20.04 - 20.05 Team Robert og Lars Petter på ski over Grønland

Sist oppdatert: 21.06.2017 15:55

20. April starter Wenche, Rune, Svein, Stine, Kjersti, Axel og Rolf sammen med guidene Robert og Lars Petter på den 600 km lange turen over Grønland med ski og pulk. Dette er dagboken som følger gruppen over isen.

Nysgjerrig på hva turen krever? Les mer HER:

16.05.2017 - Dag 26 - siste dagbokinlegg

Været slo om i løpet av natten slik at våknet til et himmelrike. Vi var omgitt av isbreer, fjord og fjell. Vår frokostblanding denne dagen ble erstattet av restemat - kjeks og knekkebrød med brunost, pølser og mye kaffe. Utstyret vårt ble lagt til tørk, og vi benyttet ventetiden før helikoptertransport til en topptur på ski uten pulk. Helikopteret kom litt tidligere enn avtalt - skal si det ble fart i pakkingen. 

Vi ble møtt i Tasilaq av Lars som ordnet med transport av utstyr og deltagere til huset vi nå bor i. Lars møtte oss med et stort smil, en flaske champagne og en kasse øl. 

Kvelden ble feiret sammen med gjengen til guide Alex som også nådde målet dagen før oss. Vi fikk endelig servert mat vi måtte bruke kniv og gaffel på.

I morgen blir det tid til litt mere avslapning og utforskning av lokalsamfunn.

Vi som deltagere har fått bryne oss på alt det Grønlandsisen kan by på av utfordringer - whiteout, sette opp telt i storm, gå på ski i liten storm, "metertykke" kladder under skiene, temperaturer fra +12 til minus 29, gjennomfrosne skisko, gå på kompasskurs i all slags vær, tørrmat i 25 dager. I morgen blir den enkel feiring av 17. mai for oss.

Axel og Svein

15.05.2017 -  Dag 25

Gratulerer med 50 årsdagen Svein!

Vi var ikke før kommet ut av soveposene for Robert og Lars Petter "banket" på teltet. De sang bursdagssang og hadde med seg "iskake" pyntet med flagg og pynt.

Vi hadde som vanlig avgang kl. 08:00. Ganske tidlig denne dagen ble det bestemt at vi skulle gå til målet var nådd. Kl. 12:57 nådde vi "Punkt 40" som regnes for fullført krysning. Skiføre var utfordrende denne dagen. Vi opplevde varierende føre i 12 varmegrader. Vi gikk stort sett hele dagen i whiteout. Lunsj og middag ble spist underveis denne dagen. Svein servert gele pyntet med seigmenn og flagg til dessert.

Kl. 23:30 denne dagen nådde vi fast grunn under føttene etter 15 1/2 time på ski denne dagen -  Godt å få annen grunn under føttene etter 25 dager på isen. Vi etablerte camp og satt opp vaktliste for natten da Lars Petter oppdaget timegamle isbjørnspor like i nærheten av campen. Robert gjennomgikk rutinene for gevær og varsling hvis isbjørnen skulle returnere. Gjennom natten ble det vekslet på å være isbjørnvakt. 

Svein 

14.05.2017 - Fjell! Land i sikte!

Det er Svein som først ser det. Robert har lovet bort øl til førstemann. Alle har brukt dagen på å skue etter noe svart i horisonten og endelig er det her.

De siste dagene har bydd på skareføre. Det betyr god glid. Dessverre har det seg slik at skareføre spiser feller til frokost. Og det har spist grådig! Ikke mye friksjon igjen å hente. Heldigvis ligger vi nå kun 16km fra det som heter Point 40 og regnes som en fullverdig Grønlandskryssing.  Etter det får vi endelig brukt de oransje akebrettene vi har dratt med oss. Her er det 1000 høydemeter vi skal ned på en dag! Nå venter vi på forholdsrapport fra kontoret om hvilken rute vi tar ned fra platået. I morgen er det Svein sin store dag. Han blir 50 år og det skal feires her på isen! . Det blir tidlig opp i morgen for å lage snøkake og pynte den med flagg og godteri.

De neste dagene blir spennende! Bursdag, ferdig med kryssingen og endelig noe annet enn snø og himmel å se på!

LP

13.05.2017 - en morgen i teltet

Ring,ring,ring.

Klokken er 06:00 og jeg ligger godt nedi en lun sovepose med glidelåsen helt opp i nesetippen.

Er det jeg som har fyringsvakt i dag? Eller kan jeg snooze 30min ekstra? Konkluderer meg fram til et negativt svar. Vurderer om jeg kan ta meg de 5min ekstra før jeg står opp. Kaster et blikk på sidemannen som har rett til å sove lenge, men nå vekkes fordi jeg ikke skrur av klokken. Synes synd på han, men tenker at dette går begge veier og lukker øynene igjen for ny runde med snoozing.  

3 snoozer senere, og jeg har mannet meg opp til å zippe opp soveposen.  Venter likevel noen sekunder i håp om et mirakel, men innser at det ikke vil skje. Forventer en kaldfront som skal slå mot meg og gi meg frysninger helt ned i lilletåen. Positivt overraskelse. Solen har stått på duken en god time og gitt en komfortabel temperatur i teltet. Stikker hånda ned i soveposen på fisketur etter sokker, hansker og skosåler som har ligget til tørk gjennom natten. Finner alt bortsett fra en linersokk. Nytt søk og nå finner jeg den helt nede under høyre knehasen.

Kjenner et annet behov melder seg og foretar et nytt systematisk søk i soveposen etter tisseflasken.

Glidelåsen til soveposen er fortsatt bare halvveis nede og hviler i hoftehøyde. Manner meg på nytt opp. Har tenkt, har visualisert og skal nå gjennomføre. Zipper de siste 30 cm jeg trenger for å tildels snu meg rundt, og kunne åle meg i retningen brenneren. Innser at visualiseringen ikke tok høyde for teltveggen mellom inner- og ytterteltet. Mentalt nederlag. Må gjøre en skikkelig diagonalstrek med en hånd og et kne i bakken for å rekke fram til glidelåsen over meg. Eksponerer kroppen, og slipper alt for mye kald luft ned i posen. Dobbelt nederlag. Resten går etter planen. Vrir på bensinpumpen, ser bensinen renne, lukker ventilen igjen. Fyrstikker ligger på fast sted, får fyr på første forsøk og ser flammen fra brenneren vokse. Forvarming; CHECK.

Som en snegle i et sneglehus er jeg lynrask tilbake i posen. Ikke fordi det er så kaldt, men fordi soveposen alltid er hakket varmere. Selv om jeg vil, så tør jeg ikke å zippe glidelåsen igjen. Da kommer vi aldri avsted, og det må vi. Ser munnen til sidemannen bevege seg og innser at sov i ro øreproppene fortsatt pirker på hjernebarken. Drar dem ut av ørene og  svarer med et svakt "god morgen" i håp om at det var det sidemannen sa. Legger posen så godt rundt meg som mulig uten å bruke glidelåsen.

Vet forvarmingen snart er ferdig og legger en ny slagplan. Visualisering og gjennomføring.  Vri på bensinventilen, litt for stor flamme, satser på at den krymper, satser også på og slippe å pumpe, løfter kjelen med ferdig smeltet snø på brenneren og tilbake i sneglehuset. Varmt og trygt. Ser opp og forstår at det ikke er lenge til frosten som har dannet seg i taket på grunn av den fuktige luften vi puster gjennom natten begynner å dryppe ned i ansiktet, og på mitt hellige sneglehus. Tenker at nok er nok, og gjør det jeg burde gjort for lenge siden. Ny fisketur i posen. Nå etter skallbuksene som skal ligge i fotenden. Den ligger heldigvis fortsatt rundt anklene og jeg kan dra buksen rett opp. Bukseseler på. Som en sel på land kaver jeg meg rundt i posen på jakt etter mellomlagsjakken. Ikke fast plass.

Første dråpe fra nattens kondens treffer symbolsk rett foran meg på soveposen. Ser vannet trenge inn i min hellige sovepose og hater livet. Nei, ikke egentlig bare akkurat der. Uansett hvor vondt det var å se den dråpen så trengte jeg et realt spark i rumpa. Gjør et raskt overflate søk i posen og tømmer den for resterende ting. Krabber ut og over i fotenden hvor jeg begynner å lukke arctic beddingen. Nå kan det regne så mye kondens som det bare vill. Sneglehuset er sikret. Innser at det fortsatt drypper på meg og begynner letingen etter teltkosten. Finner den ikke og tar ungkarstørkingen med jakkeermet. Ser misunnelig bort på teltkompisen som fortsatt ligger i en varm sovepose. I kjøkkengropa finner jeg dunskoene. Etter alt for mye kondens og søl fra smeltingen er de ikke like varme som ved innkjøp, men tanken på hvor deilig de en gang var, varmer også. Sitter på enden av arctic beddingen med beina ned i kjøkkengropa. Herfra er alt innen rekkevidde uten å måtte løfte rumpen. KISS = Keep it simple stupid. Ønsker å ta på dunjakken, men det drypper fortsatt fra taket.  Drømmer tilbake til tidligere når det var skikkelig kaldt, men tanken legger jeg like fort vekk igjen. Mye heller behagelig temperatur og litt kondens, enn å hakke tenner og måtte stå opp 44 min tidligere for å tine gjennomfrosne termoser.

Til tross for dryppende kondens tenker jeg kortsiktig og tar på dunjakken. Herlig! En ting er å kjenne seg komfortabel, men å kjenne overskudd av varme er bare ren luksus og verdsettes til de grader.

Matboksen åpnes opp og nedi puttes 25g smør, den ferdige frokostblanding, og termosvann på øyemål. Lokk på. Vet veldig godt at det ikke er som Real Turmat og derfor ikke trenger å godgjøre seg, men kan jeg utsette frokosten 3 minutter så går jeg for det. Venter jeg for lenge blir den kald og er da umulig å få ned. Spork'en er klar til bruk i venstre brystlomme. Må bare få det unnagjort. Begynner å spise og prøver samtidig å telle ned hvor mange ganger til jeg må gjøre dette før vi er på østkysten. Prøver å drikke frokostblanding for fortere å ferdiggjøre prosessen. Synes synd på meg selv. Innser hvor tåpelig jeg er som klager over noe så lite når jeg befinner meg på denne unike destinasjonen og gjør det mange bare kunne drømme om. Stirrer likevel ned i matboksen og skulle ønske den var like tom som blikket mitt. 4 sporks til, og prøver deretter å drikke restene. Finito. Vant kampen i dag også. Stolt.

Sidemannen peker på kjelen som det ryker av. Mitt ansvar og likevel klarer jeg ikke følge med. Finner en tom termos. En hånd på termosen og en på kjelen. Angrer på at jeg fylte kjelen helt full. Tung og vanskelig å helle av. Samtidig er stresset med at alt skal skje før vi har enda mer unødvendig kondens i taket. Vipper kjelen. Det vanskelige er alltid å vite hvor vannet renner over kanten på kjelen. Burde vært åpenbart, men det er like spennende hver gang, denne gangen har jeg flaks og treffer perfekt i termosåpningen. Jackpot! Heller vann for harde livet, men termosen blir jo aldri full. Blir litt for ivrig og rekker ikke ta kjelen vekk før det 98 grader varme vannet fyller hele termosen og renner over. Treffer ikke fingrene, men vannet følger termosflasken helt til bunnen og det neste på vannets vei er mine dunsko. Heller overflatevannet tilbake i kjelen og skrur på termoslokket. One down and four to go.

Grubler over om jeg skal gidde å pusse tennene. Er jo på tur. Ekspedisjonsmat er ikke akkurat det kostholdet tannlegen anbefaler. Jeg velger likevel den lettvinte løsningen.

Gjør klar matboksen til lunsj. Real Turmat, 25g smør, en håndfull tørket kjøtt, og to biter brunost. Skal til å ta på lokket, men sniker inn en ekstra bit med brunost først. Skulle ønske jeg kunne spise dette til frokost istedenfor havregrynet. Kommer på at jeg allerede spiser real turmat for 160kr hver dag og at det bør være nok. Lokk på og ned i sekken.

Neste termos fylles. Two down and three to go. Fikk ikke vann på dunskoene denne gang. Stas. Har fortsatt forholdsvis god tid før vår egen deadline på å forlate teltet kl 07:45. Velger derfor ikke å ta på skoene enda. De ser litt kalde og stive ut. Åpner kaffekopptermosen og finner en frossen tepose fra i går kveld. Alltid kjipt å dra dem løs. Vet aldri når de ryker og hele koppen er full av teblader. Denne gangen går det fint. 

I posen med dagsrasjoner ligger valget mellom solbærtoddy og kakao. Vanskelig valg å ta så tidlig på morgenen. Solbærtoddyen har større markedsverdi og sparer derfor den. Ut av posen kommer også  dagens snackrasjon, kaloribomben bixit havrekjeks, rittersport, sjokoladekjeks, og favoritten nøtter og gummigodteri. Selv på dag 23 er det en fryd å se all snacksen som skal og må fortæres gjennom dagen. Bare gå, spise, gå, spise, gå, og så gå, og spise litt mer. Herlig.  

Ennå en termos fylles. Three down and two to go. Rant litt over, men traff ikke noe. Krabber halvveis inn i innerteltet på jakt etter skalljakken som ligger i fotenden av min telthalvdel. Prøver å unngå at  dunskoene med potensiell snø kommer inn og strekker meg derfor helt ut. Tenker at dette egentlig er bra for kroppen og at jeg burde begynne med yoga. Får samtidig tak i pulkselen og kamerabagen som også ligger i den enden. Skalljakken er stor, stiv, og tung. Kanskje det minst behagelige klesplagg jeg har i hele garderoben min. Samtidig det mest funksjonelle plagget. Skulle jeg noen gang bli ridder ville den være min rustning. Står imot alt du slenger på den av naturens krefter. Bare synd den må være så tung og stiv. Tar den på. Klipser på pulkselen og kamerabagen som to ekstra belter.

Det ryker av kjelen en gang til. Four down and one to go.  Knirkefri vannhelling. Begynner å få taket på dette her. Forsåvidt på tide.

Skallbukse, skalljakke: Check. Hvitserk buffen og lue sover jeg med så det har jeg ikke tatt av på flere dager. Skal til å ta på skoene, men kommer på at jeg kan dra ut tiden med å pusse tenner. Bruker mer krefter på å klemme ut frossen tannkrem enn hva jeg vil bruke på å dra pulk hele mitt liv. Får ut en liten klump og pusser i vei for harde livet. Nå blir tannlegen fornøyd. 

Pakker pakkposene med alt mitt personlig utstyr som ligger i teltet. Må på ny utstyrsjakt etter venstre innerhanske. Kaster rundt på alt og vrenger en pakkpose før jeg finner den inni acrtic beddingen. Alltid der det ligger. Hansker og votter klar på innerlomma. Enda en positiv overraskelse da skoene ikke er så kalde som fryktet. Knyter ikke skolissene.  Bare drar opp gamasjene.

Five down and zero to go. Endelig ferdig med vannsmeltingen. Siste termos gikk forholdsvis fint. Skrur av bensinventilen. Har alt for mye vann til overs, men ikke noe mer å fylle opp. Prøver å shotte nalgeneflasker, men klarer maks 2,5dl om gangen. Ingen storkar der gitt. Har lyst å helle ut vannet, men kan ikke få meg til å begå en slik ekspedisjonssynd. Fortsetter derfor å drikke vann for harde livet. Fyller opp igjen nalgeneflasken og pusher resten av vannet på teltkompisen. Bedding klar, pakkposer klar, snack klar, drikke klar. Klar for å zippe opp teltdøren og stige ut i en ny dag på innlandsisen.

Til tross for alle disse rutinemessige tingene som må overvinnes hver dag er det her vi ønsker å være. Ekspedisjonslivet er en underlig tilværelse.

11. - 12. 05 2017 - endelig vindstille 

De sidste par dage har vi haft der bedste føre hidtil på turen. Efter en lang periode med vind og relativt varme temperaturer, er det nu blevet koldt og vindstille. Vi går på et fint skarelag, og pulkene føles lettere end nogensinde (Det er de for såvidt også). Vi går 9 økter hver dag, ca. 10 1/2 time i selen. Vi begynder at kunne se enden på dette eventyr. Men vi godt er klar over, at vi er langt oppe isen endnu, og får vi fx en halv meter nysne, kan den distance som vi har planlagt at bruge 4 dage på at gå, let tage 7 dage. Derfor har vi også nok mad og brændstof til overs, så vi kan klare os i sådanne tilfælde. Men vejrmeldingen lover godt de næste dage, så vi gør, som vi har gjort hidtil, vi tager det en dag af gangen.

I dag har vi gået en del i White out. Der er som at gå i et glas mælk, man kan som forreste person ikke se, hvad der er op og ned, og må bare stole på kompasset. Det har givet anledning til en del sjove oplevelser i dag, Speciels Axel og Svein holdt på at gå i cirkler, da det var aller værst ;-) Vi bytter nemlig på at gå foran, så alle tager sin tørn, og får oplevelsen af, at gå det første spor, og føle sig alene på vidderne. Sulten er også helt oppe og ringe nu. Folk spiser let en hel pose Chips e som forret, før vi kaster os over middagen! Mon vi i det hele taget har tabt et eneste gram, når vi kommer af isen? 

10.05.2017 - Nedoverbakke 

Vi ble jaget ut av teltet av guidene kl. 08.20, til mye vind ca 16 m/s, white out og skikkelig snøføyke. Været ble bare verre og verre utover dagen og til slutt måtte vi slå leir, lage doble levegger, og sikre alt utstyr. Vi har kommet ned ca. 100 høydemeter etter top ice "summit" og har også startet på den siste 10 dagers matrasjonen med ekstra store porsjoner. 

Axel vil takke søster for hyggelig brev med gåter og Undeberger. Nå går det i gåter til lunsj og middag. Han hilser til Nina og Emilie hjemme også, og gleder seg til å treffe dere igjen, og håper dere har det bra.

Svein vil takke for hyggelig hilsen fra familien.

Rolf hilser til hele familien at alt er bra. En spesiell hilsen til datteren Chanelle som har bursdag og blir tenåring. Han ble også veldig glad for det fine brevet fra sin kjære Lotta!

08.05.2017 - vinden i ryggen

Vinden har endelig lagt sig, vi havde faktisk helt glemt, hvordan det var at gå uden skibriller og ansigtsmaske. Men de sidste par dage har vi kunne nyde omgivelserne, at sidde på pulken uden at få sne pisket i ansigtet, og ikke mindst, at kunne få på toilet/do udenad få underbukserne fulde af sne. Vi har se seneste to dage gået 9 økter, det er én mere, end hvad vi had gjort hidtil. Timerne foran pulken bliver altså flere og  vi jobber 10 1/2 time inkl. pauser. Igår spiste vi middag ude, selvom folk var trætte, gravede Lars Petter og Axel alligevel en fin sofa i sneen

I dag var en stor dag! Vi kom nemlig endelig til Summit! Nu er det slut med højdemeter, yes! Vi valgte at gå 10 økter med rygvind, hvilket vist er første gang vi har det. Nu er vejret slået om, der er lovet storm i nat, så vi har bygget dobbelt læmur af snø, og er klar til en rusketur! Hilsner fra alle!

06.05.2017 - Endelig litt bedre vær

Så fik vi endelig lidt vind i sejlene, eller faktisk det modsatte! For første gang længe, kunne vi bevæge os fremover isen ude alt for meget vind i ansigtet! Det var intet andet end himmelsk at slippe for at kæmpe mod vinden, og når nu hovedguiden havde planlagt 9 økter, var det jo egentlig meget god timing! Der var store smil på læberne hele vejen, selvom 9 økter trækker tænder ud også. Imorgen er der spået vindstille og sol, så vi glæder os til endnu en dag foran pulkenene.

Til aften er der blevet tørret sovepose i solen, da alt blev lidt fugtigt i går, og så har vi holdt lidt aftenkos med medbragte gåder pr brev hjemmefra, ostebord, og lidt whiskey! Nu er det på tide at komme i posen, for i morgen står endnu 9 økter på menuen, og holde vi tempoet, er vi på summit om to dage.. der fra går det vare nedover... sådan da!

05.05.2017 - Vind og vær II

Dagen startet som den forrige sluttet, mye vind, white out, og en vanvittig snøføyke, men himmelen var blå. På grunn av dette så startet skigåingen kl. 12.00 i dag, vi rakk 7 økter, og 20,1 km. Det startet med ekstrem motvind, snøføyke som smeltet på kropp og utstyr, og det gjorde ikke saken noe bedre. Etter 5 økter, avtok vinden, føyka forsvant, og det ble en fin avslutning på en slitsom dag. Vi er ved godt mot, og ser fram til en fortsatt fin tur. Vi sitter nå å koker vann for morgendagen, og til middagen i kveld. Men koser oss samtidig med spekemat, ost og knekkebrød.

04.05.2017 - Vind og vær 

De to siste dagene har vært harde. I går gikk vi 2 og en halv økt før vi måtte slå camp. I dag våknet vi med håp om at vinden skulle løye og prøvde oss. Først utsatte vi start med 1t. Når vi først fikk gått kom vi kun 6km på 3 økter og valget var derfor lett om å sette spaden i snøen for å bygge lemuren og opprette camp. Dette betyr masse tid i teltet og vi får gjort alt småting som ellers blir utsatt på en vanlig dag. Da mener jeg reparasjoner, vedlikehold av føtter, tørking, dårlige vitser, dagbøker og hvile av sure lår. For vi vet at når vinden senker seg så smeller det i gang med minimum 3km timen og 9økter. Til tross for vind er vi gira og motivert for innsatsen som følger de kommende dagene

03.05.2017 - DYE!

DYE !!

Den lille prikken i horisonten har gradvis blitt større og større. Enkelte vil nok si at den aldri ble større, andre mente bestemt at den nå kun var noen hundre meter fra oss. Radarstasjonen spiller et skikkelig puss med hode og tålmodigheten. Motvinden har kommet for å bli og gjør det ikke enklere med framgangen. Gleden ligger i at etter DYE endrer vi litt kurs så istedenfor å få vinden inn kl 12 vil den nå komme kl 2.

Vel inne i DYE er det ingen vind, men det gamle bygget fungerer som en stor fryser og det er full pakke med lue, votter og dunjakke. Vi går på oppdagelsesferd i det forlate bygget og skriver oss inn i "hytteboken". Oppe i radarkuppelen får Roberto og jeg endelig overrasket gjestene med en skikkelig pølsefest. Rolf har snakket om pølser i lompe helt siden vi møtte den andre Hvitserk gruppen og abstinensene etter noe annet enn tørrmat blir endelig oppfylt. Om jeg er mest glad for å spise "ferskt" kjøtt eller lette på pulkvekten klarer jeg ikke bestemme meg om, men når Kragerø Axel smeller en Kragerø Cognac i glassflaske på bordet (tja, vi satt på gulvet) smeller stemmingen i taket.  Kan trygt si at taket over en mange million radar er ganske høyt!

01.05.2017 - DYE i sikte

Vi kan se DYE!

Som en liten prikk i horisonten er måler vårt! Ubeskrivelig deilig å kunne gå rett mot et langsiktig punkt.

De siste dagene har kompassnålen fått litt for mye av spriten den ellers bader i. Den danser runddans og gjør kursen vår på 146 til en slalomløype.

Ellers har vi de siste dagene gått med vinden rett i fleisen. Kjipt, men samtidig deilig å få renset ut all den solkremen fra innsiden av nesen.

29.04.2017 - Bursdag på isen

Så er der nok engang nyt fra isen. I dag er det den glade guide Robert, der har fået æren af at skrive, mest af alt fordi jeg i dag fylder 33 somre, og vil beskrive, hvordan det er at fylde år på indlandsisen.

Jeg blev vækket af Lars Petter 07.15, jeg havde kogevagt, men havde ikke hørt vækkeuret. Jeg fil et gratulerer med dagen, du må ud af posen nu, klokken er mange :) Vi havde minus 27 i nat, og vel minus 18 her til morgen, så jeg havde ikke vældig lyst til at sidde i forteltet og koge vand :)

Udenfor blæste det ca. 10 m/s og det var sne i luften. Men alligevel sang gruppen fødselsdagssang for mig, hurra for deg, tror jeg den hedder, det var hyggeligt.

Da vi gik havde vi vinden i fjæset fra start og sneen havde bygget sig op i store skavler, så det var ganske tungt at brøyte spor. Alle gik med skibriller og ansigtsmaske. Ret før lunsj, den tar vi efter økt nummer fire, så vi en teltlejr ganske tæt på. Først ville vi gå forbi dem, vi havde egentlig ikke lyst til at møde andre! Men gruppen derinde vinkede noget ivrigt, og da vi så, at der stod 5 røde telte magen til vor egne, var vi ikke tvivl om, at det var Team Alex og Marie, en anden Hvitserk-gruppe, som startede to dage før os. Vi gik ind til lejren og blev mødt men glade ansigter, og sørme også duften af kogte pølser. Hvad mere kan man ønske sig på sin fødselsdag inde på indlandsisen, end at falde over en teltlejr, der serverer varme pølser ret ved lunsjtid! Og selvfølgelig var der lompe og ketchup til!

Vi nåede 3 økter til, før folk var godt trætte, så vi valgte at slå lejr. Vinden havde været tiltagende, og godt som teltene stod, blæste det 16-17 m/s, så det var godt at komme i teltet. I morgen går vi en halv dag på 4 økter. Vi har alle brug hvile, og Lars og jeg har inviteret til kaffemik (Grønlandsk for når man mødes til kaffe), hvor jeg skal servere 9 kæmpe kanelsnurre min søde kæreste har bagt, og så skal vi have ægte filterkaffe til! Det blir godt!

Skulle hilse fra alle rundt om i teltene!

28.04.2017 - Damenes tale 

Hallois fra dameteltet i dag. Dag åtte er unnagjort med 22 km tilbakelagt på 8,5 økter. Vi har campet på 1730moh, i strålende sol og vindstille, men rimelig kaldt!!! Vi skal være så ærlige å innrømme at disse åtte dagene har vært rimelig slitsomme, med 80 kilos pulkene på slep(I nysnø!!) Egentlig mener vi å si at vi er helt gående og har kjent på tvilen, men med en så fantastisk gjeng på tur, er det alltid en med smilet på lur. Som når Axel titter frem på morgenen, uansett vær og roper HALLO og Rolf med sine friske ben. Så er det gutta krutt med ostehøvelen (som vi blir så glade for å få låne til brunostkosen vår) Svein den glade og Rune den gode. Sist, men ikke minst er det våre eminente guider Robert og LP, her har vi bare godord å si, til og med når LP setter opp tempo og Robert blir satt ut av mine ( Stine) tårer;).

Stine hilser hjem til familie og venner. Takk for fine brev og bilder. Bildet av mor brakte frem både tårer og latter. KA ;lykke til med innflytting- æ gler mæ! Stor klem fra kulden

Kjersti sier tusen takk for alle hyggelige hilsninger jeg fikk med på veien. En stor god klem til Oda, Øystein, Magnus og Gunstein, for god musikk, gode råd, hjelp med utstyr og pakking og all støtte underveis i treningen. Og god klem og gratulerer med dagen i dag Norunn, og tusen takk for alle tilbakelagte treningstimer du tolmoding var med meg på både med dekk og pulk.

Wenche sender varme tanker til familie og venner hjemme, det føles uendelig godt å vite dere følger oss når vi går lange dager på isen. Spesiell stor klem til Elly og William, dere er 'med meg' hvert steg på veien :), så uendelig glad i dere! Jeg går med et kjempe-lag, fantastiske personer som alle støtter og hjelper hverandre.

Wenche, Kjersti & Stine

27. APRIL 2017 - SOLSKINN OG SJOKOLADE 

HOT HOT HOT! Og da snakker jeg ikke om Tabascoen vi bruker til å sprite opp realturmaten,  jeg snakker om verdens største solspeil som vi nå krysser (ikke vondt ment Rjukan). Solen går rett ned i isen og blir reflektert opp i alt som er blottet for bekledningen. Høres kanskje ut som et luksusproblem, men har du måtte smøre innsiden av nesen med solkrem før?

Elles har vi fått vår egen stafettpinne på laget. Jeg skulle nå gjerne tatt en pinne for landet, men denne her inneholder barnesykdommer. Håper bare ikke den følger de olympiske reglene så den må innom alle på laget for å få krysse mållinjen. Har selv aldri vært noe stor fan av friidrett så satser på å få lurt meg unna. Missil Wenche har ytet sitt og nå er det Disco Rune sin tur som bærer den for laget. Kan forresten se ut som om det er  moder Kjersti som står klar i overgangsfeltet. Det vil tiden vise.

De siste dagene har vi gått 20km. Det høres kanskje ikke så mye ut om du referer til nytråkket løyper med langrennski, påskeføre, Swix magebeltet, Bjørn Dæhlie klær og strak kurs mot Dr. Holms afterski. Derimot er 20km en respektabel distanse når man har en hyssing rundt livet festet til to oransje akebrett hvor det sitter hver sin elefant. I teorien skal elefanten bli ca en kilo lettere for hver dag, men noen ganger er det langt mellom teori og praksis.

Selv har jeg nå lært at om jeg plasserer meg nærme Moder Kjersti eller Optimist Stine i pausene får jeg ekstra snacks. Er oppi 300g sjokolade om dagen. Ikke verst.

Med en hver ekspedisjon og spesielt Grønlandskryssing blir det mye tid i eget hode og en jakt etter hvorfor gjør man dette her? Alle har sin egen agenda og nå som jeg får så mye mat må mitt mål være å gå opp i kg istedenfor ned. Det må da være det optimale suksess kjennetegnet med alle ekspedisjoner. Eller?

LP

26.april - ENDELIG LITT SKIKKELIG VÆR

Da er det teltlaget Rolf og Axel, som har fått i oppgave å skrive dagens dagbok.
Vi la oss til stille og pent vær, og våknet opp til kuling og snøføyke, deilig endelig fikk vi det vi har betalt for. Dagen startet som vanlig med vannkoking og påkledning av deilig halvfuktig tøy. Frokost ble fortært, før presis avreise 09.00, Rune og Svein hjalp oss å pakke teltet, og vi hjalp de, dumt å miste ett telt ute på isen. Tross vær og vind, så hadde vi en fantastisk dag, været ble bedre og bedre. Mye sol. Vi hadde 8 økter av 50 min. I dag, og vi kom 21,7 km. 

Vil også si at vi har nok de beste guidene i Robert og Lars Petter, omsorgsfulle og kunnskapsrike gutter, som å gjøre dette med en gjeng halvgamle mennesker. Underveis i dag så vi 2 andre grupper som er på vei til delmålet, DYE 2, regner med å treffe de der. Nå har alle hatt rundene med å gå først med kompass. Når vi nå sitter her å skriver, så viser gradestokken -10, og det blir nok kaldere. 

Benytter anledningen til å gratulere broderen med noen og femti i går. Mens jeg har skrevet her nå, så har Finnmarkingen (Rolf) vært ute 5 ganger og pratet på inn og utpust, så finner dere skrivefeil, legger jeg skylda på han. Kl.20.29 og vi er på vei i seng.

Axel & Rolf
Team Roberto & LP

25.april - Whiteout

Så blev det tid til endnu en opdatering her fra den grønlandske indlandsis. I går havde vi den tvivlsomme fornøjelse af, at gå i White out, 12-16 m/s og slud. Det var bestemt ikke specielt morsomt, og når fellerne så kladder i tillæg, må man grave dybt for at finde motivationen frem. Men det kan denne samling af fine folk i sådan en grad, at det er en ren fornøjelse at få lov at være guide for dem.

I dag stod vi op til sol og vindstille. Sneen havde bygget sig op i halvanden meter højensnefaner mellem teltene, men læmurene, vi i går byggede af sne, havde tjent sit formål, og teltene stod flot side om side. Det er fantastisk, at man sådan bare kan bygge en mur af sne, og trygt ligge og sove i op mod 20 m/s. Da vi måtte stoppe før i går, var folk ekstra udhvilet, og solen gjorde at humøret steg en ekstra grad! 7 økter blev det til i dag og 19 km tilbagelagt. Vi mærker godt, at det går opover og bene er ømme efter en dag foran pulken!

Rolf valgte i dag at præsentere turens første overraskelse. Da hans mor fra Alta i dag fylder 88 år, delte han ud af en flaske Hot N' Sweet. Den faldt i god jord, og alle takkede ja til et glas mere, hvilket resulterede i, at de fleste telte her til aften står ganske skævt :)

I morgen øger vi til 8 økter, og målet er at komme os over 20 km i morgen og fremover. Vi ligger fint med i planen, og håber på at nå DYE II på dag 11.

Her til aften spiste vi middag ude. Vi fik gravet en go siddeplads i sneen, og snakke gik lystigt mens solen gik ned under horisonten. Livet er godt!

 

Hilsner fra Robert, Lars, Kjersti, Wenche, Rolf, Axel, Svein, Rune og Stine

24. april 2017 - Dag fire

Nå har vi vært på tur i fire dager. Allerede i løpet av disse få dagene har vi opplevd mye vær. Hadde to helt supre dager opp brefallet. Moder natur lager virkelig et flott is-landskap! Vakkert å bukte seg oppover en slik majestetisk trace. Første dagen var det rene påskeføret og flere av oss måtte kaste jakka. Gøy å gå med brodder. Det sitter som spiker mot blåisen. Robert savnet sine og lette lenge etter dem i Kangerlussuaq før ferden vår startet, men ingen kunne hjelpe. I dag kunne Rolf melde at han var i besittelse av to par og lurte på hvem som savnet sine... Nå har vi lagt lagt broddene i pulken og har kommet inn på selve innlandsisen. Nå er det ski for alle penga. Hel-felle-gjengen og halv-felle-gjengen argumenterer med hvem som har gjort det smarteste valget...

I dag skulle jeg (Rune), Kjersti og Wenche gå først hver vår økt og stå for retning med kurs 147 grader rett mot DYE II. Været ble dårligere og hadde jeg fortsatt med min kurs ville jeg nok tatt med hele gruppa tilbake til start. Klokelig tok Robert over, men sikten og værforholdene gjorde at Kjersti og Wenche må vente til en annen dag... Som vanlig på Grønland har vi sterk vind, men av alle ting har vi i dag også fått regn. Dårlig kombo.

Etter fjerde økt bestemte guidene at vi skulle slå leir. Leveggen måtte settes opp før teltene kunne rigges til. Vi fikk det til selv om det tok litt tid. Heldigvis husket Robert å redde pulkene våre før de ble snødd ned.

Vi har fått besøk av guidene hver dag. Det er veldig hyggelig. I dag kom Lars Petter innom for en prat om dagen og hvordan vi har det. Vi har det bra! Men det er en tung periode vi er inne i, med mye stigning og tunge pulker. Vi hjelper hverandre i gruppa og fordeler litt vekt oss imellom. Vi er jo ett team som skal over sammen. Vi er en fin gjeng på tur!

I går hadde vi besøk av Stine. Hyggelig det også! Hun var innom for å låne ostehøvel og kanskje hun også trengte litt avveksling fra jente-teltet det praten går livlig og konstant.

Da Lars Petter var innom fikk vi den hyggelige muligheten til å skrive innlegg til Hvitserk-bloggen vår. Det gjør vi nå, trygt inne i teltene våre mens det blåse friskt og teltet blafrer. Vi bruker anledningen til å hilse hjem til familiene våre. Både når vi er ute og går og når vi ligger og slapper av i teltet, så tenker vi på dere og føler oss heldige.

Hilsen telt-buddiesene
Svein og Rune

24.04.2017 - PANNEkakeland

Platået er nådd og i praksis betyr det at teltstenger teipes, etapperutinene på 50 min gange og 10 min pause innarbeides, kompassgradene endres til å treffe DYE II, og toalettbygging går på rundgang. Rutinelivet er i gang! 

Våknet til litt vind, men ellers OK temperatur. Vanskelig å måle vindstyrke med fingrene, så prøver å innføre en ny vindskala. Den er mer basert på hva som blåser bort i løpet av dagen. Her er det så klart store muligheter for mørketall og modifisering av skalaen gjennom innarbeiding av rutiner og flaks/uflaks. Dagens styrke var ihvertfall 1/4 Bixit- og - Rittersportemballasje. Altså to svartelistede personer som må fortsette turen med minus på karmabanken. IKKJE BRA!
Kragerø Axel var farlig nærme å donere dunjakken til vindguden, men slapp unna med en advarsel. Ellers er han sterk og stabil så det gir ingen grunn til at han ville kvitte seg med vekten av jakken.

Dameteltet med mor Kjersti i midten gir gledelig fra seg dadler og sjokolade da dagsrasjonene enn så lenge er litt for store for dem. Dette er så klart til min store fornøyelse (de har ikke skjønt at verdien øker for hver dag og jeg kan selge det i retur om noen uker ;) )

Første dagen med navigering og kompasskurs. Etter at Robert relativt smooth lurte oss rundt smeltevannselven (bresprekk) fikk Kragerø Axel og Disco Svein prøve seg i front. Dette gikk så klart veldig bra. I camp var det dessverre lite musikk fra discobula til Svein og Rune så kanskje ble Svein sliten av å gå først? Nææ, neppe. Han er maskin!
Gjorde uansett ikke noe med en tidlig kveld.

LP

22.04.2017 - Godt i gang

Det er en rar følelse å arbeide så lenge mot et langsiktig mål for at brått en dag så skjer det. Når vi møttes på Kastrup var det egentlig bare tull med flybillettene da jeg tror vi med sommerfuglene i magen lett kunne fløyet hele veien til Grønland og hjem igjen. Når vi landet på denne store øyen, som er større enn man tror, var det rett i gang med pakkingen. På forhånd hadde Axel, Kjersti. Svein, Rune, Roberto og jeg pakket all mat og fellesutstyer i IKEA esker som var sendt med cargo. Alle fikk to esker hver med mat. 34kg med mat per person. På en 27 dagers tur høres det litt vel mye ut, men vi er jo her for å kose oss. Eskene er derfor fulle av sjokolade, kjeks, spekemat, godteri, dadler, chips og enda mer sjokolade.

21.4 kl 14 satt vi i bussen (8hjulstrekker av store dimensjoner som er laget for å kunne kjøre der Teslaen sier stopp) den kjørte oss til Point 660 hvor eventyret startet og det møtte oss med nydelige forhold. Det vil si masse snø! Brefallet ser ut som en skikkelig krapp sjø som har frosset til is på sekundet. Her stilte laget sterkt og spesielt bautaen Axel (fra Kragerø) som er vant til sjølivet viste masse muskler og overskudd. Stine er vokst opp litt lenger inn i landet, og hun var ikke like vant med alle bølgeneformasjonene. Men hun gikk på! På halvfeller til helfeller ble hun rene Speedy Gonzales! Brefallet er kanskje den største hinderløypen som eksisterer. Full av ulike problemer som må løses med teknikk, dekktreningsmusklene og en stor dose lagarbeid. Og her stiller laget sterkt! Robert (hovedguide) var kodeknekkeren vår og vandret først på leting etter den veien med minst flaskehalser. Som danske skal man tro at snø, ski og brefall er fremmedord, men etter 2 år i Sirius (ikke Harry Potter Sirius Svart, men gjør et Wikipedia søk) er han helt rå. Etter noen år i midten av København har han også god erfaring med flaskehalser!
Vår alles mor, vossingen Kjersti, tar seg godt av oss og kom nettopp innom i teltet for å ønske oss god natt! Stas

Vi er nå på dag 2 - 22.04 og er ferdig med brefallet på en rykende fart. Det har vært tungt, men det er også det vi har forberedt oss på. Til og med eksmilitær Rolf måtte ta i et tak. Ryktene sier at han nylig kom opp i tredje divisjon i den svensk tennisserien, og bruker Grønlandskryssingen som trening for å rykke opp til andre. Ingeniøren vår Wenche ga alt og fikk litt problmer med matlysten, men nå er smilet tilbake og matlysten på vei opp igjen. Bortsett fra denne hendelsen er hun jo bare helt rå og oppmuntrende for alle oss andre, med masse historier fra når hun har bodd i Dubai, Oman og Jan Mayen. I naboteltet ligger Svein og Rune. Der ble det nettopp invitert på disco, for de har funnet fram en spilleliste med navn Chill (laget av Sveins datter) og spiller full guffe på høyttaleren deres. Her går det i mye Eminem og diverse band og artister undertegnede aldri har hørt om. Det er vel heller ingen overraskelse at til disco hører det med en liten shot, eller fler. Svein og Rune stiller så klart med det også! Og jeg er bare LP (assistentguide, hjelpeguide,plan b, pakkesel) og er vel egentlig bare med fordi jeg hver eneste dag får lov å spise 200g sjokolade, masse kjeks, godteri, tidenes dyreste fastfood (realturmat), choritzopølser, mer godterdi, sabla masse kakao og solbærtoddy. Altså kan man si at livet er veldig godt her til fjells/brees!

Dagboken kan inneholde antydning til faktafeil, omskrivinger, romantisering av enkelthendelser i ren Avalanche Ernie stil.

20.04.2017 - Klare til start

Dere trodde gjengen til Alex og Maria var blide, sjekk denne familien her!


Dagen når drømmen blir realitet og århundredsferden starter. Melder om kanonvær og enda høyere kanonstemning!