien ned videre gikk til fots for Odd Ingve og Anne, mens resten av gjengen satt seg på stolheiser ned for å spare knær og krefter. Enkelte var noe skeptiske og engstelige for den høytsvevende turen ned, det var på ingen måte moderne stolheiser. Hva sikkerhet og vedlikehold angår er det nok et godt stykke fra norsk standard. Samtlige kom seg ned igjen til dalen, lykkelige over å ikke ha falt ned i rhododendrolyngen eller hengende fast i noen trær.

Vel fortjent tok gutta seg et grillspyd med tilbehør på stamkneipa, og trolig ble ølet også testet. God stemning under middagen og kortspill på skyhøyt nivå utover kvelden (Idiot) Vi koser oss på tur og alle er i fin form! Høyderekord for flere, og i morgen får vi prøve oss i reell høyde på over 4000 moh

Hilsen Renate.

20.06.15 - nye høyder

Dagens høydetur gikk opp til observatoriet som ligger på ca. 3000 meters høyde, en liten oppjustering fra gårsdagen med andre ord. Som i går måtte vi også i dag tåle det meste av vær. Det har vært litt ustabilt de få dagene vi har vært her, men det legger absolutt ingen demper på humøret. Praten går og latteren sitter løst, spesielt hos glamourjentene. Etter turen har vi samlet oss på kafeen før vi deretter har spilt kort og yatzy på hotellet etter middagen.

19.06.15 - første akklimatiseringstur

Etter en god natts søvn i våre russiske senger var vi klare for å bevege oss litt igjen. Det ble en lang reisedag i går, så godt å få igang beina igjen. Dagens første tur gikk ned til Elbrus by og videre opp og inn Irik dalen. Blant geiter, kyr og hester var det riktig så idyllisk der vi beveget oss gjennom blomsterenger og kubærsj. Værmessig fikk vi også oppleve det meste, alt fra stekende sol til regn, torden og noen skikkelige vindkast. Høylydt latter fra gruppen vitner om godt humør, noe som vil komme godt med når vi nærmer oss de store høyder. I dag stoppet vi på 2400 moh, i morgen skal vi enda høyere.

Lunsjen ble fortært i flott natur etter 3 timers vandring, men for noen ble det også en etter lunsj - før middags måltid på vår lokale stamkafe. Odd Ingve tok feil av ketchup og chilisaus og fikk litt ekstra futt i pommes frites skålen sin. Andre tester ut de lokale ølmerkene og prøver å få til uttalen i samme slengen, og så langt har ihvertfall Tor Martin knekt den koden med god hjelp fra Svend Are sin oppdaterte ordbok. Etter dagens middag (nr. 2 for enkelte), ble kvelden avsluttet med kortspill og yatzy, akkompagnert av litt lavmælt diskomusikk. Vi har det aldeles fint her i Kaukasus, formen er god og humøret på topp!